Skjult boligproblem koster milliarder
Titusenvis av norske boliger rammes hvert år av vannskader knyttet til gamle rør. Det kan bli dyrt, viser nye tall.
Gamle og slitte rør førte til mer enn 36.000 vannskader i private hjem i fjor, ifølge Frende Forsikring. Bare disse skadene kostet 1,9 milliarder kroner.
Totalt har slitasje og gamle rør vært årsaken til mer enn 164.000 vannskader de siste fem årene, med en samlet regning på over 8,5 milliarder kroner, ifølge tall fra vannskadestatistikken til Finans Norge som Frende viser til.
– Det er svimlende høye tall. I fjor var det mer enn 36.000 slike saker bare i private hjem og de kostet 1,9 milliarder alene, sier fagsjef i Frende Forsikring, Lill Cecilie Bjørndal Klementsen i en pressemelding.
Les også: Taket kan bli den dyreste «småskaden» du overser
Halvparten av vannskadene skyldes slitasje og alder
Ifølge Frende regnes rør over 30 år som «gamle rør» i denne skadekategorien. Selskapet opplyser også at slitasje og alder sto for 50 prosent av alle vannskader i fjor, og viser til at bransjen regner 30 til 60 år som teknisk levetid for vannrør.
Frende anbefaler boligeiere å få rørene sjekket når de nærmer seg 30 år, og peker på at både selve røret, koblinger og tilknyttet utstyr som varmtvannsberedere kan være utsatt.
Ved brudd i vannrør i vegg bør hele strekket vurderes byttet hvis rørene er slitne og det er fare for nye brudd, ifølge forsikringsselskapet.
Mange tenker ikke på rørene før skaden skjer
Interesseorganisasjonen Huseierne er mer nøkterne i sine vurderinger, men peker på at problemet ofte får utvikle seg fordi det er lite synlig i hverdagen.
– Hovedutfordringen med rør og ledninger er jo at man kanskje ikke tenker så mye på dem, så lenge det ikke er hull i dem, sier Anders Leisner i Huseierne til ABC Nyheter.
Han understreker at informasjon om rørenes tilstand ofte finnes når man kjøper bolig.
– Det er som regel informasjon å hente i tilstandsrapporten om dette, forklarer han.
Samtidig viser en Norstat-undersøkelse gjort for Frende at 44 prosent svarer at de har opplevd vannlekkasje eller vannskade hjemme.
De vanligste hendelsene i undersøkelsen er lekkasje over tid, skader etter nedbør, vannskade fra oppvaskmaskin, tilbakeslag fra rør, håndverkerfeil, frostskade, vann fra varmtvannsbereder og vannskade etter flom.
Frost kan gjøre problemet enda større
Kulde kan dessuten gjøre gamle og sårbare rørsystemer enda mer utsatt.
Rundt 3.000 nordmenn rammes av frostskader på vannrør hvert år, og forsikringsbransjen utbetaler godt over 200 millioner kroner årlig i erstatninger.
I ekstra kalde vintre kan tallene skyte i været: Vinteren 2022/2023 ble det registrert om lag 3.300 slike skader, med erstatninger på nesten 430 millioner kroner.
Sintef peker på tre typiske risikofaktorer
Seniorrådgiver Bjørn-Roar Krog i Sintef har tidligere forklart ovenfor ABC Nyheter at frostsprengning skjer fordi vann utvider seg med rundt ti prosent når det fryser. Bruddet oppstår ofte i et svakt punkt, gjerne i koblinger, ikke nødvendigvis i selve røret.
Han pekte også på tre typiske risikofaktorer: rør i yttervegg, kalde rom som loft og kjellere, og lokale kuldepunkter ved ventiler eller vinduer.
Krog understreket også at materialvalg spiller inn.
– Metallrør er mer sårbare enn plastrør. Plast har litt mer fleksibilitet, forklarte han til ABC Nyheter.
Han viste også til at eldre boliger, ofte med kobberrør, generelt er mer utsatt enn nyere løsninger med plastrør eller rør-i-rør.
Les også: Slik unngår du nabokrangel og erstatning ved overvann
Færre vannskader i 2025 – men risikoen er fortsatt høy
Ferske tall fra Finans Norge viser samtidig at de samlede vannskadeerstatningene i 2025 ble redusert til rundt 4,0 milliarder kroner. Organisasjonen peker på at lite frost og mindre nedbør på senhøsten bidro til færre vannskader enn året før.
SINTEF forklarer at frostsprengning ofte skyldes kuldegrader i kombinasjon med uheldig plassering av vannrør, for eksempel i kryperom, kalde loft, nær kuldebroer og steder med kald trekk. Forskningsmiljøet skriver at eldre, dårlig isolerte bygg med kobberrør er mer utsatt enn nyere bygg med plastrør.
For boligeiere betyr det at risikoen ikke bare handler om alder, men også om hvor rørene ligger, hvordan boligen er bygget og om anlegget blir fulgt opp før skaden skjer.