Svensk storselskap vil avlive myter om utslipp fra mobilbruk og strømming

Surfing og strømming på smarttelefonen bruker lite strøm og fører til lite utslipp. Illustrasjonsfoto: NTB scanpix
Surfing og strømming på smarttelefonen bruker lite strøm og fører til lite utslipp. Illustrasjonsfoto: NTB scanpix

Databruken i verden er tidoblet siden 2010. Likevel holder sektorens energibruk seg stabil. Å sende en e-post i dag krever mye mindre energi enn det gjorde for bare få år siden. Har mobilbruk og internett fått et ufortjent dårlig klimarykte?

IKT-sektoren (informasjon- og kommunikasjonsteknologi) står årlig for 730 millioner tonn CO2-utslipp, ifølge en fersk rapport fra det svenske dataselskapet Ericsson. Det tilsvarer 1,4 prosent av det årlige CO2-utslippet globalt.

Det er likevel ikke ubetydelige utslipp. 730 millioner tonn CO2 er 13 ganger mer enn Norges årlige klimagassutslipp, som ligger på rundt 50 millioner tonn CO2 i året.

– Mens det bor rundt fem millioner mennesker i Norge, er det fire milliarder mennesker som drar nytte av mobiltelefonbransjen. Når man gjør de sammenligningene må man ha riktige proporsjoner, og forstå hvor stor mobilbransjen er globalt, sier bærekraftssjef i Ericsson, Mats Pellbäck Scharp, til ABC Nyheter.

Ericsson er et av Sveriges største selskaper, og leverer blant annet tele- og datakommunikasjonsutstyr. Selskapet har 700 forskere som jobber med å forstå hvordan selskapets arbeid påvirker verden på ulike måter.

I beregningene som ligger til grunn for rapporten inkluderer Ericsson klimagassutslipp og miljøpåvirkning fra hele livssyklusen for datasentre, tilkoblingsnettvek, mobilnettverk, og utstyr som telefoner, PC-er og små rutere.

Utslipp fra TV, spillkonsoller og kryptovaluta er ikke inkludert i beregningene. Tas de med blir de, blir andelen av de globale utslippene årlig på 2,6 prosent.

– Mye dårlig informasjon og alarmistiske rapporter

Med sin ferske rapport forsøker Ericsson å avlive noen myter om klimagassutslipp i IKT-sektoren. Selskapets forskere mener aktiviteter som å strømme videoinnhold og å sende e-poster har fått et ufortjent dårlig rykte gjennom «alarmistiske» rapporter og nyhetsoppslag.

– Veldig ofte ser vi rapporter som har gjort en antakelse om at energibruken er lik den dataen man lagrer eller sender. Da får man et veldig dårlig bilde av framtiden. For i så fall vil energibruken stige til værs samtidig som databruken gjør det. Sånn er det ikke, sier Scharp.

Databruken i verden er tidoblet siden 2010. I samme periode har energibruken i IKT-sektoren holdt seg stabil.

– Over lengre tid skjer det store forandringer med effektivisering. Forskjellen på 4G og 5G for eksempel er enorm når det gjelder effektiviteten ved å sende data. Tar man ikke det med i betraktningen, gir det et veldig feilaktig bilde. Det fører til mye dårlig informasjon og alarmistiske rapporter. Å sende en e-post i dag krever mindre energi og fører til mindre utslipp per e-post enn det gjorde for bare få år siden.

Rapporten fant at strømming og surfing på internett generelt er knyttet til et lavt strømforbruk. Å surfe fem minutter på internett på smarttelefonen krever kun 0.001 kwh strøm. Å sende en e-post fra mobilen vil i seg selv kreve enda mindre strøm enn dette.

Noen tall om strømforbruk fra rapporten:

  • Å strømme 2 timer med smarttelefon: 0.04 kWh
  • Å strømme 2 timer med laptop: 0.09 kWh.
  • Å strømme 2 timer på TV-skjerm: 0.2 kWh
  • Å surfe fem minutter på smarttelefon: 0.001 kWh
  • Å surfe fem minutter med tablet: 0.002 kWh.
  • Å ha på et nytt kjøleskap 24 timer: cirka 0.3 kWh.
  • Bensin for å kjøre en kilometer med bensin: cirka 0.7 kWh
  • Strøm for å kjøre en kilometer med elbil: cirka 0.15 kWh
  • Koke 1 liter med vann med vannkoker: cirka 0.1 kWh.

