Bak disse dørene skjuler det seg en tidsreise til 1920-tallet. Foto: Tone Knipperud
Frogner kino: En reise tilbake til 1920-tallet i Oslo
Hvis du vil oppleve det nærmeste du kommer tidsreise, en god film og å sitte innendørs under en stjernehimmel, er Frogner kino stedet for deg.
Artikkelen fortsetter under annonsen
– Vi har skrelt bort alt, rubbel og bit, så alt er så opprinnelig som mulig nå, forteller kinosjef Tove Kampestuen med stolthet i stemmen ved inngangen til den gamle, nye kinoen.
Etter to år med oppussingsarbeid kunne Frogner kino endelig åpne dørene igjen i oktober 2019. Å gå inn i Frognerveien 30 nå, er litt som å ta en tidsreise nesten hundre år tilbake i tid. Med en vakkert utsmykket kinosal, litt knirkete stoler og en gammeldags bar.
Tove Kampestuen er kinosjef ved Frogner kino. Foto: Tone Knipperud
Selv om film med lyd var et etablert fenomen ved kinoåpningen i 1926, var dette noe man så på som en fadese. Selvsagt ville folk heller ha stumfilm, akkompagnert med orkestermusikk? Så feil kan man ta. Det tar bare fem år før kinoen må oppgraderes for filmens nye epoke.
I dag er det grunn for oslobeboere og oslobesøkende å være glad for denne feilen - den eleverte formen for filmtitting behøvde også et flottere kinolokale. Dermed oppstod Frogner kino.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenTaket i salen er mørkt kongeblått med påmalte stjerner, og bak lerretet kommer store skyer fram i hjørnene.
– Man ville skape en illusjon av å sitte utendørs under en stjernehimmel i en bakgård. Det var arkitekt Lars Backer sin idé, forteller Kampestuen.
Arkitekt Backer er kanskje mest kjent for å ha tegnet Ekebergrestauranten i hovedstaden.
«Flatt og humørløst navn»
Da kinoen åpnet dørene i 1926, fikk byggets arkitektur blandede reaksjoner fra mediene. 22. januar 1926, 6-7 uker i forkant av åpningen av Frogner Kino, hadde ikke Arbeiderbladet utelukkende gode ting å si om byens nye kulturbule.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDe kalte kinoen for «byens vakreste og mest originale kino» - men hva kinonavnet gjelder hadde de kraftige innvendinger: «Kinoen er døpt med det flate og humørløse navn Frogner kino.»
Hvis det var opp til Arbeiderbladets journalist, burde man heller brukt kinoens beliggenhets tidligere navn: «Her lå i gamle dager Punsjebollen. Hvorfor ikke bruke det gamle navn på kinoen?»
Artikkelen fortsetter under annonsenI dag er navnet brukt til kinoens tidsriktige kafé og bar. I Punsjebollen kafé og bar finner du ikke popcornmaskiner, kraftig belyste filmplakater eller 3D-briller - men sjokolade, peanøtter, vin og øl, det kan du få.
– På de fleste kinoer møtes man på en annen kafé før eller etter kino, for det er egentlig ikke noe hyggelig å være på kinoen og prate. Her har vi prøvd å skape en synergi, hvor man begynner her før man trekker inn i salen, forteller Kampestuen.
Hun erfarer at stadig flere kommer et par timer i forveien av filmstart for å skravle fra seg i kafeen.
Artikkelen fortsetter under.
I Punsjebollen får du kjøpt det du trenger til filmvisningen - i tidsriktige omgivelser. Foto: Tone Knipperud
Tapeten i baren er så nymalt at den praktisk talt glinser, bortsett fra en bit av i det ene hjørnet. Der er en slitt og skitten tapetbit rammet inn.
– Vi hadde ingen fotografier av Punsjebollen, men da vi skulle rive veggene der, fant vi originaltapeten. I tre uker ble veggene håndmalt, med utgangspunkt i den tapetbiten vi fant.
Artikkelen fortsetter under annonsenKinoen har vært gjennom flere mindre oppussinger gjennom sitt livsløp i et forsøk på å modernisere tilbudet i takt med filmens vekst. I løpet av 60-tallet gjennomgår den to større oppussinger og ansiktsløft.
Artikkelen fortsetter under annonsenInnsatsen tåler ikke tidens tann, og interessen for kinoen er dalende. I 2003 opphører Frogner kino driften i all stillhet, og året etter er den utlagt for salg. Kommunen selger kinoen, og kvadratmeterne vurderes brukt til parkeringshus eller supermarked. Dette skaper enorme protester, og bystyret vedtar at kinoen skal vernes, og omregulerer den til kulturformål.
I 2017 blir kinoen kjøpt av Jan Vardøen, og det store prosjektet med å tilbakeføre Frogner kino til sitt originale utgangspunkt er i gang.
Artikkelen fortsetter under.
Den originale tapetbiten som ble utgangspunktet for resten av veggen. Foto: Tone Knipperud
«Casablanca» ble en øyeåpner
Kampestuen legger ikke skjul på at det har vært et svært vanskelig prosjekt rent økonomisk.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Hele oppussingsprosjektet har vært en jakt etter penger. Da jakter man etter penger i helt andre felt enn kulturfelt, for man jobber ikke for å skaffe penger til innhold, men til gjenskapning. Da måtte vi være tro mot materialer.
