Når kriminelle utlendinger selv bestemmer om de vil bli i Norge

Torsdag møttes juristene i Høyesterett for å behandle en spesiell sak. En utlending fra «tredjeland» (dvs. utenfor EU og EØS-landene) som begikk alvorlig kriminalitet, ble utvist fra Kongeriket. 

Men han fikk en norsk kone som besøkte ham i Spania. Og dermed kunne han påberope seg EØS-avtalen for å få opphevet innreiseforbudet, noe som lagmannsretten ga ham rett i.  

EØS-avtalen gir nemlig noe som kalles «avledet rett til innreise etter EØS-retten», som står over den norske utlendingsloven. 

Staten anket. Det Høyesterett nå skal vurdere, er om bevisene tilsier at ektefellen har besøkt ham ofte nok i Spania, til å gi vedkommende denne avledede EØS-retten. 

Ett av mange saker som hoper seg opp i diskusjonen om innvandring og menneskerettigheter. 

Norge har blitt forført

stemmer

EØS pålegger Norge å beholde kriminelle

Høyesteretts-saken som går nå, er ikke enestående. La meg ta deg gjennom denne historien: 

2008: En iraner som kom hit som asylsøker, fikk avslag på søknaden og frist våren 2012 på å forlate Norge, noe han ikke gjorde. 

 2017: Vår mann var fortsatt her, og ble dømt til fengsel for narkotika, falsk forklaring og falske identifikasjonspapirer. UDI fattet utvisningsvedtak og varig innreiseforbud. 

2019: Han gifter seg med en norsk statsborger, blir hjemsendt til Iran men kommer seg til Hellas og får flyktningestatus der i 2020. Så bosetter han seg sammen med ektefellen i Sverige.

Innvandring gir større ulikhet – Høyre vil stramme inn

nyheter

2022: I mai blir mannen pågrepet i Moss for ruspåvirket kjøring, og brudd på innreiseforbudet. Tingretten og lagmannsretten holder fast ved brudd på utlendingsloven, men mannen anker til Høyesterett. 

2023: Høyesterett ber EFTA-domstolen, øverste domsorgan for EØS-avtalen, om råd. 

2024: EFTA-domstolen slår fast at Norge ikke har rett til å nekte innreise og opphold for en tredjelandsborger som er gift med en EØS-borger, slik omstendighetene er i dette tilfellet. Det hjelper ikke at Norge har gitt vedkommende varig innreiseforbud. 

Altså ti år og vel så det hvor den utviste bare tar seg til rette, påfører samfunnet store kostnader til hjemflyging og rettssaker – for så å bli velsignet av rettsvesenet.

Og dette er én person.

Dramatisk brev om menneskerettigheter

Eksemplet over er ett av mange i Europa, der det er vel kjent at bare én av fem som får avslag på oppholdstillatelse i EU, faktisk reiser. 

I Danmark planlegger statsminister Mette Frederiksen å endre lovverket slik at det blir lettere å kaste ut utlendinger som begår alvorlige lovbrudd. Blir de dømt til ett års fengsel eller mer, skal de sendes ut, uansett hvilken tilknytning de har til Danmark. 

Flertallet av innvandrere er selvsagt ikke kriminelle. Men bestemmelser i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen og EØS-avtalen binder statene på hender og føtter – også med hensyn til kriminelle. 

Det murres i mange land nå. 10 desember i fjor ga misnøyen med tingenes juridiske tilstand seg et kraftig utslag. 27 europeiske land, alle fra Norge til Bulgaria, Storbritannia og San Marino, skrev et felles brev til justisministrene i Europarådet, altså rådet Thorbjørn Jagland tidligere var generalsekretær for.

Innholdet er smått dramatisk.  

Det justisminister Astri Aas-Hansen og hennes kolleger innleder med, er en situasjonsbeskrivelse:

Rettighetene og frihetene til våre befolkninger utfordres av folk som nyter godt av vår gjestfrihet til å begå alvorlig kriminalitet, som menneskehandel og utnytting (instrumentalisation) av migranter.

