Når klimadebatten overkjører dyrevelferden

Aarhus Universitet sa i to rapporter før Bovaer ble tatt i bruk; «at dette kunne innebære en velferdsrisiko».

SEGES har i en rapport av 28.november fått svar av 644 besetningene som har brukt Bovaer. 419 opplevd en nedgang i fôrinntak, 434 har opplevd en nedgang i melkeproduksjon og 376 har opplevd både en nedgang i fôrinntak og melkeproduksjon. Dette er direkte rapport, fra det som antagelig er det største praktiske forsøket med Bovaer i hele verden. SEGES har så langt ikke konkludert at dette skyldes Bovaer.

– Aldri jobbet med noe som har skapt så sterke reaksjoner

livsstil

Hvordan kan Animalia, Tine, Mattilsynet, Metanhub og Bondelaget fortsette å kommunisere uten at denne virkeligheten blir tatt inn? Denne kommunikasjonen og dette bildet må korrigeres – og det er også på sin plass å minne om, at verken Norge, landbruket eller forbrukerne har bedt om denne teknologien.

Skulle vi, mot formodning ta feil her, så er det på tide at det legges fram dokumentasjon på hva som egentlig er studert.

Det er heller ikke slik at klimaforpliktelser gir adgang til å sette dyrevelferd og mattrygghet til side.

Den offentlige fremstillingen hopper systematisk over to avgjørende forhold:

1. Dyrevelferdsloven gjelder fullt ut også når tiltaket markedsføres som klima.
   Norge har en av Europas strengeste dyrevelferdslovgivninger. Loven bygger på føre-var-prinsippet, og krever at risiko skal identifiseres før tiltak tas i bruk. Å innføre et stoff som beviselig manipulerer vomfunksjon og enzymaktivitet, uten uavhengige langtidsdata, bryter med dette ansvaret. HR har vært helt tydelig på dette: «Loven bygger på en grunnleggende premiss om at dyr har en egenverdi, og vernet rekker atskillig lenger enn til å beskytte dem mot vanskjøtsel, mishandling og lidelse». (HR-2022-00737 A)
2. Landbruket er allerede en betydelig leverandør av karbonbindinger.
   Norsk grovfôrbasert produksjon binder store mengder karbon i jord og beitearealer. Denne verdien er fraværende i den offentlige kommunikasjonen. Landbruket er ikke et klimaproblem som må «repareres» med kjemiske tilsetninger. Det er en del av løsningen – og har alltid vært det.

Aarhus' advarsler – fortsatt ikke besvart ut

Vi merker oss at Animalia gjentar et tall om «over 90 fagfellevurderte studier», men uten å presisere følgende:

• De fleste av disse studiene er kortvarige, ofte 4–12 uker.
• Få studier er utført på norske fôrregimer, som vi nå vet påvirker effekt og risiko.
• Flere av studiene er industrifinansiert, og derfor ikke uavhengige.
• Aarhus Universitet leverte gjentatte advarsler om svakheter i dokumentasjonen, før implementeringen ble iverksatt i Danmark – advarsler som ble oversett.

I Norge har man kjørt studier der man har fulgt dyr i felt over et helt år og sett på både produksjon og dyrevelferd, sier Weiby. I den dokumentasjonen som vi har sett er dette imidlertid ikke vitenskapelige forsøk som er gjort i Norge. I noen av disse studiene er det kun plassert en metanmåler i fjøset. Dette er jo ikke vitenskapelige studier, som blant annet burde ha undersøker dyrevelferden.

Og skulle vi, mot formodning ta feil her, så er det på tide at det legges fram dokumentasjon på hva som egentlig er studert. Dette er tross alt finansiert av skattebetalerne.

Dette er ikke detaljer i margen. Det er selve grunnpilaren for vitenskapelig forsvarlighet.

I praksis å abdisere

stemmer

Når danske melkeprodusenter nå rapporterer om en rekke problemer, produksjonsfall, adferdsendringer og redusert fôropptak i et omfang ingen tidligere har sett, er det vanskelig å hevde at risikobildet var «godt nok forstått». Og vi har sett det samme i forsøkene som er gjort i Norge.