Det hjelper hvis strømmen er fornybar

– Vi har gjort livssyklusanalyser på mobilnett siden 90-tallet. Vi inkluderer alt som skjer fra gruve til grav med et mobilnett, og mobiltelefoner og andre enheter som brukes. Vi ser ikke bare på klima og energi, men på ulike aspekter knyttet til et miljø. Den viktigste påvirkningen fra et mobilnett er nettopp energibruken, sier Scharp.

Energi- og elektrisitetsbruk står for 80 prosent av utslippene fra sektoren, ifølge rapporten.

Pernilla Bergmark er seniorforsker i det svenske teknologiselskapet Ericsson. Foto: Ericsson
Pernilla Bergmark er seniorforsker i det svenske teknologiselskapet Ericsson. Foto: Ericsson

– Ved å erstatte fossil energi med fornybar energi, vil det få ned utslippene i sektoren betydelig. 80 prosent av sektorens utslipp er det sånn sett ganske enkelt å gjøre noe med. Det er større utfordringer knyttet til de resterende 20 prosentene, sier seniorforsker i Ericsson, Pernilla Bergmark til ABC Nyheter.

Hun er en av forskerne bak den ferske rapporten fra selskapet. Bergmark påpeker at en stor andel av energiforbruket i land som Sverige og Norge er fornybar energi. Utslippene fra å drifte mobilnettet, og fra å bruke strøm for å sende e-poster og se på Netflix, er derfor lavere i Norge enn det globale snittet.

Generelt vil hver enkelts personlige utslipp knyttet til strømforbruk og digitale vaner variere mellom ulike land, med hvor stor andel av landets strømkilder som er fossile eller fornybare.

– Er det noe vi Norge bør gjøre for å få ned utslipp fra mobilbruk?

– Som forbruker i Norge kan man påvirke sine utslipp fra mobilbruk ved å ha og bruke telefonen sin lenger, eller at den blir brukt av en annen person når du er ferdig å bruke den. Det å ta bort produksjonen av en telefon, det har en veldig stor påvirkning, svarer bærekraftssjef Mats Pellbäck Scharp.

Like store utslipp som flybransjen – eller?

Mens IKT-sektoren står for 730 millioner tonn CO2-utslipp årlig, sto utslipp fra flydrivstoff for 800 millioner tonn CO2-utslipp i 2015. Mobilverdenen har derfor lenge blitt oppfattet som en klimaversting på linje med flybransjen. Det frustrerer Ericssons bærekraftssjef.

– Når man snakker om utslipp fra flysektoren, ser man bare på drivstofforbruket. Det finnes ingen livssyklusanalyse av flysektoren, hvor man ser på flyplasser og flyenes liv fra vugge til grav, slik vi har gjort med IKT-sektoren. Det blir som å sammenligne epler og pærer, sier Scharp.

Han viser til at utslippsberegninger fra flysektoren ikke inkluderer produksjon og avfallshåndtering av flyene, bygging og drifting av flyplasser, utslipp fra forbrukernes reise til og fra flyplassen, utslipp fra kjøretøyene som operer på bakken på flyplassen, og så videre.

«70 prosent av den globale befolkningen bruker IKT i dag, mens det er anslått at kun 10 prosent av den globale befolkningen reiser med fly hvert år. […] Det betyr at effekten per person er svært forskjellig», heter det i rapporten.

Artikkelen fortsetter under.

SE VIDEO: Forskere: Vi kan ikke skamme oss ut av klimakrisen:

Problematiserer materialtilgang og digitalt overforbruk

Det finnes andre forskningsrapporter som tegner et mer negativt bilde av IKT-sektoren enn Ericsson. I mars i fjor publiserte The Shift Project, en europeisk tenketank om det grønne energiskiftet, en rapport som konkluderer med at digital teknologi har gått fra å stå for 2,5 prosent av de globale klimagassutslippene i 2013 til å stå for 3,7 prosent i 2018.

«Etterspørselen etter råmaterialer, som sjeldne og kritiske metaller, som er essensielle både for digitale tjenester og lav-karbon energiteknologi, øker også», heter det i rapporten.

