Norge planlegger for bensin-krise

Slovenia ble denne uken det første EU-landet til å innføre rasjonering på bensin, i kjølvannet av krisen i midtøsten. 

Der får privatbilister kjøpe maks 50 liter drivstoff om dagen, mens bedrifter og bønder får 200 liter. Tiltaket er innført etter uro i energimarkedet og problemer knyttet til forsyning og såkalt «drivstoffturisme» fra naboland.

I Storbritannia er tonen også blitt mer alvorlig. Regjeringen har varslet krisemøter om hvordan man skal unngå nytt rush til bensinstasjonene, og viser til erfaringene fra 2021, da frykt og hamstring førte til at pumpene gikk tomme flere steder.

I Australia meldes det samtidig om omfattende lokale problemer. Hundrevis av bensinstasjoner har gått tomme for én eller flere drivstofftyper, men energiministeren der har understreket at rasjonering fortsatt er langt unna.

Les også: Erklærer nasjonal energikrise på Fillipinene. 

Regjeringen: Ingen problemer nå

Kan Norge havne i samme situasjon?

Statssekretær for næringsministeren, Ragnhild Sjoner Syrstad, forteller at myndighetene planlegger for alvorlige scenarier. 

– Situasjonen i Midtøsten er usikker, og oljemarkedet står overfor alvorlige utfordringer. Det viktigste bidraget Norge kan gi i dagens situasjon, er å opprettholde vår høye oljeproduksjon, uttaler Syrstad til ABC Nyheter.

Samtidig avviser hun at Norge står i en knapphetssituasjon nå:

– Det er ingen forsyningsutfordringer til Norge per nå. Dersom situasjonen endrer seg, får vi rask oversikt gjennom vår løpende dialog med Rådet for drivstoffberedskap.

Les også: Eksplosjon ved gigantraffineri i Texas

Vil prioritere kritiske brukere

Nærings- og fiskeridepartementet opplyser overfor ABC Nyheter at departementet arbeider med en prioriteringsordning for drivstofforsyning fra drivstoffstasjoner.

Målet er å sikre kritiske brukere drivstoff ved alvorlige knapphetssituasjoner. Departementet understreker samtidig at ordningen er ment for hendelser «helt øverst i krisespekteret».

Hvis det oppstår alvorlig knapphet på drivstoff, vil staten trolig først bestemme hvilke grupper som skal prioriteres, i stedet for å innføre lik rasjonering for alle bilister.

Les også: «Trojanske ansatte» infiltrerer norge

FFI: Drivstoffsvikt kan få raske og alvorlige følger

Det er også i tråd med hovedfunnene i den ferske FFI-rapporten Nasjonal forsyningssikkerhet i krise og krig, som er laget på oppdrag fra nettopp Nærings- og fiskeridepartementet. 

Rapporten fra FFI slår fast at Norge er avhengig av importert diesel, marin gassolje og flydrivstoff, og at landet bare har ett raffineri. I krig kan gapet mellom tilgjengelige fredstidsvolumer og behovene bli stort.

Rapporten advarer samtidig om at svikt i drivstofforsyningen i krig vil få «raskt» og «svært alvorlige» konsekvenser, fordi drivstoff er avgjørende både for Forsvarets operative evne, for allierte styrker og for flere kritiske samfunnsfunksjoner. 

Den trekker også fram at utviklingen mot «just-in-time»-logistikk og økt sentralisering har redusert beredskapsmarginene.

Det gjør Norge mer sårbart enn mange kanskje tror.

Les også: Varsler sabotasje av norsk olje

Norge er ikke selvforsynt med drivstoff

Et av paradoksene rapporten ikke er alene om å peke på, er at Norge er en stor oljeprodusent, men likevel ikke fullt ut selvforsynt med alle drivstofftypene samfunnet trenger i en krise. 

I tillegg viser rapporten til at dagens lagerregime i hovedsak tilsvarer 20 dagers innenlands forbruk for lagringspliktige produkter, og at Norge ikke har samme krav til 90 dagers beredskapslager som nettoimportører i IEA.
Det gjør at land som Sverige og Finland har større beredskapslagre av drivstoff enn Norge.

Kan bli aktuelt – men trolig ikke som første grep

Frykter norske pumpepriser opp mot 40 kroner

nyheter

Forskningsinstituttet peker også på at den mest alvorlige situasjonen vil være krig eller andre store samtidige forstyrrelser, der både import, distribusjon, strømforsyning og digital infrastruktur kan bli rammet samtidig.

Da kan økt militært og sivilt behov, kombinert med hamstring og logistikkbrudd, skape akutt mangel. Rapporten beskriver at prioriteringsmekanismer, rekvisisjon og kvoteordninger da kan bli nødvendige for å sikre samfunnskritiske funksjoner og minimumsforsyning til befolkningen.

Regjeringen sier at rasjonering ikke er aktuelt nå, men bygger allerede et system for å bestemme hvem som skal få tilgang først dersom situasjonen blir alvorlig nok. 

Ved alvorlig knapphet er det mer sannsynlig at myndighetene først prioriterer drivstoff til nødetater, beredskap, transport og andre samfunnskritiske funksjoner.

Og hvis den dagen kommer, står ikke privatbilisten først i køen.