Bovaer på pause: Hvorfor er metanhemmeren så kontroversiell?

Et tilsetningsstoff som skal få kua til å rape mindre metan, høres kanskje enkelt og uskyldig ut. Likevel har fôrtilsetningen Bovaer blitt et av de mest betente temaene i norsk landbrukspolitikk og i kommentarfeltene.

– Jeg har aldri jobbet med noe som har skapt så sterke reaksjoner, sier Kim Viggo Weiby, fagsjef for klima og bærekraft i Animalia til ABC Nyheter.

Han har jobbet med metanhemmere siden 2017, og har 15 års erfaring med husdyrernæring. Få kjenner Bovaer bedre enn ham.

Hva er egentlig Bovaer?

Bovaer er én av flere metanhemmere som finnes på markedet i dag, forklarer Weiby oss over telefon. Stoffet er syntetisk, utviklet av selskapet DSM-Firmenich, og omtales gjerne som en enzymhemmer.

Når kua får Bovaer i fôret, hemmer stoffet det siste trinnet i prosessen der hydrogengass omdannes til metan i vomma. Resultatet er at kua ganske umiddelbart slipper ut mindre metan.

– Det er gjort over 90 fagfellevurderte forsøk med Bovaer verden over, sier Weiby. I internasjonale metastudier ser man typisk rundt 30 prosent reduksjon i metanutslipp fra melkekyr.

Her til lands er effekten noe lavere. Her viser forsøk som regel en reduksjon på rundt 15–20 prosent. Det skyldes blant annet at norske kyr fôres annerledes enn i mange andre land.

I Norge bruker man ensilert gress (surfôr) og kraftfôr separat, mens mange andre land fôrer med såkalte fullfôrmikser der blant annet mais og annet fôr blandes til en jevn masse. 

– Høstes graset seinere og grovere – slik som ofte skjer enkelte steder i Norge – blir effekten av Bovaer også svakere, forteller han..

Selve stoffet er godkjent av det europeiske mattryggingsorganet EFSA til bruk i melkekubesetninger. Gjennom EØS-regelverket er det dermed også godkjent i Norge.

Syntetisk i strid med tidsånden

Miljødirektoratet: Ett av fire smykker inneholdt forbudte stoffer

livsstil

En del av motstanden mot Bovaer handler om at det er syntetisk og oppleves som «unaturlig». Det treffer en tidsånd der mange er skeptiske til ultraprosessert mat og ønsker «rene», naturlige produkter.

Weiby peker på at fôrindustrien i praksis har brukt syntetiske tilsetningsstoffer i en årrekke – uten at det har skapt samme oppmerksomhet.

– Alle vitaminene vi bruker i kraftfôr er syntetiske. Vi har lenge tilsatt stoffer i fôret som har en bestemt effekt på kua. 

For oss som jobber med husdyrernæring er ikke dette noe nytt, men faktisk i mange tilfeller avgjørende for å opprettholde en god dyrehelse.

Forskjellen nå er at dette tilsetningsstoffet ikke bare handler om dyrehelse eller produksjon, men om klima. Det gjør debatten mer ladet. Bovaer blir fort et symbol på hele klimapolitikken – og på spørsmålet mange stiller seg: Hvor mye er vi villige til å tukle med kua for å kutte utslipp?

Les også: Bovaer – et symbol på avspor­ing

Hvor viktig er ku-metanet?

På strak arm anslår Weiby at jordbruket står for rundt 10 prosent av Norges samlede klimagassutslipp, og at metan utgjør omtrent halvparten av utslippene fra jordbruket. Dermed kan husdyrmetan kanskje stå for 4–5 prosent av de totale norske utslippene. Det stemmer med tall fra SSB.

Metan er altså en stor del av jordbrukets klimaregnskap – og vanskelig å komme utenom.

Norsk jordbruk har forpliktet seg gjennom en klimaavtale til å redusere utslippene med 5 millioner tonn CO₂-ekvivalenter. Det er et betydelig kutt.

– Vi klarer ikke å redusere så mye bare gjennom avl, små justeringer i fôring eller tiltak ute på jordet, sier Weiby.

Når metan utgjør halvparten av utslippene fra sektoren, mener han det i praksis er umulig å nå målet uten å gjøre noe med nettopp metanet.

– Bruk av metanhemmere kan være et viktig verktøy for å både opprettholde den viktige norske grasbaserte produksjonen av mjølk og kjøtt, samtidig som vi kutter klimagassutslipp. Så kan det hende vi på sikt kan fase ut bruken når effekten av andre mer langvarige tiltak som for eksempel avl eller agronomiske tiltak slår inn for fullt, fortsetter han.

Bovaer: Mirakelpulver – eller klimaskandale?

Hva vet vi om dyrevelferd og langtidsvirkninger?

Et av kjernespørsmålene i kontroversen har handlet om dyrevelferd og mulige langtidsvirkninger – både på dyr og på de som spiser og drikker produktene.

