I kamp med vindmøllene: galskap i norsk forsvarstenkning

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. Forfatterne har skrevet innlegget som privatpersoner, og ikke på vegne av sine arbeidsgivere NTNU og Sintef.

Vi møter en ny tid med gamle reflekser. Mens verden endrer seg radikalt, fortsetter vi å ruste opp som om det var 1985. Løsningen på fremtidens trusler er ikke mer stål, men kunnskap anvendt med klokskap.

Den offentlige forsvarsdebatten er fanget i et snevert spor. Enten man som Håkon Lunde Saxi roper på astronomiske summer til fregatter, eller som Tormod Heier advarer mot hybride trusler, opererer store deler av debatten innenfor en tradisjonell ramme der trygghet primært handler om ytre, militære farer.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Å følge den konvensjonelle opprustningslinjen i dag er er som å bevitne en strategisk vindmøllekamp – en moderne parallell til Don Quijotes heroiske, men håpløse riddertog. Han angrep innbilte kjemper med rustning og lanse. Norge vil besvare systemisk destabilisering med stridsvogner. Vi lukker øynene for at selve medisinen bidrar til eskalering, og skaper en selvoppfyllende profeti som kun tjener våpenindustrien.

Enda mer alvorlig er alternativkostnaden ved dette ensidige fokuset. Hver milliard – og hvert klokt hode – vi låser fast i militært stål, er stjålet fra vår sivile og økologiske beredskap. Som kjemiker og førsteamanuensis ved NTNU Unni Eikeseth påpeker i sin ferske bok Krigens laboratorium (2026), trekkes nå verdifulle vitenskapelige ressurser inn i våpenutvikling, mens kritiske samfunnsbehov forsømmes. Sikkerhetspolitikkens største blinde flekk er at vi forbereder oss på krig som et konvensjonelt spill, mens vi ignorerer truslene som faktisk kan rive livsgrunnlaget vårt fra hverandre. 

Les også på Altinget: Farlig å avfeie avskrekking

Hva skal vi leve av om naturen dør?

For å finne reelle løsninger, burde forsvarsdebatten hente inspirasjon fra Arne Næss og økosofien. Trygghet må forstås som en uløselig relasjon mellom mennesker, natur og samfunn. Et totalforsvar som ikke inkluderer natur, miljø og sosial bærekraft, er et farlig selvbedrag. Det er som å stå i full rustning, men uten skoene på.

Likevel ofres bærekraften på sikkerhetens alter. Havvind handler brått om energisikkerhet i krig, og mineralutvinning på havbunnen motiveres av stormaktspolitikk – alt mens vi mangler kunnskap om økosystemene vi ødelegger. Det er rystende at 75.000 trær nylig ble ofret i en polsk skog for at Norge skulle bygge en kunstig bykulisse til trening av soldater. At en slik rasering av natur knapt anerkjennes som en naturkatastrofe, illustrerer med all tydelighet hvordan det økologiske perspektivet har kapitulert for den militære logikken. 

Det er etisk dømmekraft, ikke våpenmakt, som er vårt mest effektive sikkerhetsverktøy.

I lys av denne blindsonen er det avgjørende å anerkjenne at krig ødelegger liv på tvers av arter. Som NRK nylig belyste i reportasjen «Ukraina: Dyrenes dødsfelle», rammes også dyrene nådeløst. Når staller bombes, familiers dyr sulter i hjel og habitater raseres, minner det oss om at krig ikke bare er en menneskelig tragedie, men en økologisk en. Å løfte frem dette perspektivet er essensielt for samfunnets mentale beredskap, fordi det viser at konsekvensene av krig er langt mer gjennomgripende enn den militære logikken tar høyde for. Hva skal vi leve av når krigen er over, hvis naturen er død?

Det er etisk dømmekraft, ikke våpenmakt, som er vårt mest effektive sikkerhetsverktøy. Å forberede seg på en heroisk forsvarskamp er i det hele tatt en romantisk anakronisme som ignorerer dagens massedøds realiteter. Moderne krigføring gjør ikke rom for heltemot slik vi kjenner det fra gamle eventyr; den er en dødsfelle som skaper ødeleggelse gjennom systemsvikt, sosial oppløsning og desinformasjon. De mest utsatte er sivilbefolkningen, ikke frontsoldatene i stålpanser.

Den aller fremste forsvarslinjen

Hvis vi virkelig skal bygge et totalforsvar mot en slik systemisk kollaps, må vi våge å snakke om den norske velferdsstaten som vår aller fremste forsvarslinje. Moderne kriser rammer alltid der samfunnet allerede er svakt. 

Et land der sykehjemmene er så presset at de ansatte går i kne, der mennesker på AAP føler skam og mistillit fra egne myndigheter, der uføre lever i økonomisk usikkerhet, og der unge faller utenfor, er et land som allerede rakner fra innsiden. Dette utenforskapet er ikke bare et sosialt problem; det er en direkte sikkerhetsrisiko. Fiendtlige aktører og desinformasjonskampanjer lever av å utnytte nettopp slike sprekker i tilliten til myndighetene og til hverandre. 

La oss våge å se forbi stålet og ruste Norge med innsikt og klokskap.

Når store grupper opplever at den sosiale kontrakten er brutt, forvitrer også selve samfunnslimet. Et samfunn som ikke tar vare på sine sårbare, gjør seg selv forsvarsløst mot panikk og oppløsning. Totalforsvar begynner derfor ikke på en militærbase. Det begynner i barnehagen, i helsesektoren, i Nav og på sykehjemmet. Trygge innbyggere som har tillit til fellesskapet, er det eneste som kan stå imot systemisk destabilisering.

Dette er den egentlige sikkerhetspolitikken Norge trenger. Ikke et opprustet Don Quijote‑ridderi mot vindmøller, men en realistisk og menneskelig orientert tilnærming. Et robust samfunn bygges av kunnskap, klokskap, tillit og velferd.

Norge ruster til feil krig. Don Quijote sier: «La verdad adelgaza y no quiebra, y siempre anda sobre la mentira como el aceite sobre el agua.» (Sannheten kan strekkes, men ikke brytes – og den flyter alltid over løgnen, som olje på vann.)

La oss våge å se forbi stålet og ruste Norge med innsikt og klokskap, ikke illusjoner om trygghet gjennom flere våpen. 

Les også på Altinget: Regjeringen har en «plan for Norge», men mangler en plan for «styring av Norge»

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.