KRONIKK

Manchester City må sendes ned i Championship

Manchester City jukset med økonomien over ni sesonger. Omfanget er så stort at noen minuspoeng eller noen hundre millioner i bot ikke er i nærheten av å være nok.

Erling Haaland sett bakfra med hendene mot hodet i Manchester City-drakt med nummer 9.
Kommisjonens konklusjon er at Manchester City bevisst hadde til hensikt å omgå Premier Leagues regler.
Publisert Sist oppdatert

Tirsdag slo en uavhengig kommisjon fast at Manchester City begikk alvorlige brudd på Premier Leagues økonomiske regler gjennom ni sesonger, fra 2009/10 til 2017/18. City ble også funnet skyldig i tre av fire anklager knyttet til manglende samarbeid med ligaens etterforskning.

Straffen er ikke bestemt. Den skal behandles separat, og City har rett til å anke. Klubben avviser fortsatt at den har gjort noe galt.

Det forbeholdet er selvsagt viktig. Men statusen er nå en helt annen enn den var før kommisjonens avgjørelse:

Manchester City er funnet skyldig i systematiske og alvorlige regelbrudd.

Uriktige regnskaper

City inngikk ifølge kommisjonen avtaler som ga et uriktig bilde av hvor pengene kom fra.

Sponsorinntekter ble blåst opp, kostnader ble holdt kunstig nede, og deler av pengene som ble presentert som kommersielle inntekter, kom i realiteten fra Abu Dhabi United Group, som eide klubben.

Kommisjonen mener City leverte uriktige regnskaper og skjulte den reelle økonomiske situasjonen for både revisorer og fotballmyndigheter.

Til sammen skal ordningene ha blåst opp inntektene og redusert kostnadene med mer enn 900 millioner pund. 

Hadde avtalene blitt rapportert korrekt, ville City ifølge kommisjonen ha vært langt over både Premier Leagues og Uefas tillatte forbruksgrenser.

Kommisjonens konklusjon er at klubben bevisst hadde til hensikt å omgå Premier Leagues regler.

Hvis dette ikke er økonomisk doping, skjønner jeg ikke hva som er det.

Everton mistet åtte poeng

Det er vanskelig å finne en direkte parallell til City-saken. Til det er omfanget for stort.

Men Everton viser hvilket straffenivå Premier League tidligere har lagt seg på ved langt mer avgrensede økonomiske regelbrudd.

Everton mistet totalt åtte poeng i 2023/24 for to separate brudd på ligaens økonomiske regler. Omfanget var totalt på 36,1 millioner pund.

Evertons feil var alvorlige, men av en annen karakter. Klubben hadde brukt mer enn reglene tillot og erkjente bruddene. City er funnet skyldig i å ha brukt avtaler som ga et falskt bilde av inntekter og kostnader gjennom ni sesonger.

Kommisjonen har dessuten slått fast at City gjorde målrettede forsøk på å stanse og vanskeliggjøre Premier Leagues etterforskning.

Da er det vanskelig å se hvordan en straff på noen få flere minuspoeng enn Everton fikk, kan stå i forhold til det City er funnet skyldig i.

Konkurrentene har betalt prisen

Dette er mer enn en regnskapssak.

Hele poenget med de økonomiske reglene er å begrense hvor store økonomiske fordeler klubbene kan skaffe seg. 

Kommisjonen mener City skjulte finansiering som gjorde at klubben så ut til å holde seg innenfor reglene, selv om den i virkeligheten ville ha overskredet forbruksgrensene med betydelige beløp.

På banen var marginene i flere av sesongene små:

City slo Manchester United på målforskjell i 2011/12. Liverpool endte to poeng bak City i 2013/14 og ett poeng bak i 2018/19.

Vi kan ikke vite hvordan disse sesongene ville endt dersom City hadde rapportert økonomien korrekt og måttet tilpasse pengebruken deretter. Det blir spekulasjon.

Det vi vet, er at penger betyr noe i toppfotballen. De avgjør hvilke spillere du kan kjøpe, hvilke lønninger du kan betale og hvor bred stall du kan bygge.

City jukset, satte sitt eget ego foran fellesskapet, og sikret seg bedre betingelser enn konkurrentene.

Det må veie tungt når straffen skal fastsettes.

En bot veies for lett

For eiere med tilgang til enorme økonomiske ressurser vil selv en bot på flere hundre millioner kroner ha begrenset avskrekkende effekt.

Manchester City kontrolleres av sjeik Mansour bin Zayed Al Nahyan gjennom et Abu Dhabi-basert investeringsselskap. Han er visepresident i De forente arabiske emirater og medlem av kongefamilien i Abu Dhabi.

En økonomisk straff på, si en milliard, vil for sjeiken svi omtrent like mye som en liten fartsbot for folk flest.

