Pamp og prakt
Fifa gjorde nettopp seg selv enda litt vanskeligere å like.
Landslagssjef Ståle Solbakken beskriver VM-trekningen i Washington i går som et «freak show». Samme seanse endte med at USAs president Donald Trump fikk fotballens splitter nye fredspris delt ut av hans nære venn, Fifa-president Gianni Infantino.
Bildet av Infantino som overrekker en fredspris til Trump, noen uker etter at Nobelkomiteen valgte å gi årets fredspris til venezuelanske María Corina Machado og ikke til den amerikanske presidenten, er tung symbolikk.
Fifa sier selv at prisen skal belønne «eksepsjonelle og ekstraordinære handlinger for fred» og at den skal deles ut årlig.
Null transparens
Reaksjonene lot ikke vente på seg. NFF-president Lise Klaveness sier til VG at hun ikke klarer å ta fredsprisen helt alvorlig, og peker på at det verken finnes tydelige kriterier eller en ordinær beslutningsprosess. Andre kommentatorer mer enn antyder at prisen er opprettet for å smiske med Trump. Human Rights Watch har bedt FIFA legge fram liste over nominerte, jury og kriterier for fredsprisen – uten å få svar.
Alt dette pakkes inn i slagordet «Football Unites the World», ledsaget av små filmglimt av barn på grusbaner, amatørlag i regn og frivillige som bærer kjegler.
Det skurrer.
«Non-profit» og milliardmaskin
Avstanden mellom grasrotbildene og makttoppenes liv er slående. Ifølge Fifas egen kompensasjonsrapport for 2023 fikk Gianni Infantino 4,13 millioner sveitserfranc i lønn og godtgjørelser – nesten 50 millioner kroner – etter en lønnsøkning på rundt 33 prosent fra året før.
Infantino har selv omtalt Trump som «en virkelig nær venn», og Fifa har utnevnt Ivanka Trump til styret i et utdanningsprosjekt med en ramme på 100 millioner dollar, delvis finansiert av billettinntekter fra VM i 2026.
For drøyt ti år siden ble Fifa rystet av den største korrupsjonsskandalen i internasjonal idrett. USAs justisdepartement tok ut tiltale mot ni Fifa-topper og fem forretningsmenn for omfattende bestikkelser og hvitvasking, der mer enn 150 millioner dollar i bestikkelser og kickbacks inngikk. Skandalen bidro til at Sepp Blatter måtte gå av – og åpnet veien for Infantino, som lovet reformer og et «nytt FIFA».
Prinsipper gjelder så lenge de ikke truer inntektene
Etter sveitsisk lov er Fifa fortsatt en non-profit-organisasjon. I praksis er fotball-VM blitt en av sportens mest effektive pengemaskiner.
Fra Qatar til Saudi-Arabia
På arbeidstakersiden skjer det lite. Etter VM i Qatar opprettet FIFA og vertslandet et «Legacy Fund» på 50 millioner dollar – men dette gir ingen direkte kompensasjon til skadde migrantarbeidere eller etterlatte fra dem som døde. Samtidig anslås FIFAs inntekter fra Qatar-VM til over 7 milliarder dollar, og kravet fra menneskerettighetsorganisasjoner om 440 millioner dollar i erstatning – tilsvarende VM-premiepengene – er fortsatt ignorert.
I tillegg til 2026-mesterskapet, er blikket nå rettet mot Saudi-Arabia og VM i 2034. ABC Nyheter har beskrevet hvordan landet planlegger å bygge et stadion 350 meter over bakken, som del av den futuristiske byen The Line, med plass til over 46.000 tilskuere. 15 nye stadioner skal bygges i fem vertsbyer, og det er anslått at mer enn 20 milliarder dollar bare går til stadionbygging. Myndighetsnære medier omtaler planer om 230.000 nye hotellrom i vertsbyene.
Dette er big business.
Etikk til salgs
Amnesty International Norge advarer om at «folk vil dø på grunn av dette mesterskapet», og peker på at Fifa, utbyggere og maktpersoner tjener store penger mens arbeiderne misbrukes og jobber under farlige forhold.
Da Fifa-kongressen i desember 2024 bekreftet Saudi-Arabia som vert for VM i 2034, kalte Amnesty, Human Rights Watch og 19 andre organisasjoner beslutningen «et øyeblikk av stor fare» for menneskerettighetene – og et tydelig tegn på at FIFAs menneskerettighetspolitikk ikke følges i praksis.
Historiske trekk peker i samme retning:
Når vertskapet betaler nok, prosjektene er spektakulære nok og avkastningen høy nok, veier ikke ikke andre hensyn særlig tungt.
Supporterne betaler
Samtidig som Fifa løfter fram «fotballfamilien», prises mange vanlige supportere ut av mesterskapene.
Til VM i 2026 oppgir forbundet at billetter til gruppespillet starter på 60 dollar, mens de dyreste kategoriene til finalen ligger på 6730 dollar – før dynamisk prising og videresalg. Supporterorganisasjoner reagerer på at prisene skrus opp etter etterspørsel og at forbundet tar en stor del av inntektene i det offisielle videresalgsmarkedet. Resultatet er billetter langt utenfor rekkevidde for folk flest.
Fifa liker å skape et bilde av seg selv som fotballens fremste beskytter av bredde og inkludering, mens de viktigste beslutningene tas bak lukkede dører, styrt av hensynet til TV-avtaler, luksusprosjekter og politiske allianser.
Etikk og demokratiske prinsipper gjelder bare så lenge de ikke truer inntektene.
Pampene mot røkla
Under VM-trekningen i Washington i går så vi ubalansen i et komprimert format: Et freak show der glansede grasrotbilder, popstjerner og politikk ble blandet i en tynn saus. Hovednummeret var ikke fotball, men en fredspris til en sterkt omstridt president.
I regien sitter pampene. Dyrker private forbindelser og oppretter sin egen fredspris.
Dette er regimet sporten styres av nå.
Noe er råttent i «fotballfamilien».