Regjeringa gambler med Norges sikkerhet

På begynnelsen av møtet da Jonas Gahr Støre møtte Donald Trump i Det hvite hus i april i år, skjøv Støre to kart over bordet og sa: 

«Du må se på disse kartene, mister president. 100 kilometer fra norskegrensa er verdens største atomarsenal lagret. Det er våpen ikke rettet mot meg, men imot deg. Men fordi vi følger med og vet hva som skjer, er du sikrere.»

Stiller seg på bakbena til det siste

stemmer

Ifølge Støre gir dette en amerikansk sikkerhetsgaranti for Norge i ei tid med uklar amerikansk støtte til Nato. Forsvarsminister Tore Sandvik har vært enda klarere: Norge overvåker de russiske atomvåpnene for USA. Til gjengjeld passer USA på Norge. 

For USA er Russlands atomvåpen nær grensa til Norge rett og slett ikke lengre et like stort problem.

Men det er ikke så enkelt. Trump kan komme til å inngå en atomvåpenavtale med Russland over nyttår etter å ha karakterisert et forslag fra Putin om et øvre tak for begge lands atomarsenal som en god ide.  

USA og Russland har et ønske om å ville utvikle et nytt næringssamarbeid, blant annet utvinning av nye olje og gassforekomster i Arktis. USAs største sikkerhetsutfordring er Kina, ikke Russland, går det fram av nylig utgitte National Security Strategy.  For USA er Russlands atomvåpen nær grensa til Norge rett og slett ikke lengre et like stort problem. 

USA har tidligere brukt store summer på etterretningssamarbeid med Norge. Radarsystemet Globus i Vardø har kostet amerikanske skattebetalere titalls milliarder kroner. Oppgraderingen av Barhaug og andre etterretningsstasjoner i Øst-Finnmark er gjort i tett samarbeid med NSA og andre amerikanske etterretningsorganisasjoner. Pengekranen har stått vidåpen. Det kan det bli en brå slutt på. Donald Trump er sterkt kritisk til all offentlig pengebruk i utlandet, og vil at andre vestlige land skal betale for eget forsvar.

Samtidig er det et faktum at etterretningssamarbeidet mellom Norge og USA lenge har vært både nært og tillitsfullt. Samarbeidet er blitt utviklet over mange tiår, ikke minst på grunn av de mange og langvarige personlige relasjonene over Atlanteren. National Security Agency har karakterisert Etterretningstjenesten å være en «Dream Partner» – drømmepartner. Men nå ser det ut til å knake skikkelig både her og der. 

Trump har kvittet seg med en lang rekke toppledere i amerikansk etterretning og satt inn sine. Alle de nyinnsatte har en antatt sterk lojalitet til Trump, men ikke nødvendigvis med samme kompetanse og tillit internt. Ansatte i Etterretningstjenesten har uttrykt en frykt for at USA under Trump har delt etterretningsinformasjon fra Norge med Russland, og at hemmelige norske operasjoner har vært satt i fare. Det har rett og slett vært en frykt for at USA skal bli en sikkerhetstrussel mot Norge. Dansk etterretning har i en fersk rapport for aller første gang slått fast at USA utgjør en trussel, selv om Danmark og USA også er Nato-allierte. 

En høyst reell, dødelig trussel

stemmer

Det er likevel andre argumenter for at regjeringa satser på samarbeid med USA om overvåking av russiske atomubåter og andre våpensystem for en sikkerhetsgaranti fra USA som en gjenytelse. En viktig grunn er at Trump foretrekker tosidige avtaler, ikke multilaterale avtaler som Nato-samarbeidet er. Etterretningssamarbeidet mellom Norge og USA, NORUSA, er hjemlet i tosidige hemmelige avtaler mellom Norge og USA, og er ikke en del av Nato-samarbeidet. 

Det er også grunn til å understreke at NORUSA har vist seg å være et sterkt tosidig samarbeid under skiftende tider og over lang tid. Spionsamarbeidet har siden det ble etablert i 1954, blitt utvidet med flere nye avtaler. Samarbeidet har hele tiden vokst med unntak av begynnelsen av 1990-tallet – slutten av den kalde krigen – da USA reduserte sine bevilgninger kraftig.

I de siste årene har radarsystemet Globus i Vardø vært USAs viktigste sensor for å følge og eventuelt bidra for å ødelegge russiske, men også kinesiske satellitter. Norske politikere som Espen-Barth Eide, Bjørn Tore Godal og Gro Harlem Brundtland har ment at NORUSA er en gullstandard i forholdet mellom Norge og USA. Andre har brukt betegnelsen grunnfjellet i forholdet mellom Norge og USA.

Men nå har vi altså en amerikansk president som fører en helt annen utenrikspolitikk enn amerikanske presidenter etter andre verdenskrig. Donald Trump har sagt at han ser opp til Putin som en sterk leder, og at han et «nært forhold» til Putin. 

Jeg mener at det ikke er gitt at de kartene som Støre viste Trump gir det forventete resultat. Det er ikke gitt at overvåking av russiske atomubåter og andre våpensystem i dag er en god amerikansk forsikring for at Norge får våpenhjelp fra USA ved et eventuelt russisk angrep på Norge. 

Jeg tviler sterkt på det forsvarsminister Tore Sandvik sier om at «vi (Norge) passer på dem» sånn at «dem (USA) passer på oss».  Verden er i endring. 

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.