Thor har et sterkt økologisk raseri

<p>Thor Due i Natur og Ungdom er lei av å bli satt i bås som han fyren som bryr seg om naturen. Særlig fordi det gir andre enn unnskyldning til å la være. </p>
Thor Due i Natur og Ungdom er lei av å bli satt i bås som han fyren som bryr seg om naturen. Særlig fordi det gir andre enn unnskyldning til å la være.  Foto: Privat

Thor Due (23) vet at det ikke alltid hjelper klimasaken å være sint på andre, men han klarer likevel ikke å la være.

Hilde er ingen klimafornekter. Hun er klar over at klimaendringene skjer, og at de er menneskeskapte. Det bekymrer henne litt, særlig når hun leser og hører om det i mediene.

I fjor kjøpte Hilde elbil, og kjente på litt god klimasamvittighet. Men stort sett tenker hun ikke så mye på klima- og naturendringene. Hun stemmer ikke på partier som setter klima- og miljøsaken høyest. Hun tar ikke til gatene for å kreve endring.

Det gjør Sigurd. Sigurd og Hilde forstår hverandre ikke.

For Sigurd er klima- og naturkatastrofen altoppslukende. De bruker opp alle følelsene hans, gjør ham utmattet. Han er redd for framtiden. Han sørger over tap av natur. Han er frustrert over politikere som ikke handler, og sint på mennesker som ikke bryr seg.

Han vil at Hilde skal forstå.

Hilde og Sigurd er fiktive personer, men det finnes mange som er som dem. Hvem er Sigurd? Hva driver ham? I en intervju-serie møtes vi tre Sigurd-er av begge kjønn.

Les hele teksten om Hilde og Sigurd: «Sigurd» og «Hilde» forstår hverandre ikke

Klimapsykolog: Tre typiske argumenter for å rettferdiggjøre at du ikke gjør noe

Naturvern er ikke en hobby

Thor Due (23) er sentralstyremedlem i Natur og Ungdom. Foto: Andreas Randøy/Natur og Ungdom
Thor Due (23) er sentralstyremedlem i Natur og Ungdom. Foto: Andreas Randøy/Natur og Ungdom

Thor Due (23) er sentralstyremedlem i Natur og Ungdom. Han kjenner seg godt igjen i Sigurd. Han vil også at folk som Hilde skal forstå. Forstå hvorfor han bruker all sin fritid på å kjempe for naturvern og klimatiltak som nytter. Forstå hvorfor han er sint og frustrert.

– For jeg er ganske lei av kommentaren «så flott at du engasjerer deg i noe du synes er viktig». Folk tror dette er noe jeg gjør for meg selv fordi jeg liker det. Mange tenker at det er en fritidsaktivitet på lik linje med å spille fotball på et fotballag, som det er fint for meg å ha. Det er jeg utrolig lei av, sier Due til ABC Nyheter.

For det er ikke en fritidsaktivitet han driver med for å glede seg selv. Tvert imot er han sliten, lei og demotivert av hele greia.

Men det er alvor. Og Due har i mange år kjent på at han ikke har samvittighet til å la være å gjøre noe.

– Jeg har kjent på en aggresjon ovenfor andre som ikke nødvendigvis gjør så mye med klimakrisen, selv om de vet. Hvis jeg ikke gjør noe heller, da ville jeg blitt en av dem. Hvordan kan jeg unnskylde det for meg selv?

Som oftest tenker han at det kan gå bra med verden hvis alle legger inn en innsats. Men av og til tenker han at ikke kommer til å gå bra i det hele tatt, og at jorda kommer til å bli et mye vanskeligere sted å leve.

– Vi kommer sikkert til å klare oss greit i Norge. Men folk kommer til å spørre: Hvorfor gjorde vi ikke mer? Da har jeg lyst til å kunne si: Jeg gjorde noe. Dere skulle hørt på meg. Det er utrolig dumt at det er en motivasjon, men jeg må være ærlig på at det er en motivasjon.

Mistet oversikten? Dette er det viktigste du må vite om klimaendringene

Konstruktivt sinne

«Eg kjenner lite på økologisk sorg. Men eg har eit sterkt økologisk raseri. Eg er rasande. Og sliten.»

Thor Due har bidratt med et kapittel i boka Det går til helvete. Eller? Om kjærlighet, sorg og raseri i natur- og klimakrisens tid, som blir utgitt i juni på Dinamo forlag (Bjørlykhaug og Vetlesen).

Der skriver han om sinnet sitt rettet mot politikere, lobbyister og konsernsjefer som kjemper for oljeboring, gruvedrift og veiutbygging. Og mot dem som vet om og er bekymret for klima- og naturkrisen, men som ikke makter å gjøre noe som helst med det.

– Det hjelper ikke i særlig grad å være sint på alle andre. Selv om jeg fort kan bli det, er det ikke veldig konstruktivt, sier Due.

Men han tar seg i det.

– Av og til er det konstruktivt. Hvis man ikke blir sint, så er det lite som blir gjort. Men man må være sint i riktig sammenheng. Ikke vær sint på deg selv. Når du jobber for en miljøsak og du ikke får det til, er det lett å bli sint på deg selv og tenke at det er din skyld. Det stemmer ikke. Alle politikerne og næringslivsinteressene som jobber mot saken, det er deres feil.

