Arbeiderpartiet kødder med Ernas største nederlag

– Dette er ikke noe vi kan kødde med!

Budskapet fra den ferske arbeids- og inkluderingsministeren Tonje Brenna til landsmøtet i Fellesforbundet i oktober 2023 var ikke å ta feil av. Ikke kødd med innleie!

Så viser det seg at hun og forgjengeren Marte Mjøs Persen selv «kødder» med innstramningen i reglene for innleie fra bemanningsbyråer, som de rødgrønne partiene ved hjelp fra Kristelig Folkeparti fikk flertall for i Stortinget i juni 2018.

Kan det ha noe med EØS-avtalen å gjøre? Forbannelsen er i hvert fall til å ta og føle på i fagbevegelsen.

Ap-stjerna som i disse dager har blitt forsøkt sparket opp til partileder og statsminister, snakket om en bitter konflikt om reglene for innleie av arbeidskraft fra bemanningsbyrå til selskapet Käfer i Haugesund. Der hadde bedriften fått godkjenning av verneombudet til å leie inn arbeidskraft, i stedet for en avtale med de tillitsvalgte etter hovedavtalen, skrev FriFagbevegelse.

Hvem som på vegne av de ansatte skulle gi klarsignal til noe sånt, var stridens kjerne. Innslaget av innleie på arbeidsplasser var i ferd med å ta overhånd enkelte steder og det gnistret mellom LO og NHO.

Les også: Da Arbeiderpartiet internasjonaliserte privat arbeidsformidling i Norge

Sjokket fra Ap

Fagbevegelsen og de rødgrønne partiene jublet i 2018 da Kristelig Folkeparti stikk i strid med Erna Solberg-regjeringen bestående av Høyre, Frp og Venstre, sikret flertall for det som fortsatt er stridens eple, betingelser for at innleie unntaksvis skal forbli tillatt.

Ved sommeravslutningen i 2018 karakteriserte statsminister Erna Solberg innstramningene i næringslivets muligheter til å bruke bemanningsbyråer framfor egne ansatte, som regjeringens største nederlag.

Den omstridte paragraf 14.12.2 i Arbeidsmiljøloven

§ 14-12 andre ledd skal lyde:

(2) I virksomhet som er bundet av tariffavtale inngått med fagforening med innstillingsrett etter arbeidstvistloven kan arbeidsgiver og tillitsvalgte som til sammen representerer et flertall av den arbeidstakerkategori innleien gjelder, inngå skriftlig avtale om tidsbegrenset innleie uten hinder av det som er bestemt i første ledd. Virksomheten og bemanningsforetaket skal på forespørsel fra Arbeidstilsynet fremlegge dokumentasjon på at innleievirksomheten er bundet av tariffavtale inngått med fagforening med innstillingsrett og at det er inngått avtale med de tillitsvalgte som nevnt i første punktum.

Betingelsen for å få leie inn ble fra 1. april 2019 at bedriften var tilsluttet en landsomfattende tariffavtale og fikk godkjenning fra en tillitsvalgt tilhørende en fagforening «med innstillingsrett», altså et forbund av en viss størrelse og betydning.

Trodde stortingsflertallet. Men så sjokkerte daværende arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap) dem.

På spørsmål fra Høyre-politikeren Anna Molberg slo Persen i mars 2023 fast at aksept av innleie kunne signeres av hvilken som helst representant for et flertall av de ansatte. De trengte slett ikke å være fagorganisert. En husforening dugde, noe som lovgiverne tvert imot ville ha has på.

Les også: Solberg vil gjeninnføre regel om midlertidige ansettelser

Nestleder Brenna rydder opp

Reaksjonene var sterke i fagbevegelsen og blant partiene som hadde vedtatt paragrafen (se faktaboks), som de mente Mjøs Persen radbrakk. Uforståelig omgåelse, mente mannen som var saksordfører da lovendringen ble vedtatt, Senterpartiets Per Olaf Lundteigen.

LO anklaget arbeidsministeren for feiltolkning og forlangte at hun skulle rydde opp. Så ble det statsrådskifte. Arbeiderpartiets nestleder Tonje Brenna overtok og satte skapet på plass da hun bare noen dager senere talte til Fellesforbundets landsmøte:

– Intensjonen i loven er klar. Det organiserte arbeidslivet skal styrkes, og det er fagforeninger med innstillingsrett som har rett til å avtale dette med virksomhetene.

LO og Fellesforbundet pustet lettet ut. Men hvor lenge var Adam i Paradis?

Uorganiserte er like gode

For Tonje Brenna taler med to tunger.

Saken er at ulike selskaper har reist to klagesaker for brudd på EØS-avtalen. Og dermed måtte daværende arbeidsminister Marte Mjøs Persen stå til rette for overvåkingsorganet ESA og argumentere for at innstramningen i bruken av bemanningsbyråer var innenfor EUs lovverk, som Norge er forpliktet til å følge.

Og så viser det seg at hun sa noe helt annet i Norges svar til ESA 5. mai 2023 om hva slags tillitsvalgt som kunne godkjenne innleie, enn det stortingsflertallet og fagbevegelsen ser for seg, og som Tonje Brenna sa seg helt enig i på Fellesforbundets landsmøte.

Til ESA forsikret Arbeids- og inkluderingsdepartementet at den ansatt-representanten som aksepterte innleie, slett ikke trengte å være fagorganisert i det hele tatt.

Det bekreftet Mjøs Persen også i to svar til Stortinget 13. februar 2023 og 24. april 2023.

Slaskete lovtekst kan blidgjøre ESA

Hva nå? Jeg spurte departementet om fortolkningen Norge har sendt til ESA er den som gjelder, eller det stortingsflertallet som vedtok lovendringen og fagbevegelsen mener. Departementet bekrefter at tolkningen som har gått til ESA og i de to svarbrevene til Stortinget er det som gjelder.

Departementet bekrefter også at Tonje Brenna ikke ble feilsitert da hun sa det motsatte under Fellesforbundets landsmøte.

Dermed har vi et nytt eksempel på at vedtak i Stortinget formuleres så det gir utøvende myndighet mulighet til å vrenge og vri på det.

Hvorfor gjør Arbeiderpartiets arbeidsministre noe sånt som dette? Under mottoet at en konspirasjonsteori faktisk kan ha noe for seg, vil jeg komme med en teori:

I innspillet til ESA argumenterer departementet med at innstrammingen ikke er så inngripende at det er grunn for ESA til å reagere – fordi tillitsvalgts-begrepet et så slaskete. Ja det siste var ikke departementets ord, da.

Arbeiderpartiet er som kjent varme forsvarere av EØS-avtalen og hevder at den ikke har negativ innvirkning på norsk arbeidsliv. At de «kødder» med lovteksten kan være et forsøk på å komme unna et nytt, kinkig eksempel på det motsatte i håp om å blidgjøre ESA og EFTA-domstolen.

Fellesforbundet har ikke tenkt å gi seg i denne striden. Skulle de mot formodning få gjennomslag, kan det hende at politikeren som har mye imot reverserings-regjeringer, kan tenkes å overta makta om ett år og selv danne en reverserings-regjering.

Jeg tenker på Erna Solberg. Den som ler sist, ler best.

Thomas Vermes skriver i ABC Nyheter på søndager. Les flere av hans kommentarer her.

(Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no. Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).