LO-kongressen:
Den grufulle EØS-sannheten

Et opprør er i gang innad i LO. Fellesforbundet og en bråte andre LO-organisasjoner foreslår at LO-kongressen til uka skal kreve å få norsk kraftomsetning ut av EUs markedsregelverk som blir forvaltet av deres energimarkedsbyrå Acer.

Ordningen har via EØS-avtalen og svære utenlandskabler gjort livet surt for industrien, næringsliv for øvrig, det offentlige og husholdningene her i landet.

Strømprisene har som vi vet, løpt løpsk på grunn av skakkjørte el-markeder i Tyskland og Storbritannia, som er definerende for prisnivået på norsk strøm i Norge.

Det som har vært et konkurransefortrinn i Norge, rikelig tilgang til rimelig strøm produsert på klimavennlig vis, er i ferd med å forvitre.

Grunnen er EØS-avtalen og Norges tilslutning til EUs kraftmarkeds-«pakker», altså omfattende lovverk for fri flyt av strøm over landegrensene, styrt av kommersielle, internasjonale kraftbørser.

En lettelse for Arbeiderpartiet

Hva LO kommer til, kan bli avgjørende for det EØS- og kraftmarkeds-glade Arbeiderpartiet. Slik som ved folkeavstemningen om EU-medlemskap i 1994, da Ap- og LO-ledelsen giret opp LO-apparatet til å drive omfattende ja-kampanje.

Så skjedde det på LOs ekstraordinære kongress 22. september 1994, at et flertall på fattige fire stemmer, 156 nei- mot 152 ja-stemmer, forpurret kampanjen. Det kan ha bikket folkeavstemningen fra ja til nei.

Nå kan Arbeiderparti- og LO-ledelsen kanskje puste lettet ut. Den fremste frontfiguren for å få energifeltet ut av EØS-avtalen, Fellesforbundets leder og påtenkt LO-leder Jørn Eggum har som kjent gått på en smell og har trukket seg som kandidat.

LO-sekretariatet holder på EUs energiunion

Fellesforbundets landsmøte i 2023 vedtok at strøm må omsettes uten finans-spekulasjoner og uakseptable profittmarginer. Forbundet mener at Norge må frikobles fra EUs energiunion.

Nå foreslår de at LO-kongressen i sitt handlingsprogram skal vedta et oppgjør med det eksisterende markedsbaserte EU-kraftregimet. Det inkluderer frikobling fra EUs energiunion og utmelding av energibyrået Acer.

Fellesforbundets forslag er ett av mange i samme retning, som alle får tommelen ned av LO-sekretariatet.

Sekretariatet skriver derimot i sitt forslag at økt strømforbruk enten må forsynes med en økt kraftproduksjon i Norge, eller ved importert kraft fra utlandet.

Standpunktet er ulogisk. Økt kraftproduksjon i Norge skal ikke dekke bare Norge, men hele Nord-Europa inkludert Storbritannia. For å rokke ved hele det markedet, skal det vanvittig mye ny kraft til.

Nei, mye kraft gir ikke lav pris, LO

«Opprettholdelse av et nasjonalt kraftoverskudd er en forutsetning for at rikelig krafttilgang kan videreføres som et konkurransefortrinn for norsk industri. LO mener det må være et mål at Norge gjenetablerer konkurransedyktige kraftpriser», skriver LO-sekretariatet.

Igjen: Hvor er logikken?

Rikelig krafttilgang gir ikke nødvendigvis «konkurransedyktige» priser. Høye priser har forfulgt oss i årevis med overskudd på kraft. Ja, i første kvartal i år ble det satt rekord med en kraftproduksjon på hele 48TWh. Eksporten ble doblet. Men prisen var i snitt mellom 5 og 6 ganger produksjonskostnaden. Og selv dette regnes nå som lavt sammenlignet med det vi har blitt vant til!

Og så var det opprinnelsesgarantiene ...

Nå som Jørn Eggum har trukket seg, kan alternativet fort bli en mer EØS- og Acer-vennlig LO-leder, for eksempel fra fagforbundet Styrke. De er for å innføre også de første direktivene i en kommende EU-lovpakke kalt energimarkedspakke 4, i Norge.

En pakke som altså fikk den opprinnelige Støre-regjeringen til å sprekke. Senterpartiet gikk ut da Arbeiderpartiet insisterte på å innføre tre av direktivene i firer'en.

Ett av dem, det reviderte fornybardirektivet, styrker en ordning med såkalte opprinnelsesgarantier, som på sikt kan true konkurransefortrinn som eventuelt måtte bli igjen for kraftkrevende industri i Norge. Hvorfor, forklarer jeg her.

I 2019 kom Arbeiderpartiet til at ordningen var så skadelig at de besluttet å sette den ut av spill. Nå ønsker de og deler av LO altså å styrke ordningen.

Den innebærer for eksempel at bare 38 prosent av kraftproduksjonen i Norge i 2023 kunne påberope seg å være fornybar.

EØS-sannheten

Men sett nå at LO-kongressen om noen dager faktisk vedtar at deltakelsen i EUs energiunion er uønsket, med mål om igjen å få norsk kontroll over prisene på norsk strøm solgt i Norge.

Det de færreste ser ut til å ha tenkt på, er at resten av EØS-avtalen vil gjelde til fulle. Og den inneholder en grufull EØS-sannhet for de som drømmer om en ny vår for kraftforedlende industri:

En selvstendig norsk politikk for prissetting av kraft ville bli bedømt som statsstøtte. Og statsstøtte er forbudt i EU og EØS. Unntakene som finnes, må godkjennes av systemet.

Tankegangen om frihandel er at produksjon skal legges der det er mest fordelaktig, steder som har såkalte komparative fordeler. Norsk vannkraft har vært en slik komparativ fordel.

Men den har EØS opphevet.

Thomas Vermes skriver i ABC Nyheter på søndager. Les flere av hans kommentarer her.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den.