Livsstil

– Det er en lifehack for glede

Det er ikke bare varmen som trekker flere hundre tusen til badstuer over hele landet hvert år. Kleng kaller det for et «lifehack for glede» og dukker opp flere ganger i uka. 

Badstuene i Oslo og rundt omkring i landet tiltrekker seg rekordmange brukere. Ritualer har blitt kjempepopulært, og har flere helseeffekter, men det er ikke bare derfor Kleng (47) dukker opp ukentlig.
Publisert Sist oppdatert

Vinterkulden kom og gikk i Oslo, og etterlatte seg en grå, kjølig og våt hovedstad. Tunge, gråspekkede skyer ligger tungt over Bjørvika og gatene ned mot Sukkerbiten er dekket av såpeglatt is. 

– Er det ikke herlig hvordan det ikke spiller noen rolle at været er kjipt når man skal i badstue? Kleng titter fornøyd utover Oslofjorden.

– Det er nesten så det er bedre om været er litt grått og kjedelig, sier han før han snur seg mot meg og smiler fra øre til øre. 

Det er ikke mange andre der i det jeg kommer til Oslo Badstuforening klokken 08:30, men jeg hadde stått i kø om jeg hadde jeg vært der da de åpnet klokken 07:00, forteller formiddagens badstumester. 

Inn bak meg kommer et utenlandsk par, og noen som, takket være samtalen med badstumesteren, avslører at de er her ofte. 

Det er også Kleng Bråtveit (47).

Kleng Bråtveit (47) benytter seg av badstu opptil flere ganger i uka.

– Du er her før meg, jo! 

Rogalendingen, fra Finnøy utenfor Stavanger, fikk problemer med bremsen i det han kastet seg på sykkelen denne morgenen.

Nå guider han meg gjennom Oslo-foreningens forskjellige badstuer, før han viser meg inn i den vi skal besøke. Det er allerede varmt. Selv om det er et herlig avbrekk fra kulden på utsiden, tar det ikke lang tid før jeg kjenner at jeg snart må kjøle meg ned igjen. 

Ut et vindu spettet med saltvannsdråper har vi utsikt til Bjørvika og restaurantene på andre siden av Bispevika. 

Kleng tar på seg badstuhatten og setter seg på det som ser ut som et hjemmetovet, rundt sitteunderlag. 

Oslo Badstuforening er bare én av mange tilbydere av badstu i Oslo. Avbildet er badstuene på Sukkerbiten ved Operaen og Munchmuseet på Bjørvika.

– Jeg gleder meg allerede i det jeg står opp 

Første gangen trebarnspappaen prøvde badstue var for ti år siden. Da ble han invitert med av en kollega. Etter det har det blitt mange besøk, og en fast del av hverdagen. Favoritten er klokka sju på Sukkerbiten før jobb.

– Jeg kan være her opptil fire ganger i uka. Dagen starter gjerne hektisk med å vekke unger, lage frokost og niste, men i det det begynner å bli kaos idet alle skal ut døren så kan jeg kaste meg på sykkelen ned hit.

– Jeg gleder meg allerede i det jeg står opp klokken seks. 

Kleng driver sitt eget selskap og mener badstuen gjør godt både på grunn av det sosiale påfyllet og effektene det har på kroppen. 

Flytende sauna med lyslenker fortøyd ved kai i rolig havn i skumring
En av de mest populære badstuene for dem som kommer der ofte er badstuforeningens første badstue, badstuflåten «Måken». Den provisoriske flåten er laget av drivved funnet i Bjørvika.

– Jeg tror ikke du går på jobb etterpå og er mer produktiv, men du er gladere. Jeg går rundt og det kjennes som verden er god. 

Populært

Kleng er ikke den eneste som har blitt bitt av badstu-trenden. 

Badstuflåten «Måken» med «Trosten» i bakgrunnen. Sistnevnte har fått tilnavnet «Munchs baby» fordi det er tegnet av arkitektfirmaet Estudio Herreros, som også tegnet Munchmuseet.

Åshild Skadberg, kommunikasjonssjef hos Oslo Badstuforening, forteller at det har vært en økning i antall besøk hvert eneste år siden Oslo Badstuforening ble dannet i 2016.

– Vi hadde ca. 300.000 besøk i 2025, det vil si ca 40.000 flere enn året før. 

Antall medlemmer øker også stadig. 

– Da vi var oppe i 1500 medlemmer i 2019 - tre år etter oppstarten - syntes vi det var mye. Men ved utgangen av 2025 kunne vi telle nesten 20.000 medlemmer! 

Ann-Katrin Grotle forsker på fordelene med badstue. Også hun oppgir også at bruken av badstue har økt kraftig de siste årene. 

– Mens badstuene tidligere var mest knyttet til hytter og spa, har vi nå fått en sterk, urban badstukultur med flytende badstuer langs fjorder og bynære sjøområder. 

Visste du at disse matvarene bremser fettforbrenningen?

Hvilke helseeffekter har badstuebruk?

Når vi setter oss i en badstue så stiger kroppstemperaturen.

Ofte stiger den mellom 0,5–1,5 grader, noe som kan sammenlignes med febernivå.

Det utløser flere fysiologiske responser.

Ann-Katrin Grotle, treningsfysiolog og førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet. Forskar på effektar av badstove og kalde bad.

– Kort fortalt så gir badstue et betydelig varmestress. Det fører til at kroppen må tilpasse seg for å unngå overoppheting fordi det kan føre til organsvikt. Etter hvert vil kroppen tilpasse seg dette, og vi blir bedre på å håndtere varme. 

Forskeren fra Høgskulen på Vestlandet forklarer at det finnes flere longitudinelle og eksperimentelle studier som tyder på potensielle helsegevinster med regelmessig bruk, men påpeker at forskning på dette feltet fortsatt er i en tidlige fase.

Forskning, særlig fra Finland, men også flere andre land, har vist flere potensielle helsegevinster ved regelmessig badstuebruk:

  • Redusert risiko for hjerte- og karsykdom.

  • Bedre blodtrykk og endotelfunksjon.

  • Økt sirkulasjon og raskere restitusjon etter trening.

  • Lavere stressnivå og bedre søvnkvalitet.

  • Mulig redusert risiko for demens og depresjon.

Dette skjer når du sitter i badstue

Kroppstemperaturen stiger ofte opp mot 38.5–39°C. Dette fører til fysiologiske responser:

  • Blodårene i huden utvider seg for å slippe ut varme.

  • Pulsen øker – tilsvarende lett til moderat fysisk aktivitet.

  • Blodstrømmen blir omfordelt fra indre organ til hudoverflaten.

  • Kroppen begynner å produsere mer svette for å kjøle seg ned.

– Samlet sett tyder forskingen vi har så langt på at regelmessig bruk av badstue og varmeterapi kan gi gunstige helseeffekter, særleg for hjerte- og karsystemet.

Hun tror mange av effektene er knyttet til bedringen i blodårefunksjon som vi ser i flere eksperimentelle studier, inkludert økt endotelfunksjon og redusert arteriell stivhet, noe hun sier at gir bedre sirkulasjon og lavere blodtrykk. 

Fedmeekspert: Dette vet vi om bivirkninger av vektreduserende medisin på lang sikt.

Hvordan få best mulig effekt fra badstue? 

– De eksakte mekanismene og optimal «dose» når det kommer til temperatur, varighet og frekvens er enda uklare, men de store finske kohortstudiene viser ein tydelig dose–respons-sammenheng:

Hyppigere badstue og lengre totalvarighet (mer enn 45 minutt per uke) er knyttet til størst reduksjon i risiko for hjerte- og karsykdom.

Badstuforsker Ann-Katrin Grotle

Men å sitte for lenge, presse kroppen, glemme å drikke vann og å kombinere badstue med mye alkohol er blant forskerens «don'ts». 

– Mange tenker «jo mer, jo bedre», men badstue skal ikke være en konkurranse i utholdenhet. 

Grotles beste tips til riktig bruk av badstue:

  1. Start rolig: Del økta i bolker (8–10 min), ta korte pauser mellom, og øk gradvis tiden etterhvert som kroppen tilpasser seg.

  2. Hydrer godt: Drikk vann før, under og etter badstue.

  3. Ta pauser: Ikke sitt mer enn 15–20 min i strekk, i hvert fall i starten, særlig i våt badstue der luftfuktigheten gjør varmen mer belastende. Da kan man gjerne sitte i enda kortere bolker. 

  4. Unngå alkohol og store måltid før badstue.

  5. Ikke gjør det til en konkurranse: Vi tåler varme ulikt, så lytt til kroppen.

  6. Kombiner med trening: Om du har mulighet, kombiner gjerne med trening for bedre effekt. Tren gjerne først, og ta deg deretter en tur i badstuen. 

  7. Vær obs på risiko: Har du noen risiko (for eksempel rytmeforstyrrelser, lavt blodtrykk eller hjerteproblemer) så er det lurt å rådføre deg med lege først. Gravide bør også være veldig forsiktig og rådføre seg med lege først.

Underveis i økten kjøler Kleng seg flere ganger ned med å bade.

Denne kombinasjonen synes Grotle er spennende.

Badstue og isbading kombinert

– De fleste studier har undersøkt badstue og kuldeeksponering hver for seg, mens svært få har sett på kombinasjonen. Dette er noe vi nå ser nærmere på i vår egen lab.

Hun forteller at det er mange påståtte effekter om kombinasjonen, men lite vitenskapelig grunnlag som støtter påstandene. 

– Kulde fører til kraftig økning i blodtrykk og gir en sterk sammentreking av blodårer i huden, mens varme gjør omtrent det stikk motsatte. Nettopp derfor er dette et spennende fysiologisk spørsmål som vi trenger mer kunnskap om.

Mann i sjøen holder i bryggestige og er i ferd med å gå opp av vannet
Det er mange påståtte effekter om kombinasjonen kaldbad og badstu, men lite vitenskapelig grunnlag som støtter påstandene, forteller Grotle. Hun synes dette er spennende, og forsker selv på temaet.

Det hun derimot kan fortelle er at mange opplever velvære etter å ha blitt eksponert for kombinasjonen. 

– Vi vet at varme og kulde kan virke smertedempende og man opplever ofte mindre stølhet.

Les også: Dette kan forlenge livet ditt betraktelig.

En del av pakken jeg bruker for å ha et godt liv

I løpet av, og i etterkant av badstubesøket snakker Kleng med flere av de andre oppmøtte – både ansatte og besøkende. Både han og badstumesteren forteller om nye vennskap og et fellesskap som kommer ut av ritualet. Kleng tror det er noe av det viktigste med badsturitualet.

– Jeg kunne jo satt opp en badstue hjemme i hagen om jeg ville, men da hadde jeg gått glipp av fellesskapet. 

– Det er ofte faste personer på faste dager, så da ender man fort opp i badstue med dem. Jeg får overskudd og lader batteriet. 

Et rituale for livet

Kleng tror det er noe han kommer til å gjøre livet ut.

– Jeg har tenkt at hvis badstua hadde forsvunnet, så hadde jeg fortsatt med isbading. Og hvis fjorden hadde forsvunnet, så hadde jeg fortsatt med badstue. 

– Det er en del av pakken jeg bruker for å ha et godt liv. Det er en life hack for glede, tror jeg.

Moderne havneområde der bygninger speiler seg i rolig vann i skumringen
Utsikt over Bjørvika i Oslo med både Operaen og Munchmuseet i bakgrunnen.