Se opp for flatormen Obama

En ny fremmed art er påvist i Norge. Flatormen Obama nungara er oppdaget i planter importert til norske hagesentre, og kan potensielt forrykke balansen i jordsmonnet.

– Den er en predator som lever av meitemark og snegler. Hvis den får fotfeste, kan det gå ut over økosystemet i bakken, sier Anders Endrestøl, forsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).

For ordens skyld: Navnet «Obama» kommer ikke fra den tidligere amerikanske presidenten, men fra det brasilianske språket tupi og betyr «flat» eller «blad-lignende», noe som beskriver flatormens utseende. Artsnavnet «nungara» betyr «litt» eller «likner», så hele navnet kan tolkes som «noe som ligner et blad».

Funn i hagesenter

Flatormen ble først identifisert i Sverige i 2024. Det utløste bekymring i Norge, og Miljødirektoratet ba hagesentre og importører være ekstra årvåkne. Senere kom det inn meldinger om funn i planter fra to store aktører i bransjen: Plantasjen og Blomsterringen.

– Vi analyserte jord og potter fra en av disse lokalitetene, og fikk artsbestemt flatormen gjennom DNA-analyse. Det viste seg å være Obama nungara. Etter det har vi fått bekreftet noen flere tilfeller, sier Endrestøl.

Han tror arten kan ha vært her en stund allerede, uten å ha blitt oppdaget.

– Det er først i år vi har visst at vi burde lete etter den. I overvåkingen av planteimport har vi ikke hatt metoder som ville fanget den opp tidligere.

Kan forstyrre næringskjeden

Ekspertens hagetips: – Vær litt lat

livsstil

Det finnes foreløpig få studier på arten, men det er dokumentert at den spiser meitemark – en nøkkelart i jordsmonn over hele landet. Dermed kan flatormen indirekte påvirke andre arter, og hindre nedbrytning og lufting av jord.

– Meitemark gjør en uvurderlig jobb i hagen og naturen. Vi trenger flere, ikke færre meitemark, sier Endrestøl

Miljødirektoratet understreker det samme i sin vurdering: Flatormen kan bli en trussel mot naturmangfoldet, særlig i kombinasjon med klimaendringer som gjør overlevelse lettere for fremmede arter.

Ikke lett å oppdage

De voksne flatormene er mellom fem og åtte centimeter lange. Fargen varierer fra beige til mørkebrun med svarte langsgående striper. De har ingen tydelige ledd, og skiller seg fra både meitemark og snegler i form og bevegelse.

– Vi ble litt overrasket over hvor anonyme de så ut. I virkeligheten minner de mer om små, svarte slimete bånd enn et «beist» på sju centimeter, sier Endrestøl.

Flatormen trives i fukt, og gjemmer seg gjerne under potter, steiner eller jordklumper. Den kommer frem om natten og etter regnvær.

Hva du bør gjøre:

Miljødirektoratet og NINA ber hageeiere være oppmerksomme. Sjekk jorden når du kjøper nye planter. Løft ut rotklumpen og se etter slimspor. Oppdager du noe mistenkelig:

• Ta bilde og send det til Miljødirektoratet (post@miljodir.no)

• Avliv dyret med kokende vann eller legg det i fryser

• Bruk hansker – slimet kan gi ubehag

• Du kan varmebehandle jordklumpen ved 50 grader hvis du vil beholde planten

Robotklipperne tar over hagene – miljøvernere advarer

livsstil

– Det finnes ingen plantevernmidler som virker mot arten. Den eneste måten å hindre spredning på er å oppdage den tidlig, forklarer Endrestøl.

Vær på vakt

Det er ennå ikke påvist at flatormen har etablert seg i norsk natur. Den tåler ikke lange kuldeperioder, og det gir et visst håp.

– Vinteren kan være vår redning. Likevel ser vi at arten finnes i varmere kystområder i Europa, og den kan overleve i hager langs Sørlandskysten. Derfor er det viktig å følge med, avslutter forskeren.