Advarer mot ny dopingtrend: – Man blir i praksis et forsøksdyr

Interessen for såkalte peptider ser ut til å være økende blant unge i Norge.

Det bekrefter Sofie Christensen, fylkeskoordinator for Innlandet i Antidoping Norge og utdannet farmasøyt.

– Trenden rundt peptider er tydelig, og vi opplever en markant økning i henvendelser om peptider til vår anonyme samtaletjeneste Dopingkontakten, sier Christensen til ABC Nyheter.

Henvendelsene handler om mer enn ren nysgjerrighet.

– Flere unge tar kontakt om vurdering av bruk, faktiske erfaringer og om bivirkninger ved bruk, sier hun.

Antidoping Norge møter også temaet oftere når de holder foredrag for ungdom og unge voksne, blant annet på videregående skoler.

Antidoping Norge mener at utviklingen er alvorlig nok til å vekke bekymring, særlig fordi stoffene markedsføres i sosiale medier og ofte fremstilles som en rask vei til bedre kropp, bedre utseende eller raskere resultater.

Dette er stoffene unge spør om

Når unge menn snakker om «peptider», er det ifølge Christensen ofte ikke snakk om ett bestemt stoff, men flere ulike forbindelser.

– Peptider er en samlebetegnelse for mange forskjellige stoffer og strukturer. Peptider i seg selv er et upresist begrep, for det er egentlig bare en kjemisk struktur, sier hun.

Blant stoffene Antidoping Norge oftest hører om, trekker hun fram navn som BPC-157, CJC-1295, GHK-Cu og TB-500.

Disse forbindelsene markedsføres ofte med påstander om at de kan gi mer muskelmasse, brunere hud, markert kjeveparti eller slankende effekt.

Men dokumentasjonen er svak.

– Av peptider som er interessante i dopingsammenheng er det lite dokumenterte effekter hos mennesker, sier Christensen.

– Noen av stoffene er det gjort dyrestudier på, men ikke nok til at vi vet noe om hvordan det funker i mennesker.

– Den største risikoen i seg selv

Ifølge Christensen er det nettopp usikkerheten som gjør stoffene så problematiske.

– Helsefarene fra peptidene er ukjente, og det er den største risikoen i seg selv. Velger man å bruke peptider så vet man ikke hvordan disse påvirker kroppen. Man blir i praksis et forsøksdyr, sier hun.

Hun peker også på at mange av produktene har usikker opprinnelse.

– Dette er produkter som er produsert på svartemarkedet. Det betyr at man ikke har noen garanti for innholdet i produktene, sier Christensen.

Hun advarer om at brukerne ikke kan vite om produktene inneholder forurensning, feil dose eller helt andre stoffer enn det som står på etiketten.

– Om det inneholder bakterier, tungmetaller eller maling vet man ikke. Om dosen er det som står på produktets etikette har man heller ingen garanti for. Produktet kan også inneholde et helt annet stoff enn det som står på etiketten, sier hun.

Les også: Dette beltet skal måle puls gjennom klærne

Kortsiktig og langsiktig risiko

Kortsiktig trekker Christensen fram at stoffene ofte settes med sprøyter, noe som i seg selv gir risiko.

Trener du etter lite søvn? Dette kan skje med kroppen

livsstil

– Peptider må også settes som injeksjoner (sprøyter), noe som gir risiko for infeksjoner, feber og allergiske reaksjoner, sier hun.

På lengre sikt er usikkerheten enda større.

– Vi vet ikke hvordan peptider påvirker kroppen, hva som skjer med organer som lever, nyre og hjerte er ukjent. Det samme gjelder påvirkning på hormonsystemet og nervesystemet, sier Christensen.

Hun understreker at det ikke finnes langtidsstudier som kan gi trygge svar.

– Ingen har gjennomført studier over lang tid.

Mener sosiale medier driver fram utviklingen

Christensen mener markedsføringen av peptider treffer en sårbar målgruppe.

– I dag er det mange unge som leter etter identitet gjennom kroppen sin, og som ønsker raske resultater. Markedsføringen av peptider spiller nettopp på dette – de fremstilles som naturlige, trygge og som en enkel vei til forandring, sier hun.

Samtidig advarer hun mot å stole på det som deles i sosiale medier.

– De fleste ønsker å fremstille glansbildet av eget liv, og innholdet deres på sosiale medier viser ikke det fulle bildet av hvordan personen egentlig har det, sier Christensen.

Hun mener unge bør stille seg et enkelt spørsmål før de vurderer å prøve.

– Er det egentlig verdt å ta sjansen?

Advarer mot demens-avksine: Er ikke bevist at det virker

Nye øyedråper skal justere alderssyn

livsstil

Ikke-godkjente og ulovlige å importere

Christensen poengterer at flere av peptidene som er aktuelle i dopingsammenheng ikke er godkjente legemidler.

– Vi vet lite om de langsiktige konsekvensene av disse peptidene, og mange av dem som er aktuelle i dopingsammenheng er både ikke-godkjente legemidler og ulovlige å importere, sier hun.

Hun oppsummerer risikoen slik:

– Det betyr at man i praksis setter noe i kroppen som ingen har kvalitetssikret – og som kan være alt fra feil dosert til blandet med andre stoffer.