Fra trøtte MDG-ere til EU og klimadiktatur

I slutten av juli fortalte Aftenposten om MDG-aktivisten Teodor Bruu som i i 2021 var talsperson for partiets ungdomsorganisasjon og sto på som bare det i valgkampen. 

Så gikk futten ut. Det nyttet ikke å slå gjennom med klimasaken. Nå har han sluttet å lese nettaviser, logget av sosiale medier og lagt den politiske klimakampen på hylla. 

– Dette røyk. Jeg har gitt opp, forteller Bruu.

Og han er ikke alene. Av 54 topp-tre kandidater for MDG i stortingsvalget 2021 står kun ni igjen som listetopper i 2025.

Verdt å tenke på denne helgen. Måneder med valgkamp ender nå i klimaks – selveste valgdagen mandag.

Snart vet vi hvilken vei Stortinget tipper de neste fire åra. Men betyr utfallet noe for de store spørsmålene? Slikt som framtida til Norge, verden og klimaendringene?

Resignasjon og juss mot politikk

Vi ser tegn til at resignasjon brer seg over demokratiets evne til å løse eksistensielle problemer.

Bevares, for å ta MDG så lever og ånder de i beste velgående, selv om noen har gitt opp. Men deres, og mange andres, ønske om norsk EU-medlemskap viser at troen på et tradisjonelt, nasjonalt demokrati er svekket. 

Demokratiet gir ikke alltid riktig svar.

Man vil ha et sterkt overordnet organ å gå til når de folkevalgte velger feil. Via EØS-avtalen benytter Natur- og miljøorganisasjoner, næringslivsaktører og andre seg allerede av EU-skapte juridiske virkemidler. Organer og domstoler i Brussel og Luxembourg kan overprøve beslutninger tatt av norske politikere, bygd på et lovverk skapt langt, langt bortenfor Stortinget.

Demokratiet gir ikke alltid riktig svar.

Klimatiltak gir ikke gjenvalg

Det er mange år siden filosof og forfatter Arild Haaland (1919-2012), av Dagbladet kalt «en verbal vøringsfoss», prediket at de store miljøspørsmålene ikke kan løses i et demokrati, fordi politikerne i så fall ikke vil bli gjenvalgt.

Når demokratier ikke liker frie ytringer lenger

stemmer

Atskillig ferskere og freskere er den meritterte miljøforkjemperen professor Jørgen Randers sine uttalelser i så måte. 

– Jeg har endelig innsett at planeten og menneskeheten ikke kan reddes under kapitalismen. Investorenes krav til lønnsomhet vil alltid veie tyngst. Det blir fort opprør i generalforsamlingen. Jeg har ingen tro på markedet, sier han først i et større intervju i Dagens Næringsliv i mai, for så å følge opp:

– Jeg har gitt opp demokratiet. Erkjennelsen gjør at jeg fortsatt har ett håp igjen i verden: et opplyst fåmannsvelde. Et intellektuelt elitestyre, som i Kina. Jeg tror Kina kommer til å redde verden. De kan fortsatt klare det.

Randers har vært nestleder i den internasjonale miljøorganisasjonen WWF, rektor ved Handelshøyskolen BI og er kjent som medforfatter av boka «The Limits to Growth», som sa at jordens økosystem kom til å kollapse innen 2050 dersom menneskeheten ikke endret kurs. 

Han har gitt ut nesten 20 bøker om klodens fremtid, er oversatt til mange språk og er trykket i flere millioner eksemplarer.

Denne verdenen er i ferd med å dø

stemmer

Peker på Kina

SVs tidligere stortingsrepresentant Lars Egeland spurte også for noen år siden om demokratiet kan redde klimakrisen. Han siterte partiets tidligere leder Erik Solheim: 

– For menneskene er det jo viktig om et system løser de viktigste problemene i samtida, klima og økonomi. For mange virker det som at Kina mer effektivt tar tak i begge to. Da er vår samfunnsmodell i en utfordring.

I 2019 kom også jussprofessor Hans Petter Graver med brannfakkel:

– Våre demokratiske organer har spilt klima-falitt. Vi må finne på noe annet. Vi må våge å tenke nytt om nasjonalt og internasjonalt demokrati, sa han til ABC Nyheter.

Graver gir imidlertid ikke opp demokratiet, argumenterer bare for å forbedre det. Og for å avslutte med den oppgitte MDG'eren Teodor Bruu, så livnet han til igjen like før valget og ville drive valgkamp. Et symbol på MDG-framgangen i sluttspurten.

Men er det håp for demokratiet?

Godt valg!

Thomas Vermes skriver i ABC Nyheter på søndager. 

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.