Misvisende om uføre innvandrere

Flere medier har den siste tiden snakket om en stor økning i uføre innvandrere. I et innlegg i ABC Nyheter 12. mars viser stortingsrepresentant Erlend Wiborg (Frp) til en økning på «hele 82 prosent». Nettavisen bruker samme tall og kaller det en «eksplosjon av uføre innvandrere».

Det høres dramatisk ut. Problemet er at det gir et misvisende bilde av virkeligheten.

For når Wiborg og Nettavisen omtaler uførestatistikken, unnlater de å nevne at andelen uføre har utviklet seg relativt likt blant innvandrere som i resten av befolkningen.

Ta integreringen på alvor

I stedet bruker de absolutte tall uten å ta hensyn til gruppestørrelser, noe som overdriver tidstrenden for innvandrere. 

Den mye omtalte økningen på 82 prosent er basert på at antallet innvandrere på uføretrygd har gått fra ca. 30.000 til ca. 54.000 på ti år. 

Utviklingen sees ikke i forhold til hvordan det totale antallet innvandrere har endret seg over tid. 

Innvandrerbefolkningen i Norge har vokst betydelig i samme periode. Da vil også antallet uføre naturlig øke. Dette er mer eller mindre en statistisk selvfølge. Når en gruppe øker i størrelse, vil også antallet i forskjellige underkategorier øke. Det trenger ikke å bety at uførhet har blitt vanligere innad i gruppen.

Hvis vi heller ser på prosentandeler – altså hvor mange prosent av gruppen som mottar uføretrygd – får vi et ganske annet bilde. 

Fra 2015 til 2024 har andelen uføre innvandrere gått fra 4,5 til 6,2 prosent: en økning på 1,7 prosentpoeng. I samme periode har andelen i resten av befolkningen gått fra 10,7 til 12 prosent: en økning på 1,3 prosentpoeng.

Dataene viser altså litt sterkere vekst blant innvandrere enn resten, men forskjellen er kun 0,4 prosentpoeng – langt mindre dramatisk enn Nettavisens fremstilling av en «eksplosjon». 

Å ikke ta hensyn til gruppestørrelser kan få litt absurde konsekvenser. Nettavisen påstår for eksempel at «Innvandrere fra Syria har hatt en eksplosiv vekst fra 194 mottakere i 2016 til 1310 i slutten av 2025». 

Lurer på hvorfor. Kan det ha noe å gjøre med at størrelsen på den aktuelle gruppen har gått fra 9700 til 42.000? 

Det er uforståelig

Det er også viktig å understreke at andelen uføre fortsatt er lavere blant innvandrere enn i resten av befolkningen: 6,2 prosent vs. 12 prosent for resten. Dette nevnes ikke i Wiborg sitt innlegg.

Når man utelater denne konteksten, og kun omtaler en påstått «82 prosent» økning, kan lesere fort få inntrykk av at innvandrere er mer sannsynlig å være uføretrygdet enn resten. Det ville vært uheldig når dataene viser det motsatte.

Den lavere andelen henger blant annet sammen med at innvandrere er yngre enn resten av befolkningen i snitt, og uføretrygd øker betydelig med alder. I tillegg kan kort botid hindre kvalifisering for uføretrygd.

Derfor er det faktisk rimelig å forvente en viss økning i uføreandelen blant innvandrere over tid, etter hvert som gruppen blir eldre og får lengre botid. Det er ikke nødvendigvis et tegn på noen negativ utvikling, men at gruppen blir likere resten av befolkningen.

Tall som brukes i offentlig debatt kan være matematisk korrekte, men likevel gi et misvisende bilde. Å snakke om endring i absolutte tall i stedet for prosentandeler, vil fort kunne gi et feil inntrykk av hva dataene egentlig forteller. Da risikerer vi at debatten blir ført på gale premisser.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.