Det er en kostnad han har råd til å ta, ingen sanksjon som endrer adferd.

Det vil være et farlig signal fra Premier League.

Et moderat poengtrekk løser heller ikke problemet. Riktignok kan ti eller 15 minuspoeng sende en middelhavsfarer rett ned. For et lag med Citys sportslige og økonomiske styrke handler det mest trolig om én sesong litt lengre ned på tabellen enn normalt, før klubben er tilbake i toppen.

Blir hovedfunnene stående, mener jeg derfor at City må miste plassen i Premier League.

Straffen kan ødelegge mye

Det er selvsagt en brutal reaksjon, men en straff skal speile lovbruddenes omfang.

Et nedrykk kan sette i gang en kjedereaksjon:

Champions League-inntektene forsvinner, sponsoravtaler faller i verdi, og spillere som kom til Manchester for å kjempe om de største trofeene vil vurdere fremtiden.

En slik straff vil sette selv en klubb som Manchester City flere år tilbake.

Straffen rammer ikke bare dem som tok beslutningene mellom 2009 og 2018. Den rammer dagens spillere, ansatte og supportere. Men det er vanskelig å se hvordan økonomiske regler skal virke dersom den strengeste reaksjonen alltid avvises fordi den får for store konsekvenser.

Noen ganger er eksempelets makt helt nødvendig.

Hvis gevinsten ved omfattende regelbrudd kan være år med sportslig suksess, mens den største risikoen er en bot eierne lett kan betale eller et poengtrekk klubben raskt kan hente inn, er virkemidlene for svake.

Straffen må være sterk nok til at neste eier og neste klubb vet at det faktisk står noe på spill.

Synd for Haaland

En av dem som kan bli sittende igjen med regningen, er Erling Braut Haaland.

Han kom til Manchester City i 2022, flere år etter perioden kommisjonen har gransket. Han har ingenting med regelbruddene å gjøre.

Haaland har kontrakt med City til 2034, men det er vanskelig å forestille seg at en av verdens beste spisser skal bruke et av sine beste år på nivå 2. Det skjønner alle, og storklubbene sirkler allerede rundt ham som gribber.

Det er synd for Haaland at han har havnet midt oppe i dette kaoset. Det samme gjelder lagkameratene hans.

City har ikke en spillerstall som er bygget for kamper mot Preston, Millwall og Stoke.

Hva med dem som faktisk sto bak?

Nå må ansvaret plasseres hos dem som tok beslutningene.

Det reiser også et spørsmål som strekker seg utenfor fotballen:

Kan noe av det kommisjonen beskriver være straffbart etter britisk lov?

Premier League-kommisjonen har avgjort om Manchester City brøt ligaens regler, ikke om enkeltpersoner har begått straffbare handlinger. Den er ikke en domstol.

Men kommisjonen beskriver uriktige regnskaper, avtaler som ikke gjenspeilet den reelle økonomiske virkeligheten og tildekking av klubbens faktiske økonomiske situasjon.

Britisk lov har egne bestemmelser om falsk regnskapsføring. Maksimumsstraffen er sju års fengsel.

Ledere kan under bestemte vilkår holdes personlig ansvarlige dersom et slikt lovbrudd er begått med deres samtykke eller medvirkning.

Maktmisbruk og grådighet

Fotballens grådighet viser seg i stadig flere former.

Fifa-føljetongen er et illustrerende eksempel.

Milliard-galoppen har fått fotballen helt ut av kurs, og prinsipper kastes daglig under båten der det er store penger å hente.

Galskapen må reguleres strengt om vi skal få bukt med den.

For hva er reglene verdt dersom de mektigste aktørene har så store økonomiske og juridiske ressurser at selv kraftige bøter knapt merkes og konflikter kan trekkes ut i årevis?

Og hvis land som konsekvent bryter menneskerettigheter fortsatt skal tildeles mesterskap?

Kommisjoner, organisasjoner og domstoler må hjelpe oss til å få troen tilbake på det gode i fotballen.

City må ned

Manchester City har har spilt fantastisk fotball, vunnet titler og satt rekorder.

Ingen kan nå regne seg fram til hvor mange av disse triumfene som skyldtes den økonomiske fordelen kommisjonen beskriver. 

Men dersom avgjørelsen blir stående, vet vi at deler av fundamentet ikke var i tråd med reglene konkurrentene har forholdt seg til.

Det er alvorlig nok.

Hvis ikke regelbrudd av dette omfanget kan føre til nedrykk, er det vanskelig å se hva som skal til. Vi snakker om et nivå som er mer enn 30 ganger så stort som det Everton ble dømt for.

Forutsatt at avgjørelsen blir stående, er det etter min mening bare én fornuftig konklusjon:

City må ned.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.