Alopecia: – En fantastisk følelse å finne en parykk som minner om ditt gamle hår

Se video: ABC Nyheter testet ut hvordan man går fram for å donere hår.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Oda Molstad og Emilie Holter har hudsykdommen alopecia, som fører til hårtap. De er avhengige av nordisk hårdonasjon for å få parykkene som gir dem et best mulig liv. ABC Nyheter testet ut hvordan man går fram for å donere hår.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Jeg sitter i en bred, grå frisørstol på et lite, hvitt rom. Modellhoder med parykker står utsilt på en trehylle langs den ene kortveggen. Hvite persienner er trukket ned foran vinduet på den andre kortveggen.

På Apollo hårsenter i Lørenskog får alle kundene enerom.

– Klar?

Frisør Anette Skjellerudsveen kikker forventningsfullt på meg og ler litt. Så begynner hun å klippe.

Det er en spesiell følelse å kjenne hvordan metallsaksen klipper seg gjennom en tykk bunte med hår satt opp i strikk helt oppe ved nakken min. Når saksen har jobbet seg gjennom det tykke håret mitt, holder Skjellerudsveen bunten med 30 centimeter langt hår opp for meg i speilet med et smil.

– Det er brutalt, utbryter jeg.

Samtidig er det fint, tenker jeg inni meg.

To lange hårbunter til tar farvel med hodet mitt. Jeg er kortklipt for første gang i mitt liv. Etter hvert skal håret bli del av en parykk, og noen andre skal få glede av det.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Hårdonasjon og Apollo hårsenter:

  • Apollo hårsenter er en kjede av frisørsalonger med 19 filialer over hele Norge. Apollo er spesialisert på parykker og hårdeler. Enkelte av filialene jobber også med spesialbestilte parykker og donorhår.
  • Apollo jobber med en bred kundegruppe som inkluderer kreftpasienter, kunder med viker og tidlig hårtap, kunder med hudsykdommen alopecia som fører til at håret forsvinner og andre med hårproblemer.
  • Apollo tar imot hårdonasjoner fra frisørkjeder, men det hender også de klipper donorer selv.
  • ABC Nyheter besøker Apollo hårsenter på Lørenskog, der vi får hjelp av Anette Skjellerudsveen til å klippe journalistens hår. Hun donerer 30 centimeter av håret sitt, som siden blir del av en ektehårsparykk.
  • For å donere hår, må du donere minst 20-25 centimeter, håret kan ikke være hjemmefarget, og det må ikke være for slitt og tørt. Utover det kan hvem som helst donere. Du kan klippe det av hjemme eller hos frisøren.

– Donorhår betyr alt for oss

Mens håret mitt legges på et håndkle foran meg, sitter det en jente og en ung kvinne i kroken av rommet og ser på. Ingen av de to har hår på hodet.

– Det at noen velger å donere håret og gi det bort til oss som ikke har, det betyr alt for oss, sier Oda Molstad (26).

Hun og Emilie Holter (13) har hudsykdommen alopecia, som fører til at man flekkvis mister hår. Noen mister alt håret på hodet. Alopecia gjør deg ikke syk utover hårtapet.

(Artikkelen fortsetter under)

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Emilie Holter (t.v) og Oda Molstad har begge hudsykdommen alopecia som fører til hårtap i varierende grad. Både Holter og Molstad bruker parykk til vanlig. Foto: Marte Pritzlaff Njerve/ABC Nyheter
Emilie Holter (t.v) og Oda Molstad har begge hudsykdommen alopecia som fører til hårtap i varierende grad. Både Holter og Molstad bruker parykk til vanlig. Foto: Marte Pritzlaff Njerve/ABC Nyheter

Molstad og Holter har på seg sine favorittparykker, laget av ekte hår fra hårdonorer. De fleste med alopecia som bruker parykker, foretrekker parykker av ekte hår. En ektehårsparykk som brukes regelmessig holder i alt fra tre måneder til to år før den må byttes ut. Syntetiske parykker slites raskere og oppfører seg ikke like ekte som donorhår, men er også billigere å kjøpe.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi trenger at flere donerer hår. Tidligere fikk jeg parykker laget av asiatisk hår. Det oppfører seg annerledes enn nordisk og europeisk hår. Det er tykkere, og det blir helt annerledes parykk. Vi opplever at flere og flere ønsker norsk hår på grunn av kvaliteten, sier Molstad, som er leder for Alopeciaforeningen i Norge.

Hun sitter med bar skalle når jeg intervjuer henne. Som frontfigur for Alopeciaforeningen vil hun vise andre med sykdommen at det går fint å vise seg offentlig uten parykk. Den mørkebrune parykken hennes ligger i fanget. Hun stryker den kjærlig mens hun prater.

