KOMMENTAR
Makan til strømpris-sprøyt fra Aasland
Nei, ekstraskatten strømpris-vanviddet påfører oss, gir ikke mer velferd, Terje Aasland.
Staten har tjent ekstreme summer på de høye strømprisene som tilslutningen til EUs og Storbritannias kraftmarked påfører folk og næringsliv i Norge.
Vi får vel si Sør-Norge. For lenger nord slipper de unna. De er jo ikke koblet til det utenlandske børsmarkedet for strøm med kraftige nok overføringskabler.
Ferske tall viser at det norske folk har betalt 270 milliarder kroner mer for strømmen i perioden juli 2021-juli 2025 sammenlignet med forrige fireårsperiode, kunne Nettavisen fortelle torsdag denne uka.
Selv etter 50 milliarder i strømstøtte, står vi igjen med en ekstraregning på 220 milliarder. Årsaken? Nye sjøkabler til Tyskland (desember 2020) og Storbritannia (høsten 2021), som doblet eksportkapasiteten.
Statnett bedyret at kablene ville slå ut bare med 3-4 øre på strømprisene. I stedet fikk vi prissjokk.
Aasland må som garvet regjeringsmedlem vite at det er sprøyt.
Men inntektene fra kraftsektoren går tilbake til fellesskapet og har finansiert store velferdsreformer, beroliger energiminister Terje Aasland overfor Nettavisen. Altså et nullsum-spill for deg og meg.
Problemet er at det ikke er sånn.
En anarkistisk ekstraskatt
Nettavisen spør Aasland om disse ekstrainntektene er en form for ekstrabeskatning i regi av Støre-regjeringen. Én ting er at ansvaret for dagens situasjon ikke ligger på Støre-regjeringen alene, men hele høyresiden med MDG som støttespiller.
De vil alle ha norsk strøm i Norge viklet inn i den internasjonale markedsordningen som gir kraftbransjen, kraftselgere og -spekulanter samt det offentlige, enorme inntekter.
Men Aasland avviser at dette er en form for ekstra statlig beskatning.
Kall det hva du vil. Et faktum er at staten på fire år har trukket inn enorme 220 milliarder kroner fra husholdninger og næringsliv takket være de ville strømprisene.
Verdt å merke seg er det også at bare en andel av folket rammes. Befolkning og firmaer i Sør-Norge tar støyten.
Regnet mot statens skatteinntekter på 1300 milliarder i 2023, utgjør 220 milliarder over fire år en årlig «ekstraskatt» på 4,2 %.
Siden denne store ekstraregningen rammer bare deler av befolkningen, blir tilleggs-prosenten desto høyere for dem det gjelder.
Det ser ut til at alle de årlige lønnstilleggene blir nullet ut for dem – og vel så det.
Denne inndragningen av kjøpekraft har ikke blitt behandlet av noe demokratisk organ. Den er en konsekvens av stortingsflertallets ønske om å selge norsk strøm i Norge via en internasjonalisert strømbørs forvaltet av EUs energimarkedsbyrå Acer.
Det står ikke på pengene
Vi må nevne at det heller ikke bare er staten som får kloa i pengene våre. 12 prosent av vannkraften er privat eid, hvorav 8 av prosentene er eid fra utlandet. Hele 58 prosent av vindkraften er privat eid, hvorav de 52 er eid fra skatteparadiser og andre land.
Så kommer vi til Terje Aaslands falske trøst, at vi får desto flere velferdsreformer takket være statens merinntekter fra Statkraft, skatt og moms på galopperende strømpriser.
Aasland må som garvet regjeringsmedlem vite at det er sprøyt.
Han vet godt at finansministrene Trygve Slagsvold Vedum og Jens Stoltenberg ikke har sittet og talt strøm-inntektene for så å pøse på med nye velferdstiltak ut fra hvilke summer som kommer inn.
Eventuelle velferdsreformer blir besluttet helt uavhengig av de til enhver tid innkommende strøm-inntektene. Som vi og Aasland vet, doseres nye tiltak og reformer ut fra regjeringenes vurdering av helheten i økonomien.
Nysatsinger på velferd blir ikke hindret av at staten mangler penger, det har den mer enn nok av. Eventuelle velferdsreformer blir veid opp mot faren for inflasjon ved for høyt offentlig forbruk.
Det er riktig at «fellesskapet», dvs. staten, blir rikere av stortingsflertallets energimarkeds-politikk.
Men dette er ingen velferdsreform. Det er en skjult ekstraskatt som rammer skjevt og svekker folks økonomi.
Thomas Vermes skriver i ABC Nyheter på søndager.
Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.
