Penger

Disse pengene bør du aldri sette i aksjefond

Før du begynner å investere, bør du vite hvilke penger du bør holde unna aksjemarkedet. Forbrukerøkonomene Magne Gundersen og Espen Ø. Rølla forklarer hvilke det gjelder, og når du kan begynne å investere. 

Det er ikke alle pengene som bør investeres. Forbrukerøkonom Magne Gundersen forteller hvilke det gjelder.
Publisert

Har du lyst til å komme i gang med å investere, men er usikker på hvor du skal starte?

Ifølge forbrukerøkonomene Espen Ø. Rølla og Magne Gundersen bør du først sørge for at sparepengene er plassert riktig. 

Ikke invester disse pengene

Investering fra A til Å

Denne artikkelen er en del av ABC Nyheters serie «Investering fra A til Å», der vi guider deg gjennom det viktigste du bør vite om fond og investering – fra de første sparepengene til du skal ta dem ut.

Økonomiprofil Magne Gundersen, kjent fra «Luksusfellen», understreker at penger du snart skal bruke, bør holdes utenfor aksjemarkedet.

Han trekker frem buffer til uforutsette utgifter eller bortfall av inntekter, samt kortsiktige sparemål som neste års ferie, langhelg i Roma, nytt turutstyr, forlovelsesring eller bryllup.

– Med aksjefond bør du tenke minst fem år, kanskje ti år frem i tid. Og du må kunne vente med å ta ut pengene hvis markedet faller, sier Gundersen.

1. Start med en bufferkonto

Det første du bør ha på plass, er ifølge forbrukerøkonom Espen Østvold Rølla en bufferkonto.

Ifølge forbrukerøkonomen gir bufferkontoen deg økonomisk trygghet når vaskemaskinen plutselig slutter å virke, bilen må ha nye bremseskiver eller en visdomstann må trekkes.

Enkelt forklart en konto som kan dekke uforutsette utgifter du ikke vet når kommer, men som uten tvil vil komme.

Rølla anbefaler at du har minst 5000 kroner på bufferkonto, men understreker at behovet avhenger av livssituasjonen din, hva du eier og hvilke utgifter du har. 

Smilende mann i rød skjorte står ved et vindu i et moderne innemiljø.
Forbrukerøkonom Espen Ø. Rølla.

– Er du student som leier bolig trenger du mindre i buffer enn de som har fast inntekt, eier bolig, bil og kanskje har barn, de bør ha vesentlig mer i buffer. 

De to forbrukerøkonomene er enige om at bufferens størrelse avhenger av livssituasjonen og utgiftene dine, men gir litt forskjellige anbefalinger.

– Bufferen skal tilpasses utgiftene dine, ikke bare inntekten din, sier Gundersen.

Han påpeker at det ikke finnes én fasit. En familie med enebolig, hytte, biler og stort forsørgeransvar vil typisk trenge en større buffer enn en person som bor alene i leilighet.

Les også: Her kan du gjøre kupp på polet – Vin til halv pris

Les også: Så mye bør du ha på bufferkonto

Så mye bør du ha på bufferkonto

De to forbrukerøkonomene gir disse generelle anbefalingene:

Magne Gundersen: 

  • Student: 5000–10.000 kroner.

  • Enslig i jobb: 10.000 kroner til én netto månedslønn.

  • Familie på fire: Én til to netto månedslønner.

  • Par over 50 år: To til tre netto månedslønner.

Espen Østvold Rølla:

  • Enslige: 5000 kroner.

  • Par uten barn: 10.000 kroner.

  • Familier med barn: 20.000 kroner.

  • Studenter eller unge med lav inntekt: 5000 kroner.

2. Slik vurderer du risiko

Når du skal vurdere hva du skal gjøre med resten av sparepengene, er det ifølge Rølla viktigst å tenke på når du trenger dem.

– Jo kortere tidshorisont, desto mindre risiko bør du vanligvis ta.

Han trekker frem tre tommelfingerregler:

  • Trenger du pengene innen 1–2 år? Da bør du ifølge Rølla normalt ha dem på en sparekonto fremfor å investere dem.

  • Kan pengene stå i 3–5 år? Vurder risikoen nøye; et rentefond med lav risiko kan være aktuelt.

  • Kan pengene stå i minst 5–10 år? Et bredt, rimelig globalt indeksfond kan være et godt alternativ.

Grafikk med tre blå kort om sparing i fond over 1–2, 3–5 og 5–10 år.

Les også: USA-valget kan merkes på sparepengene dine: Dette bør du sjekke nå

Han understreker at du ikke bør investere penger du kan bli nødt til å bruke på kort varsel, i noe som kan falle mye i verdi.

Gundersen minner samtidig om at rentefond ikke er det samme som å ha pengene på en sparekonto.

– Rentefond har ulik rente- og kredittrisiko og kan også falle i verdi, understreker han.

Men ikke alle pengene du har til overs, trenger å gå til sparing, mener forbrukerøkonomen fra Sparebank 1. 

Han foreslår en fordeling der én tredjedel av pengene går til nedbetaling av lån, én tredjedel til langsiktig sparing og én tredjedel til deg selv.