Drapet som rystet Norge for hundre år siden: – Gruoppvekkende

<p>Sjåføren Waldermar Pedersen ble brutalt drept i bilen sin i Nittedal, sammen med sin kjæreste. Her utklipp fra Dagbladet, 20. september 1920.</p>
Sjåføren Waldermar Pedersen ble brutalt drept i bilen sin i Nittedal, sammen med sin kjæreste. Her utklipp fra Dagbladet, 20. september 1920. Foto: Nasjonalbiblioteket

En septembernatt i 1920 inntraff det som ble kalt Norges verste kriminalsak før andre verdenskrig. – Det var jo utypisk norsk, spesielt at de ble skutt på kloss hold, sier historiker.

For hundre år siden entret Norge et tiår som skulle vise seg å være svært krevende for landet. Med dårlig økonomi etter første verdenskrig og en politikk som ikke gagnet hvermannsen, skapte det stor arbeidsledighet og grobunn for kriminalitet.

– 1920-tallet er preget av noen få, veldig høyprofilerte drapssaker, i tillegg til brennevinssmugling. 1930-tallet er det helt andre tilstander, så 20-tallet er sin egen lille boble, forteller historiker Per Ivar Hjeldsbakken Engevold til ABC Nyheter. Han driver bloggen «Krim til kaffen», hvor han gjenforteller kriminalhistorie.

En av disse høyprofilerte drapssakene var et brutalt dobbeltdrap som rystet hele landet.

En skisse av Social-Demokraten, på trykk den 20. september 1920. Foto: Nasjonalbiblioteket
En skisse av Social-Demokraten, på trykk den 20. september 1920. Foto: Nasjonalbiblioteket

«Et gruopvækkende dobbelt rovmord i Nittedal nat til søndag.» Slik lyder Aftenpostens hovedoppslag den 20. september 1920, for saken som senere blir kjent som en av Norges verste kriminalsaker før andre verdenskrig.

Natt til søndag 19. september gjøres det er grufullt funn på veien mellom Nittedal og Hakadal. En stor bil ligger halvt veltet i grøftekanten, og en tilfeldig forbipasserende mann ser at det sitter to mennesker i bilen. Mannen går mot den utkjørte bilen, stadig ropende med spørsmål om de trenger hjelp. Ingen svarer.

«Døden måtte nylig ha inntrådt»

Til sin forferdelse oppdager mannen at det i bilen sitter en mann og dame, som begge er skutt og drept. Kvinnen har blitt skutt bak øret og mannen i bakhodet.

Skuddene har blitt påført på kloss hold.

«Døden maatte nylig have indrtraadt, for de var begge endnu varme,» skriver Aftenposten i sin sak.

– Det var jo utypisk norsk, spesielt at de ble skutt på kloss hold, forteller historiker Engevold.

– Slike drap ble langt mer «vanlige» på 1930- og 40-tallet.

Ofrene blir identifisert som Waldemar Pedersen og hans forlovede, Marit Berg.

Verdisaker som gullur og gullknapper hadde blitt fjernet, samt 90 kroner - tilsvarende 1800 kroner i dagens verdi. Likevel lå pengepungene til begge igjen, i tillegg til Bergs gullur og -kjede.

I bilens baksete gjøres det funn av en paraply, antatt å vært i drapsmannens eie, og ikke langt unna bilen ble det også funnet kalosjer som ikke tilhørte Berg eller Pedersen.

Enorm oppmerksomhet i media

Sakens voldsomme natur skapte store overskrifter landet rundt, og avisene fulgte saken tett. 10. mars 1921, nesten fem måneder etter drapet, blir 19-årige Rolf Tollefsen arrestert for dobbeltdrapet.

Sjåføren som ble drept i angrepet. Her fra Aftenposten, 21. september 1920. Foto: Nasjonalbiblioteket
Sjåføren som ble drept i angrepet. Her fra Aftenposten, 21. september 1920. Foto: Nasjonalbiblioteket

Som Nationen skriver i avisen samme dag som pågripelsen, var Tollefsen kjent for å alltid bære en skarpladd revolver, skoene hans passet inn i kalosjene funnet på åsstedet, paraplyen kunne kobles til ham, han hadde Pedersens gullur og fikk plutselig velstand etter den 19. september.

