Så havner norsk arbeidsliv i retten igjen

Fredag startet en rettssak i Oslo tingrett der en av Ap/Sp-regjeringens store seire, og det Erna Solberg karakteriserte som sitt største nederlag, blir utfordret.

Det er ikke lenger så enkelt at Stortinget vedtar de lovene norske lovgivere ønsker i Norge. 

Norskproduserte lover må veies og måles opp mot det reelle maktsenteret: EU, som har fått i mandat av Stortinget å ha den overordnede lovgivningsmyndigheten på alle områder EØS-avtalen dekker. 

Hvilket ikke er så lite. 

Fram til onsdag skal tingretten behandle et søksmål fra 13 bemanningsselskaper (hvorav tre er gått konkurs i mellomtida) mot staten, ved Arbeids- og sosialdepartementet. I potten ligger tiltak for å sikre faste ansettelser i ordinære bedrifter, kontra innleie. 

Les også: Arbeiderpartiet kødder med Ernas største nederlag

Bemanningsbyråer mot vanlige jobber

Bemanningsselskapene hevder at innstramninger i Arbeidsmiljøloven mot innleie fra bemanningsbyråer, som de rødgrønne pluss Kristelig Folkeparti fikk innført fra april 2013, er i strid med EUs lover.

Innleie fra bemanningsbyråer ble da, med en del unntak, forbudt for midlertidig arbeid. Dessuten ble bruk av bemanningsbyråer helt forbudt i osloregionen for bygg- og anleggsbransjen. 

Formålet var å få bukt med midlertidig arbeid til fordel for ansettelser i de vanlige selskapene. Slik det var fra 1947 og fram til 2000. Hovedregelen var faste ansettelser i ordinære bedrifter. Så ble det frislipp.

Les også: Støre-regjeringen får lov å overkjøre Stortingets vilje

Protesterer mot tre slags restriksjoner

Bemanningsbyråene mener innskrekningene er i strid med EØS-avtalens artikkel 28, som sier at det skal være fri bevegelighet for arbeidstagere over landegrensene, og at all forskjellsbehandling på grunnlag av statsborgerskap skal avskaffes.

Regjeringsadvokaten vil stå på det motsatte. Saksøkerne må for å få rett, bevise at begrensningene i bruk av bemanningsselskaper slår verre ut for utlendinger enn norske arbeidstakere. 

Innstramningene har ført til færre ansatte i bemanningsselskaper, men flere faste ansettelser i ordinære bedrifter. Saksøkerne hevder oppsiktsvekkende nok at dette «gjør det mindre attraktivt for utenlandske arbeidstakere å utøve eller søke arbeid i Norge».  

Bemanningsbyråene mener at innstrammingen innebærer ulovlige restriksjoner også etter EØS-avtalen artikler 31 og 36. Artikkel 31 forbyr restriksjoner mot at utenlandske selskaper etablerer seg i landet. Denne bestemmelsen er aktuell kun for en av saksøkerne, som er datterselskap av en nederlandsk bedrift. 

Artikkel 36 gir utenlandske selskaper rett til å sende ut personell for å gjøre tjenester i andre land, noe som gjelder et polsk firma blant saksøkerne. 

De skal slite i retten

Bemanningsselskapenes advokat Nicolay Skarning har i mange år arbeidet med prinsipielle EØS-saker, og vant i sin tid i en annen viktig strid som gikk både til Høyesterett og EFTA-domstolen. 

Den gang var det et dansk spedisjonsfirma med filial i Drammen, Holship, som ville ha vekk  bryggearbeidernes enerett på lossing og lasting av skip. Og vant gjennom. Som jeg skrev den gangen: EU med knusende seier over norske bryggesjauere.

Nå har Skarning oddsene mot seg. For samme sak har allerede vært oppe i rettsvesenet. I 2023 forsøkte 30 bemanningsselskaper å få retten til å stoppe lovendringen ved en midlertidig forføyning. 

Det ville vært ganske oppsiktsvekkende om retten på denne måten skulle ha grepet inn for å stoppe et lovvedtak i Stortinget. Både Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett slo i stedet fast at innleieforbudet ikke er i strid med EØS-avtalen.

Denne gangen nøyer saksøkerne seg med å kreve erstatning for sine tap som følge av restriksjonene. 

Som VAR i fotballen

Ikke nok med den allerede avgitte avgjørelsen i lagmannsretten. Før tingretten nå tar fatt, har den på forhånd bedt EFTA-domstolen i Luxembourg (som er øverste rettsinstans for Norge i EØS-tvister) om råd: Hvordan skal vi tolke EU-retten i disse sakene?

EFTA-domstolen ga ikke bemanningsselskapene noen pang-start i den pågående rettssaken. Den påpekte grensegangene mellom hva som er og ikke er lovlige restriksjoner mot bemanningsselskaper. Men ga ikke noen tolkning av den foreliggende saken. Det fikk bli opp til tingretten å avgjøre.

Bemanningsforetakenes mulighet etter at lagmannsretten allerede har sagt sitt, er at det denne gangen, i motsetning til i spørsmålet om midlertidig forføyning, blir full saksgjennomgang i retten. 

Og skulle det igjen bli tap for bemanningsselskapene, har de mulighet til å anke, helt opp til EFTA-domstolen. 

EØS-avtalen har gjort at jurister fortrenger politikere på den politiske banen. Og: EØS-bruduljer er som VAR-dømming i fotball. Uhorvelig lang ventetid. 

Thomas Vermes skriver politiske kommentarer i ABC Nyheter på søndager. 

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.