Hva gjør Stortinget nå med kua og sauen?

Når hurlumheiene etter valgkamp, valgseire og -nederlag legger seg, begynner det nye Stortingets møysommelige arbeid med utallige retningsvalg.

Her er ett av dem: Hva skal være husdyrenes rolle for maten i Norge? 

Det problematiseres i den rykende ferske boka «Husdyrene – Fundamentet i norsk matproduksjon» (Dreyer forlag) med Christian Anton Smedshaug som redaktør. Han er leder av det landbrukseide AgriAnalyse og har doktorgrad i økologi.

Støre fikk advarsel mot metanhemmere på ysteri: – Å tukle med naturen

nyheter

Fundament i matproduksjonen. Javel – hva da når politikken av hensyn til klimaet har som mål å redusere kjøttforbruket, særlig fra storfe, sau og geit, fordi de raper klimagassen metan? 

Utenlandsk kylling- og grisemeny

Vi skal spise mer grønt, men fortsatt spise noe kjøtt. Det vi får igjen av kjøtt på menyen, skal vi av klimahensyn helst vri enda mer av til kylling og gris. Da kan vi melde inn til FN nedgang i norske metanutslipp. 

Kylling og gris spiser så å si bare kraftfôr, altså en spesialkomponert meny bestående av  korn, proteinkilder – gjerne i form av soya og raps – samt vitaminer og mineraler. Mye av dette er Norge avhengig av å importere. 

Det trekker altså selvforsyningen ned, samtidig som deler av råstoffene som går med i fôret, kunne vært menneskemat.

Men utslippene som følge av soyaproduksjon som importeres til fôr til griser og kyllinger, får Brasil ta på sin klimakonto.

Droppe norsk matressurs

Midt oppi det hele har Stortinget vedtatt å øke selvforsyningen av mat med hele 25 prosent, og det i en tid da befolkningen plutselig har økt med 100.000 mennesker som følge av flyktningestrømmen fra Ukraina.

Må ikke nødvendigvis gjøre livet vondt og leit

stemmer

Når selvforsyningen likevel skal opp fra 40 til 50 prosent, må også fôret være norsk. Men bøndene bør altså trappe ned bruken av eng og beitemark.

Hvordan går dette i hop?

Arealene avgjør hva vi kan produsere av mat. Kun 3 prosent av landet kan dyrkes opp. Av dette brukes nesten 70 prosent til grovfôr, altså gras og slikt som bare  drøvtyggere kan fordøye. 

Bare en liten del av arealene kan av naturlige årsaker brukes til planteproduksjon som går direkte til menneskemat.

Og – verdt å merke seg: I tillegg til de 3 prosentene dyrkbart areal kan beitedyr utnytte nesten halvparten av Norge, 45 prosent av arealet. Men stadig færre setre drives nå. Og ønsket er å kutte ned på matproduksjon fra det vi har mye av, gras.

Det blir noen tonn bønner

Alternativene til animalsk protein er et avgjørende spørsmål. Hvor kan det komme fra i Norge, hvor dyrkingsforholdene for større produksjonsvolumer av bl.a. bønner og linser er begrenset? spør Smedshaug.

Kjøtt, meieriprodukter og egg bidrar med ca. 37 prosent av kaloriene og ca. 63 prosent av proteinene i kostholdet vårt.

Vi forbruker 90.000 tonn storfekjøtt og 22.000 tonn sau/lam i året. Det skal en god del linser og bønner til for å erstatte bare brøkdeler av dette. 

Ifølge boka ligger selvforsyningsgraden på over 95 prosent for kjøtt, over 90 prosent for meierivarer og nesten 100 prosent for egg.

Med MDG som støtteparti for Støre-regjeringen blir det spennende å se hva som utspiller seg på dette området i tida som kommer. 

Med sitt ønske om EU-medlemskap kunne MDG løst drøvtygger-problemet sitt enkelt og greit, da måtte mange ku- og sauebønder ha kastet kortene.

Enn så lenge får vi se hvordan det nye teamet i Stortinget vil justere kursen her i skjæringspunktet mellom jordbruk, mat, helse og bruk av landets ressurser. 

Thomas Vermes skriver i ABC Nyheter på søndager. 

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.