EFSA-godkjenningen krever omfattende dokumentasjon. Først testes stoffet på forsøksdyr som rotter og mus, blant annet for å kartlegge toleransegrenser og sikre at det ikke gir skader på dyr eller miljø. 

Deretter testes det på vertsdyret – i dette tilfellet melkekyr – og på produkter som melk og kjøtt.

– De vitenskapelige forsøkene er ofte ikke langtidsforsøk i betydningen flere år, sier Weiby.

I Norge har man kjørt studier der man har fulgt dyr i felt over et helt år og sett på både produksjon og dyrevelferd.

Samtidig erkjenner han at det fortsatt er kunnskapshull. Nå pågår det blant annet undersøkelser av hva som skjer ved høyere doser enn det som har vært vanlig – og hvordan det påvirker fôropptak, melkeproduksjon og dyrevelferd.

Danske varsellamper – og norsk pause

Forsker: Dette bør du gjøre om du møter på elg i naturen

livsstil

I Norge har Bovaer så langt vært testet ut i kontrollerte forsøk, blant annet ved NMBU, samt i feltforsøk ute på gårder. De siste par årene har Tine gjennomført en pilot der et utvalg melkeprodusenter har brukt Bovaer i praksis.

– Mot slutten var det nesten 100 melkeprodusenter som testet Bovaer, forteller Weiby.

Denne piloten er nå satt på pause, etter at det ble rapportert ulike hendelser på danske bruk som hadde tatt i bruk Bovaer.

Foreløpig er det uklart hva som ligger bak disse hendelsene. Det er satt i gang en undersøkelse, der hver enkelt gård gjennomgås og det tas prøver for å finne ut hva som faktisk har skjedd.

– Dyr blir syke innimellom uansett, sier Weiby. – Spørsmålet er om det skyldes Bovaer, overdosering, eller helt andre faktorer.

Så lenge undersøkelsen i Danmark pågår, settes uttestingen på melkeku på pause. Planen er å gjenoppta den når man har bedre oversikt.

Samtidig fortsetter Metanhub-prosjektet – et bransjesamarbeid der norske fagmiljøer undersøker både Bovaer og flere andre metanhemmere under norske forhold. Prosjektet settes ikke på vent, men akkurat Bovaer behandles mer forsiktig inntil spørsmålene fra Danmark er bedre besvart.

Metanhemmere settes på pause: – Et ønske om å være føre var

Bøndenes dilemma: Kostnader, skyld og usikkerhet

Hvordan møter bøndene alt dette?

– De er ganske delt, svarer Weiby.

Noen er bekymret for økonomien. Metanhemmere koster penger, og Bovaer gir ikke høyere produksjon som kan veie opp for utgiften. For bonden er det i utgangspunktet bare en kostnad.

Andre reagerer på hvordan kua blir framstilt i klimadebatten.

– Mange bønder er fortvilet over at det virker som om kua får skylda for mye av klimaproblemene, sier han.

De peker på at dagens klimakrise i hovedsak er drevet av utslipp av fossilt CO₂, ikke av norske melkekyr. Når debatten likevel samler seg om kua, skaper det frustrasjon – og gjør noen ekstra skeptiske til tiltak som Bovaer.

En del bønder er dessuten rett og slett usikre. De opplever at det er mye vi ikke vet og ønsker mer informasjon før de eventuelt tar i bruk tilsetningsstoffet.

Samtidig opplever Weiby at det, jevnt over, er stor tillit til forskningen og til arbeidet som gjøres i Metanhub og ved universitetene. Bøndene følger med i sosiale medier, ser reaksjonene og får spørsmål fra forbrukere. 

De står midt i spennet mellom faglige anbefalinger, politiske mål og en befolkning som både vil ha trygg, «ren» mat og lave utslipp.

Frykt, hets og manglende tillit til kunnskap

Bovaer er ikke bare en faglig diskusjon. Det er blitt en sak der følelser, frykt og mistillit spiller en stor rolle.

Weiby merker det tydelig.

– Alle vi som jobber med metanhemmere opplever at dette er et område der man får veldig mye kritikk, sier han.

– Jeg tror vi må anerkjenne at det er mye følelser rundt dette.

Kim Viggo Weiby, fagsjef for klima og bærekraft i Animalia

Han forteller om sterke reaksjoner i kommentarfelt og i direkte tilbakemeldinger. Flere han kjenner, både fagfolk og bønder, vegrer seg for å uttale seg offentlig av frykt for hets.

På én måte opplever Weiby det som positivt at folk er engasjerte og opptatt av norsk, trygg mat. Samtidig mener han at fagmiljøenes viktigste oppgave er å holde fast ved det vitenskapelige – legge fram det man faktisk vet, og være ærlig på det man ikke vet.

– Vår jobb i forskningen er å forklare det vi vet, sier han. – Og så må vi fortsette å skaffe mer kunnskap.