KRONIKK

Bovaer – et symbol på avspor­ing

Støre ber landbruket realitetsorientere seg – men bør kanskje starte med seg selv?

Statsminister Jonas Gahr Støre taler på et jubileumsarrangement for Hovedavtalen for jordbruket.
Publisert

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

Statsminister Jonas Gahr Støre ber nå landbruket «realitetsorientere seg» og holde fast ved klimaavtalen fra 2019. Det kan være grunn til å snu spørsmålet tilbake: Er det ikke på tide at regjeringen selv realitetsorienterer seg – både om klimapolitikkens faktagrunnlag og landbrukets faktiske rolle i karbonregnskapet?

La oss starte med det Støre omtaler som en «svært viktig klimaavtale». Klimaavtalen mellom staten og landbruket er – og dette vet Støre – en intensjonsavtale uten juridiske forpliktelser. Den er ikke en avtale som kan brytes, men en avtale man kan forlate, justere eller reforhandle uten dramatikk. Likevel presenteres den som om den var hogd i granitt.

Og det er nettopp dette som skaper avstand mellom politikere og bønder.

«Realitetsorientering»?

Når Støre etterlyser «realitetsorientering» bør han samtidig forklare hvordan regjeringen kan forsvare innføringen av Bovaer – et tilsetningsstoff med:

  • mangelfull langtidsforskning

  • rapporter fra Danmark om syke dyr og dødelighet i besetninger

  • betydelige mattrygghetsmessige og dyrevelferdsmessige spørsmål

  • ingen merking av produkter der Bovaer er brukt

Ku, kyr, kuer i en eng, beite
Hvordan kan man stille krav om klimakutt uten å ta med hele karbonregnskapet? spør Thorsen.

Hvordan kan en regjering som hevder å jobbe for bærekraft og trygg mat, samtidig innføre et middel i norsk matproduksjon uten konsekvensutredning, uten langtidsdata og uten at forbrukerne informeres?

Kaller Støre dette «realitetsorientering»?

Trekkes fram som klimasynderen – men hvor er helheten?

I all klimapolitikken som rettes mot landbruket, synes én ting å være systematisk utelatt: karbonbindingen.

Norsk jordbruk og skogbruk binder hvert år store mengder CO₂ – mengder som politikerne unnlater å regne inn når de peker på «landbrukets klimagassutslipp». Dette er faglig uholdbart og politisk urettferdig.

Fakta om den totale karbonlagringen i Norge som burde dominere klimadebatten i norsk landbruk:

  • Skog: ca. 990 millioner tonn CO₂ lagret

  • Jordbruksjord: ca. 2,5 milliarder tonn CO₂ lagret

Til sammen er det nesten 3,5 milliarder tonn CO₂. Dette er over 70 ganger mer enn Norges årlige utslipp. Med andre ord domineres Norges klimaregnskap av naturens karbonlagring – ikke teknologitiltak.

Årlig endring

Norsk skog og jord binder årlig 20–30 millioner tonn CO₂. Det er 5–7 ganger mer enn metanutslippene fra jordbruket.

Dette burde være landbrukets hovedkamp, regjeringen bruker allerede dette uten at landbruket får dette kreditert.

I stedet for å jage teknologiske tilsetningsstoffer som få vil ha, burde landbruket kreve det som er helt legitimt. Krediteringen for den enorme klimanytten som landbruk og skogbruk faktisk allerede skaper.

Å ikke gjøre dette er i praksis å abdisere – og det er et svik mot både næringen og de kommende generasjonene bønder.

Hvis Støre virkelig ønsker realitetsorientering, kan han starte med dette helt grunnleggende spørsmålet:

Hvordan kan man stille krav om klimakutt uten å ta med hele karbonregnskapet?

Ikke eksperimentering

Bønder som varsler om syke dyr og uvanlige dødsfall i Danmark etter bruk av Bovaer, bør i enhver ansvarlig politikers verden utløse umiddelbare spørsmål. I norsk landbruk er dyrevelferd og mattrygghet selve grunnmuren.

Sjekk brudd på dyrevelferdsloven, slutt å ofre dyrehelse og mattrygghet ved å telle utslippskutt i et excel-ark.

Støres klimapolitikk mister tillit

Når stadig flere vender klimasaken ryggen, er det ikke fordi folk ikke bryr seg om miljøet. Det er fordi klimapolitikken ofte fremstår som teknokratisk, dårlig forankret i virkeligheten, styrt av symbolpolitikk og lite opptatt av faktiske konsekvenser.

Bovaer og klimaavtalen er skoleeksempler på dette.

Skal landbruket og regjeringen lykkes i klimaarbeidet, må politikken være kunnskapsbasert, rettferdig og helhetlig. Ikke basert på kortsiktige midler, ufullstendig forskning og et snevert klimaregnskap.

Det er ikke landbruket som må realitetsorientere seg – det er regjeringen.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.