Nye øyedråper skal justere alderssyn

Presbyopi – ofte omtalt som «alderssyn» – rammer de fleste over 40–45 år. Den amerikanske legemiddelmyndigheten FDA anslår at om lag 1,8 milliarder mennesker globalt vil leve med presbyopi i 2050.

FDA  har godkjent øyedråpen Vizz, som skal gi voksne med alderssyn skarpere nærsynt uten briller i opptil ti timer etter én dagsdose. 

Godkjenningen bygger på studier med over 600 deltakere og en samlet behandlingsperiode på mer enn 30 000 dager.

Hva er Vizz?

Vizz er en reseptbelagt øyedråpe for behandling av aldersrelatert uskarpt nærsynt hos voksne. 

Produsenten Lenz Therapeutics beskriver at preparatet brukes én gang om dagen,og kan gi klart nærsyn i opptil ti timer, med effekt som typisk merkes innen 30 minutter.

I forsøkene sier selskapet at rundt 9 av 10 fikk bedre syn på nært hold, også folk som tidligere har tatt laseroperasjon for synet, blitt operert for grå stær eller bruker kontaktlinser.

Ifølge FDA er Vizz det første og eneste aceclidin-baserte legemidlet som er godkjent mot presbyopi i USA, og det regnes som et nytt virkestoff .

Slik virker dråpene

Vizz inneholder virkestoffet aceclidin, som får pupillen til å trekke seg sammen ved å påvirke ringmuskelen i regnbuehinnen. Det virker først og fremst på pupillen, og nesten ikke på muskelen som styrer fokuset i linsen.

Ved å trekke sammen ringmuskelen snevres pupillen inn og skaper en «pinhole-effekt» – som en liten blenderåpning i et kamera. Det øker dybdeskarpheten og gjør at nærbilder fremstår skarpere, uten at brytningen for avstand nødvendigvis endres, konkluderer FDA.

Professor i optometri og helsetjenesteutvikling Vibeke Sundling på Nasjonalt senter for optikk, syn og øyehelse ved Universitet i Sørøst-Norge (USN) sier hun er kjent med at Vizz og at det er godkjent i USA.

– Hvordan legemiddelet virker i øyet, er godt kjent. Det samme er effekten av en liten pupille på dybdeskarphet. En liten pupille slipper inn mindre lys, noe som reduserer lysspredning. Dette øker dybdeskarpheten – altså hvor stor del av bildet som er i fokus – og gir dermed skarpere syn. Dette er også en av grunnene til at personer med presbyopi ser bedre på nært hold i sterkt lys, fordi pupillen da trekker seg sammen, kommenterer hun overfor ABC Nyheter.

Ny influensa-variant i Norge: Sprer seg fort

Grundig testet

FDA-godkjenningen bygger på tre store studier. først fikk fikk 466 personer med alderssyn øyedråper med aceclidin én gang om dagen i 42 dager, i studier der verken deltakerne eller forskerne visste hvem som fikk ekte medisin og hvem som fikk narredråper. 

Så fulgte forskerne 217 personer som brukte dråpene daglig i et halvt år for å se etter bivirkninger over tid. Hovedmålet var å se hvor mange som fikk minst tre linjers bedre lesesyn på 40 cm uten at synet på avstand ble dårligere, tre timer etter første dose – og her nådde 65–71 prosent av dem som fikk aceclidin dette målet, mot bare 8–12 prosent i kontrollgruppene, en statistisk sikker forskjell.

Ikke i Norge ennå

Vizz ble godkjent av amerikanske FDA i juli 2025, etter at myndighetene konkluderte med at fordelene veier tyngre enn risikoen. 

Angående tilgjengelighet i Norge, kommenterer overlege Ingrid Aas ved Direktoratet for medisinske produkter overfor ABC Nyheter:

– Norge er en del av det europeiske legemiddelsamarbeidet. Det innebærer at dersom legemidlet blir godkjent i Europa, blir det også godkjent i Norge. Selv om legemiddelet skulle bli godkjent i Europa, er det for tidlig å si hvorvidt legemiddelet blir en del av det norske behandlingstilbudet eller tas i bruk av helsetjenesten i Norge.

Advarer mot bivirkninger

Vanlige bivirkninger er svie der du drypper, uklart eller mørkt syn, røde øyne og hodepine, som som regel går over av seg selv, men det advares mot sjeldne, alvorlige øyekomplikasjoner og uklart syn som gjør at du ikke bør kjøre bil. 

Ny studie: Hjernen omkobles ved 9, 32, 66 og 83 år

livsstil

– Alle legemidler har bivirkninger. Når det gjelder syn, er det viktig å huske at en liten pupille også kan være en ulempe. I dunkel belysning eller mørke utvider pupillen seg for å slippe inn mer lys. Ved bruk av legemidler som trekker pupillen sammen, skjer ikke dette, og det kommer mindre lys inn i øyet. Det kan gjøre det vanskeligere å se i mørket. Problemet kan forsterkes dersom linsen ikke er helt klar. Etter hvert som man blir eldre, blir linsen mindre gjennomsiktig, og man kan utvikle katarakt (grå stær), noe som ytterligere påvirker effekten av legemidlet, advarer professor Vibeke Sundling.

Les også: Nye funn om slankemedisin og Alzheimers

– Briller er en bivirkningsfri løsning

Preparatet skal i USA først deles ut som prøver hos øyeleger og deretter selges bredt, trolig til en pris på rundt 80–120 dollar i måneden. 

Dråpene må gjennom egne europeiske og norske godkjenninger før de eventuelt kan tas i bruk her.

– Den opplevde verdien av et slikt legemiddel vil være individuell, avhengig av personlige ønsker og behov. I et større samfunnsperspektiv bør både kost–nytte-verdi og risiko vurderes. Briller er en enkel og bivirkningsfri løsning på problemet, kommenterer Sundling.