«Takk for lojaliteten, du skal få betale litt ekstra»

Minst én gang i året sender jeg en e-post til banken jeg har brukt hele livet.

Innholdet er såpass forutsigbart at jeg like gjerne kunne automatisert utsendingen: «Jeg ser at andre banker kan gi meg bedre rente. Er dere villige til å matche vilkårene?»

Svaret følger et like fast mønster.

Først får jeg beskjed om at jeg allerede har fått den laveste renten rådgiveren har myndighet til å tilby. Jeg presser litt til, og får høre at rådgiveren må spørre sjefen om det likevel er mulig å gå lavere.

Som regel er det det, og etter noen e-poster fram og tilbake ender jeg med lavere rente.

Jeg kunne tatt det som en seier. Kanskje feiret med en sjampis. Men jeg sitter igjen med en bismak:

Hvorfor måtte jeg be om dette? Gang etter gang?

Denne avgiften nekter jeg å betale

40 prosent rabatt

Nylig hadde jeg en lignende opplevelse med bredbåndsleverandøren.

Jeg oppdaget at jeg betalte vesentlig mer enn mange av kollegene mine, som jeg attesterer utlegg for, og klaget. Svaret kom spontant over telefon: Jeg kunne godt få ett år med introduksjonspris, rundt 40 prosent under veiledende pris.

Jeg takket selvsagt ja, men kunne ikke la være å gruble på:

Hvis selskapet kan gi meg bredbånd til 40 prosent lavere pris bare fordi jeg klager, hvorfor har jeg betalt full pris fram til nå?

Og hvorfor skal nye kunder få bedre betingelser enn meg, som har vært lojal i årevis?

Jeg skjønner selvsagt markedsmekanismen. Bedriftene trenger nye kunder, og lave priser er en effektiv måte å lokke dem inn på. Så skrus prisene opp når man først har bitt på kroken.

Men det er de eksisterende kundene som gir selskapene stabile inntekter, måned etter måned, år etter år. Og vi sparer dem for markedsutgifter.

Burde ikke det være verdt noe?

De lojale betaler prisen

Jeg er langt fra alene om å måtte forhandle.

Ifølge Forbrukerrådets bytteundersøkelse flyttet eller reforhandlet 32 prosent av boliglånskundene lånet sitt i 2025. Bare ni prosent endte med å flytte lånet til en annen bank. De øvrige 23 prosentene forhandlet seg fram til nye betingelser der de allerede var kunder.

Av dem som flyttet eller reforhandlet banktjenester, oppga 45 prosent at de forventet å spare mer enn 5000 kroner i året.

Forbrukerrådet har dessuten påpekt at lojale bankkunder i gjennomsnitt har dårligere rentebetingelser enn nye kunder.

Deres råd er derfor å forhandle med banken minst én gang i året. Men hvorfor skal det være nødvendig å presse banken for å få en konkurransedyktig rente?

Det mest provoserende er at det som regel finnes rom for å gi oss bedre betingelser, bare vi maser lenge nok.

Dette skjer mens norske banker fortsetter å levere solide milliardoverskudd, i en tid da mange husholdninger sliter med å få endene til å møtes.

Hvor mange timer skal vi bruke?

Og banken er bare begynnelsen.

Vi bør sjekke forsikringene våre. Sammenligne mobilabonnementer. Undersøke bredbåndspriser. Passe på at strømavtalen er konkurransedyktig. Hoppe av et avisabonnement før vi vurderer å tegne det på nytt til en lavere pris.

Ifølge Forbrukerrådet byttet eller reforhandlet 24 prosent av kundene forsikringene sine i 2025.

En undersøkelse fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet viser at én av fem har byttet mobilabonnement det siste året. Og i oktober kom tall som viste at rekordmange, 27 prosent, vurderte å bytte bredbåndsleverandør.

Hvor mange timer skal vi egentlig bruke på dette?

De fleste av oss har annet å bruke tiden på.

Og ikke alle har forutsetningene for å innlede effektive forhandlinger.

Stortinget bør derfor stanse forslaget

Krevende å være kunde

Finans Norge mener den høye aktiviteten i bankmarkedet er et tegn på at konkurransen fungerer.

Jeg synes den like godt illustrerer hvor krevende det er å være kunde.

Selskapene må gjerne konkurrere om nye kunder. Men hvorfor skal ikke konkurransen også komme eksisterende kunder til gode?

En lojalitetsrabatt burde være like naturlig som en introduksjonsrabatt.

Tenk om banken på eget initiativ satte ned renta når den så at betingelsene dine ikke lenger var konkurransedyktige. Rett og slett fordi den ønsket å ta vare på en kunde som hadde vært trofast i 20 år.

Eller om bredbåndsleverandøren tilbød sine lojale kunder en konkurransedyktig pris før de begynte å klage.

En slik tilnærming ville føltes mer som et vennskap enn som blodsuging.

Kanskje kunne det skape en lojalitet som stikker dypere enn vaner og latskap.

Det blir enklere å bytte

Tjenester som Forbrukerrådets Finansportal og Bytt.no gjør det mulig å sammenligne tilbud fra banker og forsikringsselskaper.

Men mye av jobben må vi fortsatt gjøre selv. 

Dette vil endre seg.

En KI-drevet utvikling vil garantert gi tjenester som automatisk finner bedre tilbud og hjelper oss med de tidkrevende formalitetene rundt et bytte.

Det vil skjerpe konkurransen og gi selskapene enda en grunn til å ta godt vare på kundene de allerede har.

Åpen invitasjon

Så kjære banker, forsikringsselskaper, bredbåndsleverandører og alle dere andre som lever av faste kunder, jeg kommer med en liten oppfordring før det er for sent:

Hva med å belønne oss som blir værende, i stedet for å tvinge oss til å true med å gå?

Lojalitetsrabatter fungerer i andre bransjer. Hvorfor ikke hos dere?

Jeg vil gjerne være lojal, men ekte lojalitet går begge veier.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.