De påpeker at dette misbruket av asylretten ikke var forutsett da konvensjonen ble utformet, eller har utviklet seg betydelig siden den tid. 

Norske domstoler bommer i EØS-absurditeter

stemmer

Anerkjenner vi ikke og gjør ikke noe med disse utfordringene, risikerer vi å undergrave nettopp de rettighetene og frihetene konvensjonen beskytter, fortsetter de. 

Det europeiske fellesbrevet ser det som avgjørende å få justert tolkningen av menneskerettighetene. Landene må få legge mer vekt på graden av lovbrudd og mindre vekt på de utenlandske lovbryternes sosiale, kulturelle og familieforhold.

Justisministrene er opptatt ikke bare av manglende handlefrihet til å utvise tungt kriminelle. De ønsker generelt å lette på restriksjoner i håndtering av innvandring, slik som å la asylsøknader og håndtering av returer bli behandlet i tredjeland. Det har britene og danskene stått på for å få til. Nå åpner også Ap-regjeringen for det.

I Sveits har høyrepartiet SVP fått nok underskrifter til en folkeavstemning med en ny vri for å begrense innvandringen. I juni skal sveitserne stemme over en innvandringsstopp dersom folketallet i 2050 nærmer seg 10 millioner, mot dagens 9.

Les også: Bak buldringen fra Trump kan norsk arbeidsliv få seg en nesetyver

Fattigdom og forbrytelser

Uro og misnøye med innvandring til Norge og andre europeiske land gir seg også uttrykk i vedtak som regjeringen fattet i januar om å skjære ned på økonomisk støtte til flyktninger. Ifølge forslaget skal de ikke lenger få bostøtte og sosialhjelp de første fem årene her. 

Forslaget virker brutalt, idet det er vel kjent at flyktninger fra før utgjør store deler av de som søker hjelp fra frivillige matudelings-sentraler. 

Det er også paradoksalt i forhold til den ideologiske forklaring på  voldspotensialet blant visse innvandrergrupper: Nemlig fattigdom og trangboddhet. 

Rapport: Innvandring har bidratt til flere fattige barn

nyheter

Fattigdommen vil med regjeringens forslag øke, og da ifølge resonnementet føre til enda mer kriminalitet blant første- og andregernasjons innvandrere. 

Regjeringens mål med endringen er å få flere flyktninger i jobb. Men så vidt jeg kan skjønne står det ikke mange ledige stillinger og venter på lavt utdannede personer, kanskje analfabeter, som ikke kan norsk.

Fattigdommen kan drive noen ut i virkelig lavlønt, svart arbeid. Dessuten – som professor Anne Britt Djuve forklarer i Klassekampen – et lavt sosialt støttenivå kan i verste fall presse ned lønnsnivået helt nederst på lønnsskalaen. Det skal ikke lenger så mye til for å gi noe mer enn offentlige ytelser bidrar med.

Så var det identiteten

Det hele leder inn på en innvandringsdebatt på et annet plan. Forsker, forfatter og Nobelkomité-medlem Asle Toje har utløst enorm og følelsesladd debatt om faren for den norske identiteten i Norge.

Den får vi ikke plass til her. Interesserte kan for eksempel finne mye i diskusjonen mellom Hilde Sandvik og Asle Toje i tidsskriftet Vagant.  

Debatten vil fortsette i et Norge der innvandrerbefolkningen på ti år har mer enn doblet seg, til 1,2 millioner, over en femtedel av befolkningen. 

Jeg er en av dem.

Og i løpet av ti år skal vi ifølge SSB utgjøre en fjerdedel av befolkningen (24,9 prosent), og opp til 27,5 prosent i 2045. 

Så får vi se hvordan det går videre.

Thomas Vermes kommenterer i ABC Nyheter på søndager. Les flere av hans artikler her.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.