KOMMENTAR

Dra til sjøs – for en EU-smell for Norge!

Hvordan skal kongeriket håndtere at et EU-krav nå kan undergrave Norge som sjøfartsnasjon?

Utflagging kan fort bli resultatet, noe også ferjeselskapet Color Line understreker, skriver Vermes.
Publisert Sist oppdatert

Nå skal vi følge med på Stortinget. 

Støre-regjeringen foreslår en ny EØS-tilpasning som alle fra LO til Rederiforbundet og sjømannsorganisasjonene advarer mot. Den kan undergrave noe av det grunnleggende ved Norge, den historiske rollen som sjøfartsnasjon. 

Det er ordningen med statlige lønnstilskudd for å beholde sjøfolk i Norge, i en knallhard konkurranse om lavest mulige hyrer, som står på spill. For nå skal rederier under hvilket som helst flagg i EU, på lik linje med Norge, få ta del i den norske, statlige potten.

Til og med statens eget Sjøfartsdirektoratet skriver i sin uttalelse at regjeringens forslag kan svekke Norge som verdensledende sjøfartsnasjon. Risikoen for utflagging fra de norske skipsfartsregistrene, blir stor. 

Hvorfor kommer da en Arbeiderparti-regjering med noe sånt? 

Fordi EØS-avtalens overvåkingsorgan ESA krever det. EUs lover tillater ikke forskjellsbehandling.

En dragkamp om dette, «Endringer i lov om tilskudd til sysselsetting av arbeidstakere til sjøs» pågår i Stortingets næringskomité. Politikerne der har frist til 3. juni med å komme med sin innstilling.

Det kan bli svart hav

Jeg har aldri før sett en så unison protest mot et lovforslag fra regjeringen, som høringsuttalelsene til denne. 

Det sier sitt at LO i denne saken går hånd i hånd med Rederiforbundet mot et lovforslag fra en Arbeiderparti-regjering. 

«LO er sterkt bekymret for konsekvensene for antall skip under norsk flagg knyttet til sluttresultatet i denne saken. På sikt vil en slik endring få konsekvenser for antall norske sjøfolk,» skriver organisasjonen.

Lønnstilskudd for sjøfolk

  • Tilskudd til sysselsetting av arbeidstakere til sjøs skal sikre norsk maritim kompe­tanse og rekruttering av norske sjøfolk, samt sikre rederiene konkurransedyktige rammevilkår.
  • Tilskuddet beregnes på grunnlag av innbetalt forskuddstrekk av norsk skatt eller trygdeavgift eller begge deler av de ansatte, og/eller arbeidsgivers innbetaling av norsk arbeidsgiveravgift. Det er rederiene som søker om og mottar tilskuddet.
  • I 2024/2025 var omtrent 14 100 sjøfolk inkludert i ordningen, for delt på om lag 650 skip og 210 rederier.

Kilde: Regjeringen

I likhet med flere andre framhever LO at den nye sikkerhets- og beredskapsmessige utfordringen som følge av verdenssituasjonen, gjør at skipene  under norsk jurisdiksjon er en helt nødvendig og avgjørende ressurs for Norge i en kritisk situasjon.

Hva da om det skjer betydelig utflagging som følge av en lovendring? Det kan bli konsekvensen ifølge flere av høringsuttalelsene.

Kystrederiene skriver for eksempel at tilskuddsordningen er helt sentral for å kompensere for kostnads-ulempene ved å sysselsette norske sjøfolk langs norskekysten. 

Med endringen som regjeringen foreslår, kan det norske skipsregisteret risikere å bli mindre attraktivt enn diverse EU-registre. De har fra før lavere kostnader. Og nå kan de samtidig få tilgang til tilskudd fra den norske stat. Da kan utflagging fort bli resultatet. 

Noe også ferjeselskapet Color Line understreker.

Så var det Stortinget

Selve lovforslaget framstår ved første øyekast som uskyldig når det gjelder endring av §1, formålet. Man justerer litt på ordlyden. Verre er det at man deretter utvider virkeområdet fra å gjelde de to norske skipsregistrene NOR og NIS, til alle EU-landenes og Islands registre. 

Fallgruven for stortingspolitikerne er at det er i de detaljerte forskriftene som regjeringen deretter skal utforme, mye blir avgjort. Det regjeringen ber om, er fullmakt til å formulere disse. 

Vil den få denne fullmakten?

Igjen ser vi eksempel på det som rir EU, og dermed oss som EØS-medlemmer, som en mare, skriver Vermes.

LO, som vanligvis er lojal til Arbeiderpartiet, ser ut til å ha slått seg til ro med at regjeringen sier den har notert seg innvendingene og vil nedsette en arbeidsgruppe før forskriftene skal utformes. 

Vil også Stortinget slå seg til ro?

Fremskrittspartiets saksordfører Marius Arion Nilsen er i harnisk og har engasjert seg sterkt i denne avgjørende EØS-striden. 

Hans parti er som kjent tilhengere av EØS, men hevder samtidig at det er handlingsrom i fortolkning av EUs lovverk, som Norge gjennom EØS har lovet å innføre i Norge. Og denne utvidelsen vil de ikke ha noe av.

– Denne saken er vanvittig viktig for hele Norge. Og regjeringen har tatt altfor lett på den. Frp jobber konstruktivt med Stortinget, regjeringen og involverte parter for å forbedre regjeringens forslag slik at vi ivaretar norsk maritim næring også i tida framover, sa han, da jeg spurte om hans syn på saken.

Altså ser det ikke ut til at Frp vil godta forslaget om å utvide tilskuddsordningen i EUs ikke-diskriminerings-ånd. Sp, Rødt og SV vil neppe gjøre det heller.

Hva med de EU-begeistrede partiene Høyre, Venstre og MDG? Og det i et politisk miljø der klagemålene om at Norge er sein med å innføre EU-lovverk, framføres med stadig større styrke? 

Igjen ser vi eksempel på det som rir EU, og dermed oss som EØS-medlemmer, som en mare: Hangen til reguleringer og regler som hindrer strategier for å ivareta og øke verdiskaping. 

Nå er det opp til et Storting der flertallet ønsker å være underlagt EUs markedslover, å håndtere dette. Signalene som ventes 3. juni kan bli svært så viktig for det vi kaller den maritime klyngen her i landet. 

Thomas Vermes kommenterer i ABC Nyheter på søndager. Les flere av hans artikler her

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.