– Og ikke la det gå utover vennene dine hvis du egentlig er sint på noen på Stortinget.

Å bli satt i bås

Thor Due meldte seg inn i Natur og Ungdom i Molde som 16-åring. Nå har han sittet tre år i sentralstyret i Oslo. Han har kjent mye på hvordan det er å være «han fyren som bryr seg om naturen». Menneskene rundt ham setter ham i bås, hele tiden.

– Det forventes at jeg skal kunne noe eller ha en mening om alt. Folk står gjerne og ser på meg med forventningsfullt blikk hver gang det er snakk om noe som er relatert til miljø og klima, som om jeg skal si noe klokt. En ting jeg for eksempel har fått spørsmål om mange ganger i det siste er «Hva synes du om corona og miljø?»

Når menneskene rundt ham gjør noe som er litt mer miljøvennlig, vil de gjerne ha anerkjennelse for det fra han fyren som bryr seg om naturen.

– Hvis jeg er ute og spiser med venner, og noen har tatt med seg en matboks istedenfor en pose, forventer de å få skryt fra meg for å tenke på miljøet. De forventer at jeg skal legge merke til det.

Videre er det mange som unnskylder seg for Due hvis de gjør noe som ikke er miljøvennlig. Gjerne helt ut av det blå.

– Jeg har opplevd at folk helt uoppfordret har unnskyldt seg for meg for at de skal reise hjem til mormor med fly fra Gardermoen. De ber meg om å ikke dømme dem for at de tar det valget.

Vil se coronadugnad for klimaet

Det er to ting Due skulle ønske flere forstod om klimakrisen og naturkrisen.

– Det ene er hvor alvorlig det er. Det andre er at du kan gjøre noe med det. Hvem som helst kan gjøre noe med det. Problemet med å bli satt i bås som han fyren som bryr seg om naturen, er at alle andre kan si at siden han bryr seg om naturen, trenger ikke vi å gjøre det. Det er så feil!

Han drar en parallell til coronaviruset. Forskere, leger og helseeksperter finner ut av hva som er best å gjøre for å hindre spredning av viruset, og hvordan det best kan behandles. Deretter må alle være med på den berømte dugnaden. Vi må holde oss hjemme, holde avstand, og gi opp ting som er viktige i livene våre.

– Sånn er det med miljø og klima også. Noen må kunne mye om det, noen må forske på det for at alle kan forstå. Men alle må bidra. Det hjelper ikke at forskere og leger jobber døgnet rundt med coronaviruset eller klimakrisen hvis alle andre fortsetter å leve livene sine akkurat som før.

SE VIDEO: Satellittbilder viser hvordan utslippene i Nord-Italia sank etter nedstengningen av landet:

Bonussaken

Av og til har han forsøkt å snakke med ikke-engasjerte venner og familiemedlemmer om natur- og klimakrisen. Samtalene koker alltid ned til det samme: Det virker ikke som om alvorlighetsgraden har sunket inn.

Gitt alt vi vet om klimaendringer, ødeleggelser av natur og tap av artsmangfold, synes Due det er rart at ikke flere tar klima og miljø mer på alvor enn de gjør.

– For det er så opplagt. Jeg vet ikke om noe annet tema hvor det er så mye tilgjengelig informasjon som vi hele tiden bombarderes med. Det eneste som må være mer opplagt er kanskje at vold er dumt. Så hvorfor blir det så fjernt for folk?

Due tror mange deler Linda Hofstad Hellelands syn på klimasaken som en bonussak.

– En luksussak man kan bry seg om hvis man vil. Hellelands budskap var at nå har Høyre hatt litt for mye fokus på miljø, og siden vi er inne i vanskeligere tider må vi gå tilbake til alt det andre. Klima og natur blir slett blir rett og slett for fjernt og abstrakt for folk. Mange tror vi må være snille med dyr og ta vare på skogen fordi det er pent å se på, og at vi derfor kan ta tak i det når man har fikset alt det andre i verden. Så skjønner man ikke at det er selve grunnlaget for at vi kan puste, spise og leve.

FNs rapport om naturkrisen: Én million arter truet

Samvittighetskvaler

Due var usikker på hva han ville bli, og har tenkt både på ambulansearbeider, friluftsguide og geolog. Han valgte geologien. Samvittigheten ble tungen på vektskålen.

For som geolog blir han ekspert på et felt innen naturfag, og kan fortsette å bruke sitt engasjement og talent til det beste for klima og miljø. For eksempel som fagrådgiver, forsker eller i miljøorganisasjoner.

Han gir seg i sentralstyret til Natur og Ungdom nå, etter tre år. Samvittigheten for det er halvgod.

– Det strider litt imot samvittigheten min. Men nå følte jeg for å gjøre litt andre ting enn bare naturvern hele tiden. Jeg vet ikke hvorfor det har blitt sånn, men jeg har bare blitt mindre motivert. Det har vært en rar transformasjon for meg den siste tiden egentlig. En venn mener det høres ut som symptomer på at jeg nærmer meg den øvre aldersgrensen for å være med i Natur og Ungdom på 25 år. Det er en veldig skummel følelse, men samtidig klarer jeg ikke bry meg om at den er skummel.

– Det betyr ikke at jeg kommer til å slutte å bry meg. Jeg må bare ta en pause en stund.

Se video: Dette er norske klimaforskere mest bekymret for:

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært