– Den var borte fra Norge i nesten 100 år. Så ble den registrert igjen i 2007, og siden da har den bare spredd seg, sier Arnstein Staverløkk, entomolog ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Geithamsen, også kjent som Vespa crabro, er en diger stikkeveps som skiller seg fra sine gule og svarte slektninger ved både størrelse og livsstil. Fra 1907 ble den ikke registrert i det hele tatt her til lands – og var lenge regnet som forsvunnet.

Uforklarlig forsvinning

Hvorfor geithamsen forsvant, er fortsatt et mysterium. Man vet lite om hvor vanlig den var i Norge før 1907, og dokumentasjonen fra den tiden er sparsom.

– Det finnes flere teorier, men ingen sikre svar, sier Staverløkk. – Klimaendringer og endrede miljøforhold kan ha spilt inn. Det kan også være at arten har tilpasset seg bedre til nordlige forhold over tid.

Sikkert er det i alle fall at geithamsen har hatt en stabil bestand i Sverige i alle år. Derfor er det trolig derfra den har rekolonisert Norge.

Hva skiller geithamsen fra vanlig veps?

Geithamsen skiller seg tydelig ut fra sine mindre slektninger, både i størrelse og atferd. Den kan bygge imponerende store bol og er et effektivt rovdyr. Den lever hovedsakelig av andre insekter – ikke minst honningbier.

– Jeg har selv sett hvordan den jakter på bier rundt bikuber. Den fanger dem i lufta når de er på vei hjem, forteller Staverløkk.

Med stadig flere hobbybirøktere i Norge har også mattilgangen for geithamsen økt, noe som trolig har bidratt til artens fremmarsj.

Selv om geithamsen er en hissig jeger, utgjør den ingen trussel mot norsk natur.

– Den er et rovdyr, men på lik linje med andre. Den bidrar til å regulere insektbestander, særlig hvis visse arter blir veldig tallrike, sier Staverløkk.

Han understreker at det ikke finnes kjente naturlige fiender som jakter spesifikt på geithamsen her til lands.

Ikke aggressiv – men kraftig

– Det gjør vondt, ja!

livsstil

Selv om geithamsen ser fryktinngytende ut, er den ikke spesielt interessert i mennesker. Den er faktisk mindre aggressiv enn vanlige stikkeveps.

– Den går ikke etter folk, men hvis du kommer for nær bolet dens, så forsvarer den det. Det fikk jeg selv erfare da jeg ble stukket, sier Staverløkk.

Stikket var merkbart kraftigere enn et vanlig vepsestikk og førte til smerter i flere dager. 

Hva gjør du hvis du finner et bol?

Geithamsen kan søke bolig nær husvegger eller loft på våren, og da kan man komme tettere på den enn man ønsker.

– Hvis bolet er til plage, bør det fjernes. Men er det ikke i veien, kan det være fascinerende å følge med på dem, sier Staverløkk.

På sensommeren forlater vepsene bolet, og samfunnet kollapser utover høsten.

Og neste år? Ja, da kan det hende geithamsen kommer tilbake – kanskje enda lenger nord enn sist.

Dette må du gjøre om du blir stukket:

Som entomologen sier så merkes stikket og er kraftigere enn et vanlig vepsestikk. Det er riktignok ikke farlig med mindre du er allergisk. Dette tipser Helsenorge om at du bør gjøre om du blir stukket:

• Fjern brodden dersom denne sitter igjen i huden.

LOGG INN - KOSTNADSFRITT

LOGG INN - KOSTNADSFRITT

Denne blodtypen er myggens favoritt.

livsstil

• Smerte kan lindres ved å smøre på lindrende salve eller legge på noe kjølig.

Vanlige symptomer på et vepsestikk er svie, smerte, kløe, rødhet og hevelse, men du bør kontakte lege dersom du:

• Får tegn på allergisk reaksjon (ring 113)

• Tidligere har reagert allergisk på insektstikk

• Er stukket i munn eller svelg/hals• er stukket i øyet

• Har fått mange stikk (ti-talls)

• Får redusert allmenntilstand

Kilde: Helsenorge