Sjokkdoktrinen slår til i EU

<p>Frankrikes president Emmanuel Macron omtalte nylig enigheten om coronapakken som en historisk dag for Europa. Her sammen med forbundskansler Angela Merkel.</p>
Frankrikes president Emmanuel Macron omtalte nylig enigheten om coronapakken som en historisk dag for Europa. Her sammen med forbundskansler Angela Merkel. Foto: John Thys / AP

Coronakrise var det som skulle til for at EU-lederne denne uka kunne ta en ny jafs av medlemsstatenes suverenitet.

Kommentar: Thomas Vermes
Politisk kommentator

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Den amerikanske forfatteren Naomi Kleins bok «Sjokkdoktrinen» (2007) starter i en matkø utenfor Baton Rouge, en av nabobyene til New Orleans. Naomi Klein har sneket seg inn i rekka av overlevende som ble evakuert etter orkanen Katrina. Stemningen er amper. Ikke bare fordi ofrene har mistet alt de hadde, inkludert troen på framtida. Sinnet skyldes noe annet. En uttalelse fra en framstående kongressmann: "Endelig fikk vi ryddet opp i de kommunale boligene i New Orleans", skriver Bokklubben i sin omtale.

Naomi Klein mente å kunne dokumentere at samfunnsmessige katastrofer, som orkanen Katrina, slår samfunnet ut til de grader at de lett blir ofre for dramatiske politiske og økonomiske omveltninger utenom demokratiske prosesser.

Liberalistiske økonomer som Milton Friedman og den såkalte Chicagoskolen blant økonomer rykker inn etter katastrofer, angriper offentlige velferdsstater og innfører liberalisme.

Slik Friedman gjorde med chilensk økonomi etter at CIA bidro til statskuppet der president Allende ble bombet og USA fikk innsatt den brutale diktatoren Pinochet.

Alternativet, et sammenbrudd i forhandlingene ville vært skikkelig ille for Unionen, ja noen hevder det ville ført til kollaps for EU.

Epidemi-sjokket utløste politikk

Det er langt fra Santiago til Brussel og enda lenger fra brutaliteten der til det fire døgn lange EU-toppmøtet i Brussel denne uka.

Men noen likheter er det.

Med coronakrisen som bakteppe vedtok EUs stats- og regjeringssjefer nye, viktige skritt i omformingen av EU fra et samarbeid mellom selvstendige stater til en føderal, overnasjonal union.

Coronaepidemien ga støtet til at toppolitikerne kunne fatte vedtak som i utgangspunktet ikke hadde tilslutning, og meg bekjent ikke har vært programfestet i noen av regjeringspartienes valgprogrammer slik at innbyggerne har kunnet ta stilling til dem.

Igjen går EU-kverna i én retning, nye fullmakter til EU, i et 68 siders langt vedtak som kan kalles historisk.

Alternativet, et sammenbrudd i forhandlingene ville vært skikkelig ille for Unionen, ja noen hevder det ville ført til kollaps for EU.

Les kommentaren: Israelsk æ-bæ til den palestinske stat

Tre trinn på vei mot overnasjonalitet

Hva var disse viktige skrittene fra EU-toppmøtets vedtak?

  • For første gang tar EU opp et felles lån på 750 milliarder euro som skal brukes til gjenoppbygging av økonomien i de hardest rammede landene etter epidemi-sjokket. Samtlige land står ansvarlig for tilbakebetalingen av lån pluss renter, en forpliktelse fram til 31. desember 2058. Det ble presset gjennom at 390 av disse milliardene skal gis i form av tilskudd til kriserammede land.
  • EU får klarsignal til å utvide sine muligheter til å ta inn skatt selv, egne inntekter utover bidragene fra medlemslandene. Avgift på ikke-resirkulerbar plast som innføres allerede fra nyttår, en grenseavgift på import bygd på CO2 (som kan bli utfordret i WTO), innføring av CO2-kvoter i skipsfart og flytrafikk som utenlandske reaksjoner har hindret til nå; og en digital avgift. Disse to punktene styrker argumentasjonen for at EU må få sterkere hånd om de offentlige budsjettene i Unionen.
  • Toppmøtet gjentar også og forsterker ønsket om å kunne holde tilbake EU-midler til land som ikke overholder EUs prinsipper om rettsstat og demokrati. Et hederlig motiv, men alle disse tre punktene innebærer økt makt til Unionen på bekostning av medlemsstatene.

Les kommentaren: Mette eller Macron – hvem ville Jonas og Erna valgt?

Presidentenes overnasjonale union

Planene om at EU skal overta makten over budsjettpolitikken, altså statenes økonomi, har vært der, men ikke fått særlig gjennomslag hittil.