Ikke et nøytralt tiltak

Animalia forsøker her å normalisere bruken av Bovaer ved å vise til at det finnes syntetiske stoffer i kraftfôr. Men dette er en retorisk avsporing.

Vitamin tilsetninger og Bovaer er ikke sammenlignbare:

• Vitaminer erstatter naturlige næringsstoffer.
• Enzyminhibitorer forstyrrer dyrets biologi og mikrobiologi.
• Praktiske forsøk i Danmark – faktisk verdens største – viser at dyr blir syke av dette.
• Metanhemmere er ikke utviklet for dyrehelse – kun for utslippsregnskap.

Det er et vesensforskjellig etisk og juridisk utgangspunkt.

Når stoffet i tillegg påvirker hydrogenbalanse, fôropptak og potensielt energimetabolisme, kan man ikke omtale det som et ordinært fôrtilsetningsstoff.

Forbrukerne har aldri bedt om dette – bøndene har aldri etterspurt det

Metanhemmere ble ikke introdusert fordi fagmiljøer fant et dyrevelferdsproblem som måtte løses. Glem heller ikke at forbrukerne først sa nei til klimamelken som Tine markedsførte.

Bovaer ble introdusert fordi:

• Norges klimamål er vanskelige å nå i andre sektorer.
• Landbruket ble et politisk mål for raske utslippskutt.
• Klimaregnskapet ble viktigere enn dyrenes fysiologi.
• Og ikke minst, noe ser muligheter for å tjene store penger på dette.

Dette er et politisk valg – et valg som overser naturlige prosesser som har fungert i snart 60 millioner år. Metan fra husdyr inngår i et naturlig kretsløp. Dette er fakta som ingen forskning kan endre noe på.

Det er heller ingen ting i Parisavtalen, eller EU direktiver som krever bruk av metanhemmere. Det er en strategisk beslutning tatt av norske myndigheter, fagorganisasjoner i landbruket og Tine, hvor konsekvensene av dette viser seg å være langt dårligere besvart, enn kommunikasjonen har gitt inntrykk av.

Hva må skje nå?

Vi etterlyser først og fremst faglig integritet og full åpenhet. Og for at dette skal bli ivaretatt har vi har levert inn anmodning om granskning av dette til Næringskomiteen og Stortinget.

Frp vil stanse all videre bruk av metanhemmere

nyheter

Og det kan se ut som, det er denne anmodningen som Fremskrittspartiet har tatt tak i, noe vi er svært glade for.

Men for at dette skal gå gjennom så trenger Frp at flere politikere støtter dette lovforslaget. Og vi er litt forundret over det manglende engasjementet blant de øvrige partiene.

Her trenger vi politikere med beina på jorda, som sammen med Frp kan løfte dette inn i Stortinget. Slik kan det også iverksettes gransking. 

Vi foreslår følgende tiltak:

1. En uavhengig gransking av hele beslutningsløpet – fra EFSA-prosessen til Tines pilot og forsøkene som er gjennomført via Metanhub.
2. En systematisk gjennomgang av Aarhus-dokumentasjonen opp mot danske funn.
3. Stans i promotering av industridokumentasjon som «fakta»
4. En prinsipiell debatt: Skal friske norske dyr manipuleres for politiske mål som i hovedsak gjelder andre sektorer?
5. Støtte for Fremskrittspartiets sitt lovforslag mot bruken av Bovaer.

Landbrukets legitimitet og samfunnsoppdrag er tuftet på trygg mat, god dyrevelferd og faglig redelighet. Ingen klimatall er verdt å kompromittere dette for.

Norsk mat har vært ansett for å være produsert under svært gode forhold. Bovaer drar effektivt teppet under denne oppfatningen.

Folkebevegelsen mot metanhemmere vil bidra til at bruken av Bovaer aldri blir en del av norsk landbruk.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.