Både vindturbiner, elbil-batterier og mobiltelefoner er avhengig av de samme mineralene, metallene og jordartene i produksjonen. Noe av dem er sjeldne, og ABC Nyheter har tidligere skrevet om at det etter hvert kan bli knapphet av flere av disse ressursene.

Les mer om det her:

Samtidig fører kraftig økende uttak av materialer som sølv og kobolt til ødeleggelse av natur.

Med dette bakteppet problematiserer rapporten «digitalt overforbruk», som tenketanken mener er en utfordring i den vestlige verden. Rapporten finner at en gjennomsnittlig amerikaner i 2018 eier 10 digitale enheter og bruker over 140 gigabytes med data i måneden, mens en gjennomsnittlig inder kun eier én digital enhet og bruker 2 gigabytes med data i måneden.

«Digitalt overforbruk er ikke et globalt fenomen. Det er forårsaket av høyinntektsland, viss store utfordring er å ta tilbake kontrollen over deres digitale forbruk».

Strømming av musikk har høyere utslipp enn CD-er

I en mindre norsk-skotsk studie har Kyle Devine ved UiO og Matt Brennan fra Universitetet i Glasgow sett på forskjellen i klimagassutslipp fra å strømme musikk i forhold til å forbruke musikk på CD, LP og kasetter.

De konkluderer med at musikkbransjens klimagassutslipp har økt med overgangen fra CD til strømming.

– Intuitivt kan man kanskje tenke seg at færre fysiske produkter betyr lavere CO2-utslipp. Dessverre er ikke det tilfelle, sier Devine i en pressemelding.

Han har oversatt produksjon av plast og bruken av strøm som går med til å lagre og overføre digitale lydfiler til CO2-ekvivalenter. Så har han sammenlignet hvor stort utslipp av CO2-ekvivalenter innspilt musikk sto for i USA i årene 1977, 1988, 2000 og 2016.

Da LP-plater var på høyden i 1977, sto musikk innspilt i USA for 140 millioner kilo klimagassutslipp. I 1988, da kasetten var mest populær: 136 millioner kilo klimagassutslipp. I 2000, da CD-en var på topp: 157 millioner kilo klimagassutslipp. I 2016 anslår forskerne at strømming av musikk i USA alene står for mellom 200 og 350 kilo klimagassutslipp.

– Viktig å få et korrekt bilde

Bergmark og Scharp i Ericsson sier de ikke har publisert sin ferske rapport i et forsøk på å renvaske seg selv eller IKT-sektoren.

– IKT-sektoren globalt skal å halvere sine utslipp innen 2030. Ericsson har allerede halvert sine egne utslipp en gang, og skal kutte ytterligere 35 prosent innen 2030. Det ser vi må som fullt mulig. Men det er viktig å få et korrekt bilde av hvor store utslipp som er knyttet til ulike aktiviteter og sektorer, sier forsker Pernilla Bergmark.

Bærekraftssjef Scharp stemmer i:

– Meningen med rapporten er ikke å si at vi ikke skal jobbe med våre fotavtrykk, for det skal vi selvfølgelig. Men vi synes det er viktig at man har et balansert bilde. Vi har sett så mange artikler som sier at så og så mange prosent av energien i fremtiden kommer til å slukes av denne bransjen, og gjør noen prognoser basert på det. Akkurat det opponerer vi mot.

I rapporten kommer selskapet med flere anbefalinger for hvordan hver enkelt kan redusere sitt klimaavtrykk fra egne, digitale vaner:

  • Bruk smarttelefonen din og andre digitale enheter lenger før du bytter dem ut.
  • Pass på å resirkulere eller gjenbruke alt elektronisk og digitalt utstyr.
  • Forbruk digitale tjenester på mindre enheter. Det krever mindre energi å strømme fra mobiltelefon enn fra PC, som igjen krever mindre energi enn å strømme fra TV.
  • Lad opp batterier med elektrisitet fra fornybare kilder.
  • Unngå å kjøpe flere digitale enheter enn du har tid til å bruke. Gi bort eller selg enheter du ikke bruker.
  • Bruk digitale tjenester for å erstatte fysiske. Hold for eksempel nettmøter istedenfor å reise langt for å holde møter.

SE VIDEO: Hva er forskjellen på 1,5 og 2 graders oppvarming?

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden