Russisk rulett i norsk luftrom

Historien gjentar seg. For fjerde gang på fire tiår ønsker norske politikere å utsette anskaffelsen av langtrekkende luftvern. 

Dette er ikke en enkeltstående beslutning. Det er et mønster.

«Fra områdeluftvern til intet»

Fra 1960 til 1990 hadde Norge det strategisk langtrekkende luftvernsystemet NIKE som ga reell luftverndekning over store deler av Østlandsområdet. Da systemet ble nedlagt i 1990, var forutsetningen klar, det skulle erstattes. Slik gikk det ikke. NIKE ble nedlagt uten erstatning og F-16 skvadronen på Rygge, som var et vesentlig argument for at NIKE kunne nedlegges, ble nedlagt i 2000. 

Luftrommet over Østlandet har siden ikke hatt noen form for beskyttelse fra bakkebaserte luftvernsystemer.

Hva skjer den dagen vi faktisk trenger kapasiteten vi har valgt å utsette i 40 år?

40 år med utsettelser

Først nærmere 30 år senere, i Stortingets prop. 151 S (2015–2016), kom langtrekkende luftvern tilbake på den politiske agendaen. Bakteppet var Russlands annektering av Krim og et skjerpet trusselbilde. Regjeringen beskrev luftvern som «det mest sentrale aktive elementet» i beskyttelse mot luftangrep og la opp til en todelt tilnærming. 

Mellomdistansesystemet NASAMS skulle oppgraderes og videreutvikles, og nye langtrekkende luftvernsystemer skulle anskaffes. Tidslinjen var klar. Langtrekkende luftvern skulle være på plass innen 2024 og være operativt når F-35 nådde full kapasitet på Ørland og Evenes i 2025.

Ambisjonen ble aldri innfridd.

I 2019 var forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen krystallklar. I tillegg til en betydelig økning av NASAMS systemet anbefalte han minst tre enheter med langtrekkende luftvern med kapasitet mot ballistiske missiler. Begrunnelsen var enkel. Hovedmottaksområdene for allierte forsterkninger i Ofoten, Trøndelag og Oslofjord-området er vitale for forsvaret av Norge. Disse må forsvares. Videre argumenterte han med at luftvern beskytter både militære mål, kritisk infrastruktur og ikke minst befolkningen.

Responsen fra politikerne ble en ny utsettelse. Denne gang til etter 2028.

Bruun-Hanssen var klar i sitt svar: «Dette vil medføre at Forsvaret på kort og mellomlang sikt vil ha mangelfull beskyttelse mot trusler fra langtrekkende presisjonsild. Dette øker sårbarheten særlig mot F-35, deres baser og tilhørende støttestruktur.»

Erfaringene fra Ukraina er tydelige

«Nå er det alvor»

Fullskala-invasjonen i Ukraina syntes endelig å ha endret det politiske klimaet. Forsvarskommisjonen var tydelig i sine anbefalinger og Forsvarets forskningsinstitutt fulgte opp. 

Regjeringen erklærte at langtidsplanen i 2024 innebar «en historisk satsing» på luftvern. Det skulle anskaffes langtrekkende systemer for Østlandet og Ørland/Trøndelag. Antall NASAMS batterier skulle dobles og nye kapasiteter mot dronetrusselen skulle implementeres. 

Selv om det kritiske behovet for luftvern var erkjent ble likevel tidslinjen for oppstart først satt til 2029. Det var et steg i riktig retning selv om det var noen geografiske utfordringer. Bergensområdet med dets kritiske sivile og militære infrastruktur var ikke en del av planen.

Nye forsinkelser med uforståelig begrunnelser

Rett før påske presenterte Regjeringen den reviderte langtidsplanen. Regjeringen foreslår igjen å utsette luftvernsatsingen. Den økte satstingen på NASAMS forsinkes med ett år og det langtrekkende luftvernet utsettes med fire år, altså frem til 2033. Dette betyr i praksis at den operative kapasiteten i beste fall kan være på plass rundt 2038.

Begrunnelsen fra forsvarsminister Tore O. Sandvik: «Vi prioriterer det som er viktigst, og vi prioriterer noen store, viktige investeringer som er avgjørende for forsvarsevnen på lang sikt». Statsministeren uttaler: «Trygghet for landet er en av hovedprioriteringene i regjeringens Plan for Norge».

Men hva kan være viktigere? Hva beskytter landet mer direkte enn luftvern? Hva skaper større trygghet enn kontroll over eget luftrom?

På spørsmål fra Nettavisen 27. mars om det er trygt å utsette luftvern, svarer Støre: «Vi trenger mer arbeid for å gjøre rett beslutning». Nok et uforståelig svar. 

Langtrekkende luftvern har vært vurdert i flere år. Der Danmark brukte kun noen måneder på å beslutte anskaffelse av et lagdelt luftvern bruker Norge mange år. Regjeringen kan ikke skylde på verken industrien eller teknologien. Dette er et politisk valg, og det handler om et multidysfunksjonelt byråkrati.

Hvordan bryte mønsteret?

Erfaringen fra Ukrainas synes i liten grad å ha «sunket inn». I den reviderte planen ligger det positive forslag om antidroneforsvar. Det er både viktig og riktig, men det er langt igjen til å etablere et effektivt lagdelt luftvern som kan stå imot alle typer lufttrusler. Et godt eksempel på hvor effektivt et lagdelt luftvern kan være, er De forente arabiske emirater. De har bekjempet tusenvis av angrep, nettopp på grunn av et effektivt og robust luftvern.

En fiende påvirkes av reelle kapasiteter, ikke intensjoner. Vissheten om at vi har kapasitet, vilje og evne vil påvirke deres beslutninger. Det er avskrekkingens logikk, men den forutsetter at kapasiteten faktisk finnes.

I over fire tiår har norske politikere i praksis spilt russisk rulett i norsk luftrom. Så langt har det gått bra. Spørsmålet er hvor lenge dette varer? Hva skjer den dagen vi faktisk trenger kapasiteten vi har valgt å utsette i 40 år? Hva vil våre folkevalgte da svare befolkningen?

Les også: Galskap i norsk forsvarstenkning

I intervjuet med Nettavisen er både statsminister og forsvarsminister samstemte i at Norge må være forberedt på et styrket Russland når krigen tar slutt. De vil raskt kunne bygge opp nye strukturer, samtidig som krigsproduksjonen av missiler, droner og våpensystemer går for fullt. Altså er den tidskritiske forståelsen der, men hvor er handlekraften?

Spørsmålet er ikke lenger om Norge trenger langtrekkende luftvern. Spørsmålet er nå om Stortinget tør å «bryte mønstret» og vise kunnskap og mot til å handle der regjeringen har valgt å vente. Det er bedre å handle nå enn å bli dømt i ettertid.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.