Så kom coronakrisen og toppmøtet som gjør at EU kan være på vei mot det fem EU-presidenter i 2015 la fram som sin plan om en overnasjonal union som også har styringen med de nasjonale statsbudsjettene.

De enkelte landenes parlamentenes rolle skulle reduseres til å bli «involvert» i prosessen, skrev ABC Nyheter 23. juni 2015.

Presidentenes plan for å fullføre EUs økonomiske og monetære union framgår av dette 23 sider lange dokumentet.

For mye - og for lite

Toppmøtet vedtok samtidig med krisepakken på 750 milliarder euro sitt kommende langtidsbudsjett 2021-2027 (på engelsk forkortet til MFF, flerårig finansiell ramme) på i alt 1074,3 milliarder euro. Det innebærer at medlemslandene må ut med opptil 1,4 prosent av brutto nasjonalinntekt i «EU-kontingent», en betydelig økning fra nå.

De fire «gjerrige» landene Danmark, Nederland, Sverige og Østerrike sto hardt på et tak på 1,0 prosent.

Presset gjorde at Danmarks statsminister Mette Fredriksen og de tre andre gikk med på en pengebruk Fredriksen tidligere har kalt for «gak».

De fire gjerrige kan trøste seg med at EU gikk med på å gi dem en rabatt i forhold til hva de egentlig skulle betalt, for å få dem på kroken.

Danmark får eksempelvis 2,8 milliarder danske kroner i rabatt - men må likevel ut med 4,5 milliarder mer enn i inneværende langtidsbudsjett.

Likevel - etter at den store bidragsyteren Storbritannia har forlatt selskapet betyr dette langtidsbudsjettet nedskjæringer på forskning og andre områder, noe som gjør at EU-parlamentets flertall torsdag nektet å gi sin tilslutning til toppmøtets konklusjoner.

Hva med rettsstats-prinsippene?

EU-parlamentet er også misfornøyd med at Det europeiske råd, som toppmøtet kalles, ikke sterkt nok forankret kravet om at tilskudd fra EU kan holdes tilbake fra medlemsland som bryter prinsippene i EU-traktatens Artikkel 2, som lyder:

«Unionen bygger på verdiene respekt for menneskets verdighet, frihet, demokrati, likhet, rettssikkerhet og respekt for menneskerettighetene, herunder rettighetene til personer som tilhører minoriteter. Disse verdiene er felles for medlemsstatene i et samfunn som preges av mangfold, likebehandling, toleranse, rettferdighet, solidaritet og likebehandling av kvinner og menn.»

Vedtaket er utformet slik at det er tvil om det kan gjennomføres med kvalifisert flertall, eller fortsatt vil kreve enstemmighet. I siste tilfelle vil Polen og Ungarn, som er utpekt til skurker i så henseende, kunne hindre koblingen mellom tilskudd og betingelser. EU-parlamentet slår fast at vedtaket er for svakt.

Prinsippene høres umiddelbart tiltalende ut. Satt på spissen vil for eksempel den norske loven om at enhver selv kan beslutte hvilket kjønn vedkommende har, bli ansett som legitimt ut fra dagens trender i Europa, mens det motsatte kan bli ansett som brudd på prinsippene av et EU-flertall.

Politiske preferanser blant 27 land med ulike kulturer kan dermed ramme økonomien i ett eller flere medlemsland som reaksjon på politikken vedtatt av folkevalgte organer i disse landene. For hva som er brudd på EUs prinsipper, eller ikke, vil alltid være en politisk avveining

Wow, her blir det mer integrasjon

Viktige deler av EU-toppmøtets konklusjoner ville neppe blitt vedtatt uten de enorme økonomiske virkningene av corona-epidemien. Vi ser en mild variant av Naomi Kleins sjokkdoktrine utspille seg i vår nabounion.

Vedtaket skal riktignok ut til godkjenning i de nasjonale parlamentene. Tradisjonen tro vil det bli problemfritt også om ett eller flere land skulle vende tommelen ned.

Landene står i virkeligheten overfor et fait accompli. Det skal mye til å opponere mot vedtak begrunnet i solidaritet og demokrati-prinsipper, og alternative løsninger som ikke går ut på overføring av makt til EU, foreligger ikke.

Sånn sett skal det bli spennende å se hvor konflikten som er oppstått mellom EU-parlamentet og Rådet vil ende.

Nathalie Tocci, rådgiver for EUs visepresident og utenrikssjef, Joseph Borell, kan med sin bemerkning på Twitter oppsummere utfallet på toppmøtet:

Er dette den best mulige EU-avtalen? Nei. Arbeidet begynner nå. Gjennomføringen er den virkelige testen. Men er det historisk? Wow, ja. Et enormt skritt i integrasjon.

Thomas Vermes kommenterer jevnlig i ABC Nyheter. Les tidligere kommentarer her


Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden