KOMMENTAR

Skal EU også bestemme meningene?

Det skal ikke gå an, men det slovakiske parlamentet har vedtatt å sette sin egen grunnlov over EU-loven. Noe lignende har også norsk LO gjort. 

Statsminister Robert Fico er i hvert fall tilfreds med å ha satt en støvel i bakken, skriver Vermes.
Publisert Sist oppdatert

26. september skjedde det noe – i EU-sammenheng – uhørt i  i Slovakias nasjonalforsamling.

Én ting var at de skrev inn i sin grunnlov at landets innbyggere kun kan ha to kjønn, og at bare heterofile par får lov å adoptere. Det kan man mene hva man vil om. Vedtaket har utløst kritikk fra mange hold. 

Kverna går og går i én retning. Stadig mer makt overføres til EU-systemet.

Men slovakene tok i samme slengen også et annet grep. De endret grunnloven sin på et svært så prinsipielt punkt. 

I saker om etikk og kultur påberoper de seg forrang for egen grunnlov framfor EU-lovverket.

Det er uhørt. Det er opplest og vedtatt i EU at det overnasjonale lovverket alltid skal være overordnet hvis det krasjer med medlemslandets lov. 

Statsminister Robert Fico er i hvert fall tilfreds med å ha satt en støvel i bakken, går det fram av en melding han skrev på nettstedet X:

Velgernes makt snurpes sammen

Saken reiser interessante spørsmål. Hvor skal grensa gå mellom hva EU skal bestemme, og hva som er opp til de folkevalgte i medlemslandene?

EU har utviklet seg fra det som var en kull- og stålunion til å bli nesten altomfattende. 

Det blir tydelig når Brussel også skal ha myndighet over landenes lovverk i kjønnsdebatten. 

Argumentet for er at dette har med felles verdier, rettsstat og menneskerettigheter å gjøre. Men rommet for hva velgerne kan påvirke gjennom demokratiske valg, blir snurpet sammen. 

Slovakia var advart på forhånd. I februar advarte Michael McGrath, EU-kommissæren som har ansvar for ikke mindre enn demokrati, justissektoren, rettsordenen og forbrukervern, mot forberedelsene som pågikk til den omstridte lovendringen: 

– Det er selvsagt opp til medlemslandene å endre sin grunnlov. Men ett punkt er klart: Det er ikke mulig å sette til side at EU-loven er overordnet ved hjelp av grunnlovsendringer i en medlemsstat.

Da LO ville snu EØS-lovene på hodet

EUs lange armer strekker seg som kjent inn i det norske samfunnet også gjennom EØS-avtalen. Den kopierer EU-lovverket inn i det norske. 

Det kan gjøre vondt, blant annet i arbeidslivet. I 2013 var misnøyen stor i fagbevegelsen med at EØS-avtalen stakk kjepper i hjulene for tiltak mot uryddig og kriminelle forhold. 

– Da må vi slå fast at disse lovene har forrang framfor EØS-avtalen, sa daværende leder i Fellesforbundet, Arve Bakke i 2013.

Faren for flertall på LO-kongressen i 2013 for å kreve utmelding av EØS, var  overhengende. Så overhengende at daværende daværende leder Arve Bakke i Fellesforbundet fant på et kompromiss:

– Dersom noen vil påberope seg at et nytt EU-direktiv er i strid med norske lovbestemmelser som bygger på ILOs kjernekonvensjoner om arbeidsliv og menneskerettigheter, da må vi slå fast at disse lovene har forrang framfor EØS-avtalen, forklarte Arve Bakke til meg den gangen.

LO ville altså ha det som Slovakia. De ville sette norske lover over EUs. 

Problemet er at Arbeiderparti-regjeringen da den inngikk EØS-avtalen i 1992, underskrev på en forpliktelse til det motsatte:

Ved konflikt skal EUs lover, som Norge gjennom EØS-avtalen har bundet seg til å følge, ha forrang. Det går fram både av Artikkel 120 og protokoll 35 i EØS-avtalen.

Kverna går. Og går

Eksemplene viser at spenninger kan oppstå i diskusjonen om hva som er nasjonale, hva som skal være EUs anliggende. Kverna går og går i én retning. Stadig mer makt overføres til EU-systemet. 

Prosessen blir godt hjulpet av EU-domstolen som i sine avgjørelser om hva som er utenfor, hva som er innenfor, etter manges syn stadig utvider hva som ligger under EUs myndighet.

Bare Ungarns statsminister Viktor Orbán har med kraft krevd at ytterligere maktoverføring til EU skal stoppes. Jeg antar at mange innbyggere i de 27 medlemslandene er enige i det.

Kanskje hadde det vært sunt for EU om sentrum-/venstrepartier ikke lot ytre høyre få monopol på den holdningen.

Thomas Vermes skriver i ABC Nyheter på søndager. 

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.