Registrer deg for å bli med i debatten
Registrerte brukere kan skrive egne innlegg, og delta i debattene.
VMs skjulte superkraft
Statistikken gir noen lag ekstra grunn til optimisme i årets VM.
Publisert
Sist oppdatert
Annonse
VM-historien er tydelig: Vertsnasjoner får ofte et løft.
Noen ganger ender det med gull. Uruguay vant hjemme i 1930. Italia gjorde det i 1934. England i 1966. Vest-Tyskland i 1974. Argentina i 1978. Frankrike i 1998.
Andre ganger handler det om å overgå forventningene: Sverige gikk til finale i 1958. Chile tok bronse i 1962. Sør-Korea nådde semifinale i 2002. Russland gikk til kvartfinale i 2018.
Opta Analyst har gått gjennom VM-historien for vertsnasjoner og konkluderer med at hjemmebaneeffekten har vært en reell faktor i mesterskap etter mesterskap.
Ranking sier ikke alt
VM 2026 spilles i USA, Mexico og Canada. For første gang består sluttspillet av 48 lag og 104 kamper, fordelt på 16 vertsbyer i tre land.
På papiret er ingen av vertene blant de aller største gullfavorittene.
På FIFA-rankingen er Mexico nummer 14, USA nummer 17 og Canada nummer 30. Argentina topper rankingen, foran Spania, Frankrike, England, Portugal og Brasil.
Annonse
Annonse
Det gjør årets vertsnasjoner interessante. De er gode nok til å skape problemer for de fleste, men ikke så sterke at avansement langt i turneringen kan tas for gitt.
Da kan hjemmebanefordelen veie tungt.
USA har allerede sendt et varsel
USA fikk en perfekt start med 4–1 mot Paraguay i natt. Resultatet var USAs største VM-seier noen gang.
Én kamp gjør på ingen måte USA til medaljefavoritt. Men vi kan slå fast at de er godt i gang.
USA spiller alle sine gruppespillkamper i eget land: Mot Paraguay og Tyrkia i Los Angeles, og Australia i Seattle.
Det betyr begrenset reising, kjente omgivelser og et solid hjemmepublikum.
For et lag rangert som nummer 17 i verden, er det lov å drømme stort med dette utgangspunktet.
Mexico vet hva hjemmebane kan gjøre
Mexico åpnet med 2–0 mot Sør-Afrika på Estadio Azteca i Mexico City for to dager siden.
Annonse
Mexico har arrangert VM før, i 1970 og 1986. Begge ganger endte det med kvartfinale, som fortsatt er landets beste VM-resultat.
Det legger grunnlag for forventningene nå.
Mexico spiller gruppespillkampene mot Sør-Afrika og Tsjekkia i Mexico City, og mot Sør-Korea i Guadalajara. Alle tre kampene går altså i Mexico.
Mexico er rangert høyest av de tre vertsnasjonene. De har VM-erfaring, et massivt hjemmepublikum og forhold som kan være krevende for motstanderne. Alt annet enn avansement vil være skuffende.
Canada har allerede brutt en barriere
Canada er på papiret den svakeste av vertsnasjonene. Laget åpnet med 1–1 mot Bosnia-Hercegovina i Toronto i går.
Canada deltok VM i 1986 og 2022 uten å ta poeng. Nå er den barrieren borte.
Canada spiller også alle gruppespillkampene i eget land: Bosnia-Hercegovina i Toronto, deretter Qatar og Sveits i Vancouver.
For Canada vil en plass i utslagsrundene være et historisk gjennombrudd.
Klimaet kan bli en ekstra fordel
Annonse
Årets VM har en faktor som ikke kan undervurderes: Klimaet.
Turneringen spilles midt på sommeren i Nord-Amerika. Det betyr store variasjoner: Kjøligere forhold i Vancouver og Seattle, varme og luftfuktighet i flere amerikanske byer, høyde i Mexico City og Guadalajara.
Flere kamper kan bli spilt med temperaturer over 30 grader, med opplevd temperatur opp mot 40 grader på grunn av luftfuktighet.
Dallas, Houston og Atlanta har stadioner med klimakontroll, men varmen kan bli en utfordring i flere andre vertsbyer.
Dette kan gi store individuelle utslag.
Mexico er vant til både varme og høyde. USA har spillere som kjenner de store avstandene og klimavariasjonene fra MLS og Concacaf-fotball.
For europeiske lag kan kombinasjonen av varme, høy luftfuktighet, omfattende reising og kort restitusjon bli krevende.
Det avgjør neppe mesterskapet alene. Men i jevne kamper kan det være forskjellen på et lag som presser høyt i 90 minutter, og et lag som begynner å falle lavere etter 70.
Amerika-faktoren
Også de søramerikanske storlagene stiller med gode kort.
Annonse
Søramerikanske lag har vunnet alle de tre tidligere VM-sluttspillene som er spilt i Nord-Amerika:
Brasil i Mexico i 1970, Argentina i Mexico i 1986 og Brasil i USA i 1994.
Også i år er forventningene store:
Argentina er regjerende verdensmester og topper FIFA-rankingen. Brasil er nummer seks og VMs mestvinnende nasjon med fem titler. Colombia, Uruguay og Ecuador er alle inne blant de 25 beste på rankingen.
Søramerikanske lag er vant til lange reiser, varierende klima, høyde og krevende bortemiljøer på det amerikanske kontinentet.
Kvalitet betyr fortsatt mest
En fersk studie i Journal of Quantitative Analysis in Sports finner empirisk støtte for at hjemmefordelen i turneringer varierer med hjemmelagets styrke.
Enkelt sagt: Hjemmebane hjelper mest når laget allerede er godt nok til å utnytte den.
Mexico og USA er sterke nok til at hjemmebane kan løfte dem fra «farlige» til «svært farlige».
Det er lite realistisk at en vertsnasjon vinner årets VM. Men det vil ikke overraske om minst én av dem går lenger enn rankingen alene skulle tilsi.
Når VM spilles på denne siden av Atlanteren, er det også grunn til å se ekstra nøye på Brasil og Argentina. De har historien og statistikken på sin side.
Begge vet at et VM på det amerikanske kontinentet er mer enn en geografisk fotnote. Rammene gir dem god grunn til å tro på gull.
Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.