– Det er en fantastisk følelse å finne en parykk som gjør at du føler at du har fått tilbake ditt gamle hår. Det å ha en parykk som sitter godt, er fin og kjennes ut som deg, det er veldig viktig for mange.

Les mer om alopecia: – Om ein skal skjule det, så vert ein veldig psykisk sliten

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Mange sliter med det psykiske aspektet

De mørkebrune øyenbrynene til Oda Molstad er malt på. Øyenvippene er falske. At hun mangler hår i nesa, er blant de tingene som irriterer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det havner mye rart inni der som ikke skal være der.

Molstad har den mest omfattende varianten av alopecia, alopecia universalis, som fører til hårtap over hele kroppen, inkludert øyenbryn, vipper og nesehår.

Det finnes to andre varianter. Alopecia totalis fører til at alt håret på hodet forsvinner. Alopecia areata fører til flekkvis tap av hår på hodet og andre steder på kroppen i form av små, runde og glatte hårløse flekker. Det er den vanligste varianten av hudsykdommen.

(Artikkelen fortsetter under)

Oda Molstad tar på seg parykken sin foran speilet. Foto: Marte Pritzlaff Njerve/ABC Nyheter
Oda Molstad tar på seg parykken sin foran speilet. Foto: Marte Pritzlaff Njerve/ABC Nyheter

Det finnes ingen medisinsk behandling som gjør at man garantert får tilbake håret, men det finnes ulike typer konvensjonell behandling på markedet. Noen av disse har potensielt alvorlige bivirkninger.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er pasientene selv som til syvende og sist må velge om de ønsker behandling, og behandlingen må vurderes og tilpasses individuelt, sier Molstad.

Hun forteller at det varierer veldig hvordan de som rammes av alopecia takler hudsykdommen.

– Noen klarer å ta det for det det er og tenker at dette er noe jeg kan leve med. De kommer seg gjennom sorgprosessen ved å miste håret, og gjør hårtapet til en del av deres identitet. Andre tar det veldig tungt. Mange klarer ikke helt å identifisere seg med det, og mange sliter særlig med det psykiske aspektet ved alopecia.

Oppdaget en flekk på størrelse med en femtiøring

Oda Molstad mistet håret da hun var 13 år gammel, og har levd med parykker og alopecia siden. Nå er Emilie Holter 13 år. Hun hadde sitt første møte med sykdommen da hun var ni år gammel.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Moren min børstet meg, og oppdaget en flekk i hodebunnen på størrelse med en femtiøring. Etter hvert mistet jeg veldig mye hår, forteller Holter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hun bestemte seg for å klippe håret helt kort, men så begynte det å vokse normalt igjen.

– Jeg hadde spart nesten helt til skuldrene da jeg fikk en bar flekk rett over pannen. Da bestemte jeg meg for å ta håret ned igjen, og begynne å gå med parykk isteden.

Siden har hun eid fem-seks ektehårsparykker. I dag har hun på seg favorittparykken sin med langt bølget hår som er mørkebrunt øverst og blondere ned mot tuppene. Ansiktet hennes lyser opp når jeg forteller henne at jeg synes den er fin.

Da Emilie begynte på ungdomsskolen i høst fortalte hun klassen om hudsykdommen og parykken. Det er lettere å være seg selv når medelevene vet at hun har hårtap og bruker parykk.

– Det går fint nå. Noen ganger føler jeg på at jeg gjerne skulle hatt hår i akkurat den og den situasjonen. Men jeg slipper å ha hår i veien når jeg spiser, jeg trenger ikke alltid vaske håret i dusjen og jeg slipper unna bustete hår om morgenen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dyre parykker - lite støtte

Ektehårsparykker koster alt fra 10.000 til 50.000 kroner.

De under 30 år med alopecia får støtte fra Nav til å kjøpe to parykker i året for inntil 25.000 kroner stykk.

– Du kan få en parykk til 25.000 kroner, men mange koster også mye mer enn det, påpeker Oda Molstad.

De som er over 30 år, får langt mindre i støtte. De får i utgangspunktet 5725 kroner i året i parykk-støtte, men kan søke om utvidet støtte ved særskilt grunnlag. Da kan de få inntil 14.825 kroner.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg mener støtteordningene ikke fungerer i det hele tatt. Det er altfor lite penger i forhold til hva en parykk koster. Jeg mener man bør ha rett til en parykk som sitter som ekte hår, som oppfører seg som om den er ekte hår og som har de funksjonene man trenger.

Molstad sammenligner parykken med en protese.

– For mange kan det å få parykk bety nesten alt. Det gjør det for meg. Og jeg mener protese er riktig ord for parykken sitter på deg hver dag, ofte hele dagen. En god parykk sitter fast. Du kan dusje med den, bade med den, hoppe og danse med den. Det å slippe å bekymre seg for at den skal falle av er viktig.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det finnes ingen støtteordning i noen aldersgrupper for å erstatte øyenbryn og øyenvipper, noe Molstad mener er feil.

Jobber fulltid med parykker og hårdeler: – Meningsfullt

På det lille, hvite rommet hvor jeg tar farvel med håret mitt, er det en dame som får alle til å smile og føle seg vel. Anette Skjellerudsveen har jobbet som frisør i 27 år, og har jobbet med parykker og hårdeler i 15 år. Jobben innebærer blant annet å tilpasse ferdige parykker for den enkelte brukeren. Skal håret stripes? Farges? Trenger det permanent? Skal det klippes til?

– Det jeg liker best med dette er at du gir folk en lykkefølelse ved at de får tilbake mye av personligheten sin. Det er utfordrende å møte folk i veldig ulike livssituasjoner. Noen kommer rett fra sykehuset med diagnose kreft, og det første de tenker på er håret. Andre er kronikere som har spesialbestilt parykker de skal bruke lenge. Det føles meningsfullt å hjelpe folk, sier Skjellerudsveen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

(Artikkelen fortsetter under)

Journalist Elisabeth Bergskaug før og etter hårdonasjon. Foto: Marte Pritzlaff Njerve/ABC Nyheter
Journalist Elisabeth Bergskaug før og etter hårdonasjon. Foto: Marte Pritzlaff Njerve/ABC Nyheter

Den unike kundegruppen med store parykkbehov er grunnen til at alle frisørtimene på Apollo hårsenter på Lørenskog skjer på enerom. Kundene foretrekker privatliv når parykker og hårdeler blir spesialtilpasset akkurat dem. Den landsdekkende kjeden er Norges største som jobber med hårdeler og parykker.

Min frisør for dagen har langt, flommende hår. Jeg spør henne om håret mitt er godt egnet til donasjon.

– Det er det absolutt. Det at du har litt fall i det er fint. Det er veldig mange som ønsker seg fall i håret. Naturlig fall er penere enn fall vi lager med permanent, svarer frisøren.

Kan bli liggende i halvannet år

De aller fleste kan donere hår, men noen kriterier må være oppfylt.

– Håret må være minst 20 centimeter langt, ferdig donert. Hår som er hjemmefarget kan ikke brukes. Det lønner seg å gå til en frisør, for frisører er veldig flinke til å bedømme kvaliteten på håret. Vi har også en veldig streng kvalitetskontroll her, sier Skjellerudsveen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

(Artikkelen fortsetter under)

Anette Skjellerudsveen tar jobben sin på alvor. Når journalist Elisabeth Bergskaug har donert håret sitt, sørger frisøren for at donoren får en sveis hun liker. Foto: Marte Pritzlaff Njerve/ABC Nyheter
Anette Skjellerudsveen tar jobben sin på alvor. Når journalist Elisabeth Bergskaug har donert håret sitt, sørger frisøren for at donoren får en sveis hun liker. Foto: Marte Pritzlaff Njerve/ABC Nyheter

Vil du donere håret ditt, kan du gjøre det hos frisøren din. Tanken gir meg dårlig samvittighet ovenfor min faste frisør, som ikke fikk være med på min ekstreme makeover. Det er imidlertid ikke alle frisører som er kjent med hvordan donasjonen bør gjøres.

– Men det er ikke hokus pokus. Det handler om å binde håret opp i fine bunter, som man klipper av. Jeg anbefaler å bruke enkle gummistrikker. De smuldrer ikke opp.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Deretter er det opp til frisøren å lage den ferdige frisyren til donoren. Håret blir sendt inn til parykkprodusenter og steder som leverer spesialbestilte parykker, som Apollo hårsenter.

Apollo går gjennom hvert enkelt donor-bidrag og kaster hår som er ødelagt. Håret fra fronten av ansiktet blir ofte ikke med i den ferdige parykken.

– Det er håret som får mest juling, og det er ofte så tørt og slitt at det ikke alltid er like godt egnet. Det som er på bakhodet fra øre til øre er det beste.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Jeg trodde kanskje mine tre hårbunter skulle holde til å lage én parykk. Det gjør det ikke. Det må mellom 200 og 350 gram hår til for å lage en ektehårsparykk. De fleste får ikke til å donere mer enn 30-40 gram.

Det blir derfor ingen egen Elisabeth-parykk. Håret mitt blandes sammen med hår fra andre donorer med lignende farge og lengde. Når den endelige parykken er klar, er det ingen som vet ennå. Det avhenger av hva kundene vil ha av farge og lengde.

– Håret ditt kan bli liggende i alt fra tre uker til 1,5 år. Men det blir brukt.