Logg inn

Penger

Du trenger ikke kjøpe én eneste aksje for å investere i aksjemarkedet

Skal du velge enkeltaksjer, aksjefond eller rentefond? Alternativene har ulik risiko, og ett kan passe spesielt godt for nybegynnere. Her er forskjellene du bør kjenne til.

Bilde av en smilende mann i svart jakke, ute i en høstkledd park, forran et stort beige bygg.
Du trenger ikke begynne med enkeltaksjer for å komme i gang med sparingen. Forbrukerøkonom Espen Ø. Rølla forteller hvodan du kommer i gang og hva de forskjellige investeringsformene kan bety for sparingen din.
Cecilie Aasland Journalist
Publisert

Når du skal investere, er det ikke bare hvor mye du sparer som betyr noe. Hvor du plasserer pengene, er minst like viktig.

Men hva er egentlig forskjellen på å invitere i aksjer og fond, og hva bør du velge?

Forbrukerøkonom Espen Østvold Rølla forklarer hvilke alternativer du har, og hva som kan passe for deg som er nybegynner.

Investering fra A til Å

Denne artikkelen er en del av ABC Nyheters serie «Investering fra A til Å», der vi guider deg gjennom det viktigste du bør vite om fond og investering – fra de første sparepengene til du skal ta dem ut.

Les de andre sakene i serien også:

Tre valg – aksjer, aksjefond og rentefond

De tre investeringsformene er enkeltaksjer, aksjefond og rentefond. Skal du investere, trenger du altså ikke å begynne med enkeltaksjer.

De tre gir deg muligheten til å investere pengene med forskjellig risiko, noe som gjør dem passende til forskjellige livssituasjoner.

Aksjer, aksjefond eller rentefond?

1. Rentefond – du investerer i lån

Med et rentefond investerer du i lån og risikoen er fra lav til moderat, men også her kan du tape penger. 

Fondet låner ut penger til for eksempel stater og bedrifter og du får avkastning fra renter og endringer i verdien på lånene.

Fordi det finnes flere forskjellige rentefond, blant annet pengemarkedsfond, obligasjonsfond og høyrentefond, varierer risikoen og muligheten for avkastning etter hvem fondene investerer pengene i.

Risikoen er ofte lavere enn i aksjefond, men også her kan du tape penger.

2. Aksjefond – du eier litt av mange selskaper

Her kjøper du en andel i et fond som investerer i mange selskaper. Banken, eller selskapet du investerer gjennom, investerer pengene dine for deg.

Risikoen av det du investerer spres på mange selskaper samtidig og du slipper å velge aksjer selv.

Dette er et valg som passer til langsiktig sparing.

3. Enkeltaksjer – du eier en del av et selskap

Med enkeltaksjer kjøper du aksjer i forskjellige selskap (for eksempel Equinor). Går selskapet bra, kan aksjene stige i verdi. Går det dårlig, kan du tape penger.

  • Generelt innebærer høyere risiko mulighet for høyere avkastning, men også større fare for tap.

– Jo høyere risiko du tar, desto større kan både gevinsten og tapet bli, sier Rølla og kommer med en forenklet forklaring på risikoen ved de tre:

Rølla mener et rentefond kan passe deg som vil investere med lavere risiko, da det ofte har lavere risiko enn et aksjefond. 

Et aksjefond vil gi mer risiko, og passer derfor best for deg som skal spare i flere år. Det passer også om du ikke vil velge hvilke selskaper du skal investere i selv, men overlate det til noen andre. 

Enkeltaksjer er et alternativ for deg som er interessert i aksjemarkedet og som vil velge selskaper selv. Her kan du tjene mye, men også tape mye, så dette er et valg for deg som tåler høy risiko.

Les også: Slik kan du få 1000–2000 kroner mer å rutte med hver måned

Dette er risikoen

For å illustrere eksemplene tar Rølla oss tilbake i tid:

Rentefond: I 2022 falt en bred global obligasjonsindeks rundt 11 prosent. Da ville 100.000 kroner blitt til omtrent 89.000 kroner. 

Aksjefond: Under finanskrisen i 2008 falt verdensindeksen MSCI World rundt 40 prosent i løpet av året. 100.000 kroner ville blitt til omtrent 60.000 kroner. 

Enkeltaksjer: Tapet avhenger helt av selskapet. En aksje som faller 80 prosent, gjør 100.000 kroner til 20.000 kroner. Enkeltselskaper kan også gå konkurs.

På bildet under gir Rølla ABC Nyheter tre eksempler på hvordan forskjellen kan se ut hvis tre personer investerer 100 000 kroner hver:

Dette er illustrerende eksempler laget av Rølla. Det finnes ikke grenser for hvor mye man kan tape, og en enkeltaksje kan i verste fall bli verdiløs. Også aksjefond og rentefond kan falle mer enn eksemplene viser.

Han minner om at dette er historiske eksempler. Ingen kan vite hvor mye investeringene vil falle i neste krise.

Dette bør avgjøre hvordan du investerer

Før du investerer, anbefaler Rølla at du har en buffer på plass.

I tillegg mener han at særlig to hensyn bør avgjøre hvilken investeringsform du velger:

  1. Når trenger du pengene? Skal du bruke pengene snart, bør du være forsiktig med aksjer og fond som svinger mye.

  2. Hvilken risiko tåler du? Hvis du blir stresset av at sparepengene faller i verdi, bør du ta mindre risiko.

Når du har vurdert disse spørsmålene, kan du begynne å se på hvilke investeringer som passer for deg.

Rølla anbefaler å vurdere et bredt globalt indeksfond dersom du er nybegynner, kan la pengene stå i minst 5–10 år og tåler at verdien faller underveis. Dette mener han ofte er et godt utgangspunkt for langsiktig sparing.

Les også: Bør du binde boliglånsrenta nå?

Fondspakker – 50, 80 eller 100? 

Når du har bestemt deg for investeringsform, er neste steg å logge inn på banken eller fondsplattformen du bruker. Her kan du møte enda flere valgmuligheter.

Blant annet tilbyr flere banker såkalte alt-i-ett-fond eller fondspakker, gjerne med tall som 50, 80 eller 100 i navnet. Dette er ferdige fondsløsninger der pengene fordeles mellom aksjer og renter.

De forskjellige gir deg ulike alternativer når det kommer til risiko fordi tallet forteller hvor stor andel som investeres i aksjer:

  • 50: 50 prosent aksjer og 50 prosent renter.

  • 80: 80 prosent aksjer og 20 prosent renter.

  • 100: 100 prosent aksjer.

Jo høyere aksjeandel, desto større svingninger må du normalt regne med, forteller Rølla.

Fordelen med slike fondsløsninger mener han kan være at du slipper å sette sammen og justere fordelingen selv.

Men husk å sjekke kostnadene. En ferdig fondspakke er ikke nødvendigvis billigere enn å velge fond selv.

Les også: Så mye bør du ha på bufferkonto

Konklusjon:

  • Ha en buffer på sparekonto

  • Invester langsiktig

  • Ikke invester penger du snart trenger

  • Husk at alle investeringer kan innebære risiko

penger livsstil investering fond aksjer aksjefond økonomi sparing personlig økonomi renter
ANBEFALTE ARTIKLER