På grunn av arbeidets finurlige og unike art, måtte de ta i bruk håndverkere med spesialkompetanse på alt fra mur til gips og trearbeider - som er fire ganger dyrere enn ordinære håndverkere.
– Du ligger bakpå hele tiden når det blir så dyrt. Motivasjonen har hele tiden vært å lage innhold. Stikkordet vårt gjennom arbeidet var «opplevelse». Det var det vi ville skape, forteller Kampestuen.
I salen får du sitte under en stjernehimmel, for å skape illusjonen av å sitte utendørs i en bakgård. Foto: Tone Knipperud
Kinosjefen er ikke i tvil om at det ferdige resultatet er verdt alt stresset det medførte. Hun forstod selv hvor spesiell kinoen er da hun så «Casablanca» fra 1942 på lerretet under stjernehimmelen i salen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
– Herregud. Så vakker Ingrid Bergman var, og det spesielle filteret på slike filmer, og på så stort lerret… Gurimalla. Da skjønte jeg plutselig hvor gøy dette er.
Til og med lyssettingen i salen er lik som på 20-tallet, så dunkel at det blir litt for mørkt for eldre. Da blir de hjulpet til setene sine av de kinoansatte, som er iført uniform med en flat hatt snurpet til toppen av hodet. Rundt livet har de et Freia-brett man kan handle godterier fra.
– De på jobb er jo ikke bare på en vaktliste, de tar eierskap og kan stadig mer historie om stedet de også.
Mens hun sitter i glohete 27 grader ute i loggiaen, angrer Kampestuen litt på at de lagde uniformene til de ansatte i 50 prosent ull. «Stakkars, vi må finne en løsning,» sier hun, mest til seg selv.
Funnet lommebøker i rør
Publikum har satt stor pris på det utradisjonelle kinotilbudet på Oslos vestkant. Responsen fra folk har vært rørende, forteller sjefen, og kinoen var på god vei til å ha et svært innbringende år i 2020.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Så kom corona. Det var kjempetungt.
Kampestuen sukker, og kikker ned på marmorgulvet i loggiaen. Til tross for åpenbart vanskelige tider i flere måneder nå, klarer likevel kinosjefen å være optimistisk om utsiktene for kinoen:
– Jeg håper og tror at vi skal klare oss gjennom krisen. Vi har bestemt oss for å holde åpent i juli, så da skal vi starte uteservering her, det tror jeg blir bra. Da blir det mer synlig at vi er her også.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under.
Coronakrisen er ikke den første krisen kinoen har blitt utsatt for. Under andre verdenskrig ble også Frogner kino okkupert av tyskerne, i likhet med de andre kinoene i hovedstaden. Det ble holdt ordinære forestillinger, men mange tyske filmer. Etterhvert forsvinner også filmer fra allierte land fra repertoaret.
Som forfilm ble det ofte vist tysk propaganda, til piping og uling i salen.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Mange syns det er rart at de gikk på kino, men det var jo i nedgangstider alle dro på kino. Det var så billig, og det var det eneste de hadde å gjøre.
Den 20. januar 1926 hadde Dagbladet denne skissen av arbeidet med Frogner kino på trykk. Foto: Nasjonalbiblioteket
Mange benyttet seg av overgangsbilletter, hvor man kunne dra på to filmer etter hverandre, og få filmvisning nummer to til en rabattert pris. De fant en slik billett under gjenskapningsarbeidet, men den har forsvunnet - til Kampestuens forergelse.
De har fortsatt en hel stabel med ting som har blitt funnet i løpet av arbeidet. Hatter, skjerf, votter og en lampe er bare noen av hverdagsskattene fra 30-tallet som har dukket opp - og utallige sigarettesker og lommebøker.
– Ting har dukket opp i rør, blant annet. Alt må pusses med q-tips og håndteres varsomt, men mange av lommebøkene smuldrer bare opp. De er så gamle.
Møttes på Frogner kino - gift i 50 år
Et dypdykk i gamle aviser viser konturene av en kjærlighetshistorie som startet nettopp her på Frogner kino. I mars 1926, kort tid etter kinoens premieredag, hadde tydeligvis to fremmede blitt godt kjent i løpet av kinobesøket.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
I Aftenposten stod denne kontaktannonsen på trykk onsdag 31. mars:
«Hvor kan jeg møte Dem igjen, som jeg traf paa Frogner kino 29. ds. siste forestilling. B.m. 4598 Lys vaarfrak.»
Denne kontaktannonsen stod på trykk i Aftenposten 31. mars 1926. Foto: Nasjonalbiblioteket
Kampestuen har ikke hørt om akkurat dette paret før, men hun har fått besøk av et annet par som startet sitt liv sammen på Frogner kino. Paret bestod av en dame og en sjenert mann:
– De møttes her og måtte se samme filmen tre ganger på rad før han turte å legge armen rundt henne, forteller kinosjefen med et stort smil.
– Første gang var han borti henne med albuen, så var han borti med hånda, og tredje gang - da turte han å legge armen rundt henne. Er ikke det søtt? I dag har paret vært gift i over 50 år.
