Registrer deg for å bli med i debatten
Registrerte brukere kan skrive egne innlegg, og delta i debattene.
Den siste uka har jeg mottatt tre meldinger om at personopplysningene mine er lekket. Det er bare et forvarsel om hva som vil komme.
«Tenk på all internett-kommunikasjon som et åpent postkort, og håndter det deretter», rådet en tidligere kollega meg for mange år siden.
Poenget hans var at ingenting er helt sikkert.
Ikke e-postene og meldingene du sender hver dag, og heller ikke alle de personlige opplysningene du legger igjen hos nettbutikker.
Du må være forberedt på at informasjonen kan bli lest av utenforstående.
Som et åpent postkort på vei fra en backpackertur i Vietnam til bestemor i Tønsberg.
Den siste uka har jeg mottatt tre e-poster om at personopplysningene mine kan ha kommet på avveie.
Alle varslene kom fra seriøse aktører.
Først en utenlandsk nettavis, der leverandøren av abonnementssystemet ble utsatt for et løsepengeangrep. Deretter en av landets største sportsbutikker, som informerte om at data var stjålet fra leverandøren av kassasystemet. Senere bekreftet en ledende nettbutikk for klær at den var rammet av det samme angrepet.
Jeg vet ikke hva disse opplysningene vil bli brukt til. Kanskje ingenting. I verste fall svindelforsøk eller videresalg til kriminelle.
Det mest urovekkende er hvor liten kontroll vi har over dataene våre.
Vi overlater dem til bedrifter vi stoler på, som igjen lar underleverandører håndtere dem.
Og stadig flere slike systemer blir angrepet.
I slutten av oktober hevet Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) det nasjonale cyberrisikonivået til «høyt». Myndigheten har registrert en tredobling av vellykkede cyberoperasjoner mot norske virksomheter det siste halve året.
Også Datatilsynet melder om en kraftig økning. I første halvår 2026 fikk tilsynet 282 meldinger om personopplysninger på avveie etter dataangrep.
Det er nesten tre ganger så mange som i samme periode året før.
I 2026 trenger du ikke selv å kunne hacke for å bli cyberkriminell. Andre gjør jobben mot betaling.
E24 avslørte i helgen hvordan kriminelle selger dataangrep på det mørke nettet. Et tjenestenektangrep som kan sette en nettside ut av spill, tilbys for 39 dollar. Innbrudd på nettsider og i telefoner kan bestilles for noen få tusenlapper.
Og med kunstig intelligens er cybertrusselen satt på steroider:
I november i fjor avslørte det amerikanske KI-selskapet Anthropic at en kinesisk hackergruppe brukte KI-verktøyet Claude til å angripe rundt 30 virksomheter. KI fant først sikkerhetshull, for deretter å hjelpe hackerne med å bryte seg inn og stjele informasjon.
Ifølge Anthropic utførte KI mellom 80 og 90 prosent av arbeidet.
I en fersk rapport beskriver selskapet hvordan kriminelle bruker KI til å lete etter sikkerhetshull døgnet rundt. De kan finne og utnytte svakheter langt raskere enn før, og angripe mange virksomheter samtidig.
KI gjør også svindelforsøk mer troverdige. Falske e-poster fra banken kommer nå på feilfri norsk, med personlige detaljer.
Jo mer de kriminelle vet om deg, desto mer troverdig kan kommunikasjonen virke.
Det er lett å tenke at store, profesjonelle selskaper har kontroll på sikkerheten. Dessverre er ikke det noen selvfølge.
I rapporten Risiko 2026 advarer NSM om betydelige mangler i sikkerhetsarbeidet hos norske virksomheter. Problemene går igjen på tvers av bransjer.
En undersøkelse fra rådgivningsselskapet BDO viser at 37 prosent av de spurte handelsbedriftene har opplevd nettangrep eller svindelforsøk det siste året, mot 27 prosent året før.
En ekstra utfordring er at mye av driften er satt ut til eksterne leverandører. Et sikkerhetsbrudd hos én av dem kan ramme tusenvis av kunder.
Som kunde har du liten mulighet til å vite hvem som lagrer informasjonen din, eller hvor godt den er beskyttet.
For mange av angriperne er motivet enkelt: Penger.
Stjålne personopplysninger kan selges videre eller utnyttes til svindel og identitetstyveri. Kriminelle kan også presse bedrifter for penger ved å låse datasystemene deres eller true med å offentliggjøre informasjon de har stjålet.
Enkelte angrep har helt andre mål.
I Nasjonal trusselvurdering 2026 advarer Politiets sikkerhetstjeneste (PST) om at Russland og Kina bruker dataangrep til å skaffe seg informasjon om Norge.
Russland er særlig opptatt av norsk forsvar, kritisk infrastruktur og støtten til Ukraina. PST har også skjerpet vurderingen av sabotasjetrusselen fra Russland. Digitale innbrudd kan gi informasjon som senere kan brukes til å ramme viktige samfunnsfunksjoner.
Kina bruker blant annet dataangrep til å stjele teknologiske hemmeligheter og annen verdifull informasjon fra norske virksomheter.
Vi snakker altså om alt fra kriminelle som vil tjene raske penger, til fremmede stater som forsøker å skade norske interesser.
Trusselen øker. På flere fronter.
De store truslene kan vi som privatpersoner gjøre lite med. Men vi kan redusere risikoen for at våre egne opplysninger havner i feil hender.
Det begynner med å være mer kritiske til hva vi gir fra oss.
Trenger en nettbutikk virkelig fødselsdatoen din? Må du opprette en kundekonto for å kjøpe en vare? Er det lurt å la dem lagre kortopplysningene dine? Hvor mange gamle tjenester lagrer fortsatt navn, adresse, telefonnummer og annen informasjon om deg? Kan noe slettes?
IT-ekspert Torgeir Waterhouse gir et enkelt råd til ABC Nyheters lesere: Del så lite informasjon med kundeklubber som mulig.
Vi kan dessuten bruke ulike passord, aktivere tofaktorautentisering og generelt være forsiktige med lenker og vedlegg. Vi kan bruke krypterte meldingstjenester som beskytter innholdet i kommunikasjonen vår.
Alt dette reduserer risikoen. Men vi kan ikke sikre oss mot alt.
Opplysningene våre lever videre i systemer vi ikke har kontroll over.
Det er ingen grunn til å tro at de tre meldingene jeg fikk den siste uka, blir de siste. Trolig må vi venne oss til å få slike varsler stadig oftere.
Rådet fra min tidligere kollega er derfor mer relevant enn noen gang:
Tenk på det du deler på nettet som et åpent postkort.
Kommer opplysningene i feil hender, kan noen forsøke å få tilgang til kontoene dine eller offentliggjøre hva du har handlet i nettbutikker og skrevet i private meldinger.
Tenk på konsekvensene. Det kan bli ekstremt ubehagelig.
Nettet er lekk.
Men bare det vi dytter inn, kan komme ut.
Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.