Sparer like mye i 17 år – forskjellen kan bli flere millioner

Det kan kanskje se ut til at man må ha spart i mange år, ha mye penger å investere og mye kunnskap om aksjemarkedet før man begynner å investere. Det stemmer ikke, ifølge forbrukerøkonom Thea Olsen fra Handelsbanken. 

Hun mener det viktigste er at du kommer i gang, og da kan forskjellen bli enorm. 

500 kroner er nok

Hennes første råd er å ikke vente til du kan spare nok. 

– Start med et beløp økonomien tåler, automatiser sparingen ved å opprette en fast spareavtale og automatiske trekk, og øk den når du har mulighet til det, sier hun til ABC Nyheter. 

livsstil

– Høye renter er gode nyheter for alle som har penger på konto

– Hvis jeg bare har 500 kroner å investere, er det egentlig noen vits i å begynne?

– Ja, absolutt, sier forbrukerøkonomen og legger til at til tross for at mange tenker at 500 kroner er for lite til at det har noen betydning, er det nettopp denne summen av små beløp over lang tid som kan gjøre en stor forskjell.

Dette skyldes renters rente-effekten, som vil gjøre at pengene dine kan fortsette å vokse selv i år hvor du ikke setter av mer penger til sparing eller investering. Det er riktignok ingen garanti, og fond kan også falle i verdi. 

Les også: Slik kan du få 1000–2000 kroner mer å rutte med hver måned

Derfor mener Olsen at tiden er det viktigste – ikke summen du investerer.

– Dette er grunnen til at de som starter tidlig eller som sparer lenger, «vinner». Ikke fordi de nødvendigvis sparer så mye mer, men fordi tiden jobber for dem.

livsstil

Dette må du spare til før alt annet

Forskjell på flere millioner

Hun gir et eksempel med to personer som sparer i et globalt indeksfond. I regneeksempelet har hun lagt til grunn en årlig avkastning på 7 prosent, men dette er ingen garanti for fremtidig avkastning.

• I eksempel nummer én sparer du 1.500 kroner i måneden i 17 år fra du fyller 50 til 67. Da vil du ha nærmere 600.000 kroner (572.716 kroner) når du går av med pensjon om avkastningen er på 7 prosent per år.

• I eksempel nummer to sparer du like mye, men fra du er 20 år og til du blir 37. Deretter sparer du ikke noe mer, men lar pengene stå i ro i det globale indeksfondet frem til du blir 67 år. Her vil beløpet bli 4,4 millioner med de samme forutsetningene.

*Merk: Regnestykket forutsetter 7 prosent årlig avkastning, noe som ikke er garantert, og tar ikke hensyn til skatt eller kostnader. Det tar heller ikke hensyn til prisvekst, som svekker pengenes kjøpekraft over tid. Med en antatt årlig prisvekst på 2 prosent vil 4,4 millioner kroner om 47 år tilsvare rundt 1,7 millioner i dagens kroner, mens 573.000 kroner om 17 år tilsvarer rundt 409.000 kroner målt i kjøpekraft ved starten av den siste spareperioden. Beløpene er dermed justert mot ulike tidspunkter, men viser fortsatt den store fordelen ved å begynne å spare tidlig.

ABC Nyheter deler de beste rådene om personlig økonomi

Vi gir råd om å håndtere livets største utgifter – som bolig, bil, bank, strøm og forsikring. Så kan du ta beslutninger som merkes på lommeboka.

– Dette betyr selvfølgelig ikke at det er for sent å spare om du er 37, 40 eller 50. Dette illustrerer kun hvor viktig det er å sette i gang med sparingen så tidlig som mulig, understreker Olsen. 

Eksempelet mener Olsen illustrerer hvor stor rolle tiden og renters rente-effekten faktisk kan spille. 

Les også: Bør du binde boliglånsrenta nå?

Tenk langsiktig

For dem som ønsker å investere langsiktig, trekker Olsen frem globale indeksfond som et mulig utgangspunkt.

– Da sprer du pengene på mange selskaper, sektorer og land, fremfor å satse på noen få enkeltaksjer.

Hun understreker også at det viktigste er å ha en sparestrategi man klarer å holde fast ved gjennom både oppturer og nedturer.

Les også: Slik kan du få 1000–2000 kroner mer å rutte med hver måned