Personlig økonomi

Så mye bør du ha på bufferkonto

Én til tre månedslønner er et vanlig råd – men svaret kan være mindre enn du tror. 

Penger
Hvor mye du bør ha på bufferkonto, avhenger blant annet av inntekt, bolig, bil og familiesituasjon.
Cecilie Aasland Journalist
Publisert

En bufferkonto er kontoen du kan lene deg på når vaskemaskinen ryker, en jeksel må trekkes eller bilen må på verksted. Enkelt forklart er bufferen til uforutsette utgifter man ikke vet når kommer, men som uten tvil vil komme. 

Hvor mye du bør ha på bufferkontoen, avhenger blant annet av inntekt, bolig, bil og familiesituasjon. Ekspertene er likevel enige om én ting – du bør ha en buffer.

Minst 5000 kroner

Forbrukerøkonom Espen Østvold Ralla opplever at mange synes det kan være nærmest umulig å spare opp buffer når kostnader og renter er så høye som det de er nå. Men selv 100 kroner i måneden er bedre enn ingenting, understreker han.

Bilde av en smilende mann i svart jakke, ute i en høstkledd park, forran et stort beige bygg.
Forbrukerøkonom Espen Østvold Rølla.

Behovet avhenger av hva du eier og hvilke utgifter du har. Likevel mener han at alle bør sikte mot minst 5000 kroner.

– Dette kommer an på livssituasjon, men minst 5000. Ting som tannlegeregning eller oppvaskmaskin kan fort bli 5000, sier han til ABC Nyheter. 

– Er du student som leier bolig, trenger du mindre i buffer enn de som har fast inntekt, eier bolig, bil og kanskje har barn. De bør ha vesentlig mer i buffer. 

Én til tre månedslønner

Guro Sollien Eriksrud fra Forbrukerrådet er enig i at størrelsen avhenger av livssituasjon og hvor store økonomiske forpliktelser man har. Eksempler er bil, barn og bolig.

Smilende kvinne på bygate med mennesker og høye bygg bak henne
Guro Sollien Eriksrud er fagsjef for forbrukerøkonomi hos Forbrukerrådet.

Hun gir ABC Nyheter en generell anbefaling på én til tre månedslønner.

Synes du det er vanskelig å sette av penger, har hun en oppfordring:

– Husk at selv små, jevnlige beløp til sparing kan bli mye til sammen og utgjøre en stor forskjell den dagen noe skjer. Så hvis du ikke klarer å spare beløpene vi anbefaler, sett av det du klarer. Alt er bedre enn ingenting.

Hun minner også om at en buffer er ment for uforutsette utgifter, og at det er viktig å fylle opp igjen så snart som mulig etter at du eventuelt har hatt behov for å bruke av bufferen.

Les også: Slik sparte Christine (51) og Ralf (52) seg til friheten til å slutte å jobbe

Penger
En bufferkonto er ifølge økonomene en viktig del av en sunn økonomi.

Start med en nødbuffer 

Rådene varierer både i beløp og i hvordan bufferen beregnes.

Mens Eriksrud viser til månedslønn, anbefaler Marte Bolsø Jøleid fra Økonomisjekken å ta utgangspunkt i nødvendige månedlige utgifter.

Hun forklarer hvorfor den er viktig:

– Selv om buffer kan virke kjedelig, er den en helt avgjørende del av en sunn økonomi. 

– Den gir deg trygghet og den gjør at du takler det uforutsette.

Her ser vi et portrettbilde av en kvinne som smiler vennlig. Hun sitter ved et bord med en bærbar datamaskin foran seg, og holder et par briller i den ene hånden. Hun har langt brunt hår og har på seg en mørk, blomstermønstret bluse. Bildet er tatt i et lyst rom med en nøytral bakgrunn, noe som gir et profesjonelt og ryddig preg. Fokuset er på henne, mens to personer i forgrunnen er uskarpe, noe som gir inntrykk av at hun er i en samtale eller et møte. Stemningen fremstår positiv, profesjonell og inkluderende.
Marte Bolsø Jøleid er grunnlegger av Økonomisjekken. Hun er utdannet siviløkonom og jobber som uavhengig økonomisk rådgiver.

Siviløkonomen mener den bør komme før annen langsiktig sparing.

Hun har en enkel og gjennomførbar anbefaling for rekkefølgen på sparingen din: 

  1. Start med buffer

  2. Nedbetal dyr gjeld så fort som mulig

  3. Boligsparing

  4. Pensjon

– Start med nødbuffer på 5000–15.000 kroner, så kan du bygge opp en større buffer etter hvert til én til tre måneders levekostnader.

Bufferkontoen anbefaler hun at du oppretter på en sparekonto med høyest mulig rente og uten uttaksbegrensninger. 

– Å ha den i en annen bank enn dagligbanken din kan gjøre det lettere å la den være i fred, ute av syn, ute av sinn.

Les også: Slik får du pengene dine til å jobbe for deg

Ekspertenes anbefalinger:

Forbrukerøkonom Espen Østvold Ralla:

  • Enslige: 5000 kroner.

  • Par uten barn: 10.000 kroner.

  • Familier med barn: 20.000 kroner.

  • Studenter eller unge med lav inntekt: 5000 kroner.

Guro Sollien Eriksrud fra Forbrukerrådet

  • Enslige med jobb og leilighet: Minst 10-15.000 kroner.

  • Studenter uten bil og som leier: 5000 kroner.

  • Barnefamilier: Minst 30–60.000 kroner.

Eriksrud legger til at beløpene er anslag som passer for mange.

Marte Bolsø Jøleid fra Økonomisjekken:

  • Enslige leietakere uten barn og bil: Her er kanskje én måned nok. 

  • Familier med selveierbolig, bil, barn og to faste inntekter: 2–3 måneder kan passe bra.

Jøleid understreker at beløpet kommer an på flere forhold, men sier at utgangspunktet kan være å dekke 1–3 måneders faste kostnader og nødvendig forbruk, eller et par større uhell samtidig.


renter personlig økonomi utgifter livsstil familie og barn familie bufferkonto bank sparekonto sparing økonomi
ANBEFALTE ARTIKLER