Tollefsen, som hadde en lang kriminell bakgrunn, nektet for å ha vært innblandet i drapssaken.

«Hermed later det altsaa til at en av de uhyggeligste episoder i vor kriminalhistorie er trukket frem fra gjætningernes og den uhyggelige mystiks mørke til behandling i rettssalens fulle lys,» skriver Nationen 10. mars 1921.

I rettssalens fulle lys fikk Tollefsen mulighet til å avgi en uttalelse før domsavsigelsen. 19-åringen reiste seg, og sa med gråtfylt stemme: «Jeg er uskyldig.»

Deretter ble han dømt til livsvarig fengsel.

Hevdet sin uskyld - skyldte på annen mann

19-årige Rolf Tollefsen ble arrestert for dobbeltdrapet i Nittedal. Her fra avisa Nord-Trøndelag, 21. mars 1921. Foto: Nasjonalbiblioteket
19-årige Rolf Tollefsen ble arrestert for dobbeltdrapet i Nittedal. Her fra avisa Nord-Trøndelag, 21. mars 1921. Foto: Nasjonalbiblioteket

Tollefsen hevdet i retten at han selv var uskyldig, men at han visste hvem som stod bak drapet: en mann ved navn Green.

Ifølge dypdykk i aviser som Engevold har gjort, fantes det en innsatt ved navn Green som Tollefsen sonet sin tid med, som angivelig skal ha vært voldelig mot to fengselsbetjenter.

– Jeg vet ikke om jeg tror på Tollefsen, det er vanskelig. Han innrømmet jo andre forhold, men blånektet for de to drapene, sier Engevold. Han viser også til at Tollefsen igjen ble kriminell etter hans løslatelse for mordet.

Tollefsen fortsatte karrieren som innbruddstyv da han ble løslatt på 30-tallet. Senere ble han landssviker og jobbet som fangevokter for tyskerne under krigen. Da han senere ble arrestert, benyttet han nok engang sjansen til å bedyre sin uskyld i drapene på Pedersen og Berg.

– Mens jeg jobbet med saken tenkte jeg at det kunne være noe med denne mystiske Green. Tollefsen var jo seriekriminell og ble arrestert en rekke ganger, men utelukkende for innbrudd. Det er derfor jeg har tenkt at det er litt utypisk at han plutselig skulle ta livet av to mennesker. Det virker riktignok som om politiet var veldig sikre i sin sak, men etter nåtidens standard var jo bevisene ganske svake, forteller Engevold.

Inspirerte til vise

På 20-tallet var det vanlig å skrive viser om dramatiske hendelser som «alle» visste om. Det voldsomme drapet på Pedersen og Berg inspirerte til visesang. Her er et utdrag fra visen, som gjengis på Visearkivet.no:

«Da den fremmede mand sin revolver fremdrog

Og det hørtes et drønnende knald.

Tilbake sank Valdemar skutt i bakhodet.

Marit skrek op mens flommede blodet,

Saa blev hun selv udi tinningen skutt,

Det hele sto paa i kun et minut.»

På førtitallet forekom ytterligere to taxidrap i Norge: taxisjåføren Bjarne Jessen som ble skutt to ganger i bakhodet i 1945, en sak som aldri ble oppklart. To år senere skjedde et svært likt drap på taxisjåfør Georg Furulund, også funnet med to til tre skudd i bakhodet. Heller ikke denne saken ble oppklart.

I Oslo i 1934 blir også Edvard Rustad funnet død i bilen sin, innpakket i et pledd. Han hadde blitt skutt fire ganger, og hadde sittet i passasjersetet foran i bilen. Drapet forble uoppklart, og blir betegnet som Norges første gangsterdrap.

Referanser: Krim til kaffen / Nasjonalbiblioteket

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært