I dag får vi se om Europas ledere kan motbevise Trump og redde Ukraina

Denne analysen ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

BRUSSEL: Når man reiser med fly, er risikoen for å styrte ekstremt liten. Men de potensielle konsekvensene av å styrte er så store at man likevel må ta risikoen alvorlig. Slik er det også hvis EU tar enorme milliardbeløp fra låste russiske reserver i Europa og låner dem til Ukraina. Det sier den belgiske regjeringslederen Bart De Wever.

«Risikoen er dessverre ikke teoretisk, men svært virkelig», sier han.

De belgiske diplomatene har gjentatt dette som et mantra fram mot det skjellsettende EU‑toppmøtet som starter i Brussel torsdag: Hvis potensielt over 135 milliarder euro i russiske sentralbankpenger, som er frosset ned i Belgia, skal brukes til Ukraina, må alle de europeiske landene dele risikoen på lik linje.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Ellers frykter Belgia at de kan stå igjen alene med en enorm regning og et framtidig økonomisk hevntokt fra Moskva. For selv om det virker høyst usannsynlig at pengene noen gang skal betales tilbake til Russland, er det ikke umulig. 

Etter mer enn to måneders diskusjoner med EU‑kommisjonen, det danske formannskapet og andre medlemsland, er Belgias regjering fortsatt ikke overbevist ved toppmøtets åpning.

Det er utsikt til kaos – og langvarige forhandlinger. De andre vil nemlig gjøre alt for å bryte Bart De Wevers blokkade.

Dansk formannskap satser hardt

Til tross for belgisk skepsis og motstand fra enkelte andre land – først og fremst Ungarn – vil det danske formannskapet, sammen med Kommisjonen og flertallet av medlemslandene, sette alt inn på å trumfe gjennom krigsskadeerstatning til Ukraina. 

«Alle lederne er set svært bevisst på Belgias uforholdsmessig store risiko, og de ønsker å ta hensyn til det. Men et massivt flertall av medlemslandene foretrekker denne løsningen. Så det er den muligheten det arbeides med,» sier en sentral EU‑diplomat til Altinget. 

Det er til og med en mulighet for at Belgia risikerer å bli kjørt over av formanns-landet Danmark og de andre medlemslandene, selv om en slik framgangsmåte ville være uhørt når de fleste pengene er innfrosset i Brussel.

Men nå står det så mye på spill at ikke engang denne ekstreme veien blir utelukket av høytstående kilder onsdag kveld – ikke som den foretrukne løsning, men som siste utvei. 

Merz og Løkke advarer

Tysklands forbundskansler, Friedrich Merz, sa tidligere i uken til tysk TV at EUs handlekraft vil bli «alvorlig skadet» i mange år hvis det ikke lykkes å ta en beslutning om nye langsiktige lån til det hardt pressede Ukraina.

«I så fall vil vi ha demonstrert overfor verden at vi, i et så avgjørende øyeblikk for vår historie, er ute av stand til å stå sammen og forsvare vår egen politiske orden på det europeiske kontinentet,» sa Merz, som kommer til å spille en viktig rolle under toppmøtet.

De fleste europeiske ledere vil ha i bakhodet at USAs president forrige uke kalte dem «svake» og ute av stand til å ta beslutninger. Den påstanden må motbevises, sier Danmarks utenriksminister Lars Løkke Rasmussen (M) før toppmøtet.

– Alle forberedelsene er gjort. Nå handler det alene om ledernes politiske vilje. Det handler om å sikre Ukraina styrken til å stå imot Russland, og det handler om Europas egen sikkerhet. Og så handler det selvfølgelig også om å vise global muskelkraft, sa Lars Løkke onsdag til Altinget.

– Det er klart at hvis vi prioriterer en rettferdig fred i Ukraina høyere enn amerikanerne gjør – fordi de på en dårlig dag kunne være tilfreds med et kort fravær av krig som ikke sikrer en suveren nasjon – så må vi selvfølgelig kunne vise dem at vi makter å ta de beslutningene som trengs, sa han.

Ukraina går snart tom for penger

For Danmark handler det også om at det siste halvårets meget harde og høytspente danske EU‑formannskap vil bli vurdert ut fra om det lykkes å skaffe nye penger til Ukraina – selv om mange andre viktige mål er nådd underveis.

For Ukrainas president, Volodymyr Zelenskyj, handler det om hvorvidt hans land etter nesten fire års krig fortsatt vil kunne forsvare seg mot russiske angrep også neste år.

Den internasjonale pengefondet (IMF) vurderer at Ukrainas statskasse vil være tom allerede i annet kvartal 2026 hvis det ikke kommer enorme milliardbeløp fra utlandet. 

Ifølge IMF må Ukraina bruke over 1 500 milliarder (norske) kroner bare de neste to årene for å overleve. USA har stoppet nesten all støtte. Så det største ansvaret hviler på Europa, selv om også Canada og enkelte andre land bidrar.

For et par uker siden foreslo EU‑kommisjonen at EU i første omgang låner omkring 1000 milliarder kroner til ukrainerne i 2026–2027, mens det på litt lengre sikt kan bli til dobbelt så mye.

Problemet er at de fleste EU‑landenes statskasser er meget slunkne. Det er heller ikke stor appetitt i Tyskland og andre rike medlemsland på å ta opp felles lån, slik EU gjorde for å gjenreise kontinentets økonomier under covid‑pandemien.

Derfor samles man om den ellers kontroversielle ideen om at man kan mobilisere pengene til Ukraina ved å bruke de mange russiske milliardene som står inne­frosset i europeiske banker som del av EUs sanksjoner mot Russland på grunn av krigen.

Belgisk irritasjon over Danmark

Under to toppmøter i oktober motsatte Belgias regjeringsleder, Bart De Wever, seg kraftig planen. I november la EU‑kommisjonen fram et forslag med to muligheter for å mobilisere pengene: enten via felles lån med garantier i EUs langsiktige budsjett – eller ved hjelp av de russiske milliardene.

Det danske formannskapet konstaterte imidlertid raskt at modellen med felles lån ble blokkert av Ungarns Russland‑vennlige leder, Viktor Orbán. Derfor ble den opsjonen lagt på hyllen. Siden da har forhandlingene handlet om de russiske pengene.

Denne framgangsmåten har skapt friksjon mellom det danske formannskapet og den belgiske regjeringen, som mener at danskene var for raske med å skrote tanken om felles lån. For hvis man kan komme utenom Orbán i mange andre saker, hvorfor ikke her?

I forrige uke brøt EU et tabu ved å bruke en spesiell nødrettsbestemmelse i traktaten, artikkel 122, som grunnlag for en permanent forlengelse av de finansielle sanksjonene mot Russland. Det ble gjort med kvalifisert flertall, selv om sanksjoner normalt krever enstemmighet.

Dermed ble Ungarns veto kjørt over. Hvorfor ikke gjøre det samme med felles lån? Det skal direktøren for Den europeiske sentralbanken (ECB) ha sagt under en middag for europeiske finansministre sist torsdag.

Men den modellen avvises før EU‑toppmøtet. 

Felles lån kan ikke gjennomføres

Både det danske formannskapet, EU‑kommisjonen, rådsformann Antonio Costa og Rådets juridiske tjeneste er av den oppfatning at det ikke kan forsvares å bruke nødrettsartikler for å presse gjennom beslutninger om felles gjeld.

Ifølge Altingets opplysninger er vurderingen at man ville tapt en sak ved EU‑domstolen hvis den modellen ble forsøkt.

Likevel vil Belgias regjeringsleder, Bart De Wever, forsøke å ta den opsjonen ned fra hyllen og legge den på bordet igjen under toppmøtet. 

Belgierne mener nemlig ikke at Danmark, kommisjonen eller andre skal bestemme hva som blir diskutert.

De Wever vil også etter alt å dømme gjenta krav om at Belgia vil ha enorme garantier – enda større enn beløpene i selve lånene – fra alle de andre medlemslandene hvis pengene en dag likevel må betales tilbake til Russland.

Kommisjonen har foreslått en modell for et slikt felles «backstop» av svært store milliardbeløp, men Belgia krever garantier helt uten tak, fordi de potensielle kostnadene er umulige å forutsi. Belgierne vil også ha erstatning hvis belgiske selskaper blir konfiskert eller kastet ut av Russland.

Så langt vil ikke de andre gå. Derfor er det fare for et stort sammenstøt på det EU‑toppmøtet som avslutter det danske formannskapet.

Et skjebnesvangert øyeblikk

Den europeiske union er beryktet for å utsette vanskelige beslutninger, men denne gangen virker det vanskelig.

Alle diplomatiske og politiske toppfolk som ga informasjon på bakgrunn i Brussel onsdag kveld, var enige om én ting: Det må tas en beslutning nå. Ellers går det galt både for Ukraina og Europa.

Den holdningen finnes for øvrig også i Belgia, som forsikrer at landet ikke ønsker å vinne tid eller forsinke avgjørelsen.

Hvis det i det hele tatt finnes europeiske ledere som ønsker å utsette eller bremse den avgjørende nye milliardstøtten til Kyiv, så er det EU‑skeptiske ledere som Ungarns Orbán, Slovakias Robert Fico eller Tsjekkias nettopp gjenvalgte leder, Andrej Babiš.

Og det er neppe mange av de andre lederne som har lyst til å gi nettopp disse tre en seier med seg hjem i et så skjebnesvangert øyeblikk for EU. Heller ikke Belgia. Og slett ikke Frankrike og Tyskland.

Denne gangen er så mye på spill at de europeiske lederne rett og slett ikke kan dra hjem og feire jul før de har funnet en løsning. Derfor kan toppmøtet komme til å vare både fredag og lørdag, advarer mange diplomater.

Det er nå Europas regjeringer har sjansen til å bevise om både Trump og Putin undervurderer dem. Eller om de har rett.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.