Nå strømmer strømmen ut av Norge

Hva er det internasjonale kraftmarkedet for norsk strøm i ferd med å stelle i stand foran vinteren i kongeriket? Hvordan kan dette skje? 

Kraftmagasinene i regionen med størst produksjon av kraft i Norge, Sørvest-landet, i kraftbransjen populært kalt NO2, er tappet kraftig ned. Det har vært lite snø i fjellene. Kraftselskapene produserer likevel mer strøm enn det er bruk for i Norge, for å selge kraft til utlandet. 

Det ble satt eksport-rekorder i januar, februar og april. Den gang var det riktignok mye vann i magasinene. Men ekspertene visste hva som var i gjære: Usedvanlig lite snø i fjellene ville gi lite tilsig fra snøsmeltinga foran vinteren vi går inn i. 

Hva vil da skje her i Sør-Norge, hvor stortingsflertallet har koblet oss til de stusselige kraftmarkedene i Tyskland, Danmark og andre land, og latt det hele bli  regulert av EUs markedsregler forvaltet av deres energimarkedsbyrå Acer?

I tillegg til at vi har kraftige eksportkabler til Storbritannia, der situasjonen heller ikke er bedre. 

Det gir oss noen overraskelser når vi skal betale strømregninga.

Hvorfor aksepterer vi strømprisene?

stemmer

Prissjokk på sommerstid

En stille, deilig lørdagsnatt i juli var et forvarsel. Jeg stusset på strømprisene. Rundt 80 øre for kWh-en på Østlandet! Det er mer enn seks ganger kostnaden med å produsere den.

På Sørvestlandet, som er velsignet med de store eksportkablene, er det enda verre. Der har gjennomsnittsprisen i varme juli-uker ifølge NVE ligget på 93 øre. Til sammenligning var strømprisen i Nord-Norge og Midt-Norge, som ikke har kraftige kabler til naboland med kritisk strømmangel, henholdsvis 2 og 11 øre. 

Dette skjer idet magasinfyllinga i NO2 ligger på 55,6 prosent av kapasiteten, mot normalt 77 prosent på denne tida. 

Det har ikke forhindret eksport av til sammen 10,9 TWh av en samlet produksjon i år på 63,5 i Sør-Norge fram til forrige uke. 

En snedig prisgalopp

Med andre ord: Kraftbransjen eksporterer kraft som bare det, noe som senker vinterforsyningen av den verdifulle, magasinerte vannstanden. 

Mange tror at Norge eksporterer strøm når vi har for mye, altså når magasinene er breddfulle og masse vann renner gjennom elvekraftverkene; og importerer når vi har underskudd på strøm.

Sannheten er at bransjen eksporterer når de kan få høye priser ute, og da må vi strømkunder i regionene som er påvirket av utenlandskablene henge med i prisgaloppen hvis vi vil ha bluss på lampa. 

SV krever kraftgrep: Vil stanse strømeksporten for å fylle vannmagasinene

nyheter

Dette er som skrevet i EUs regelbok, som stadig utvikles for å få til den ultimate strømflyten over landegrensene. Og EU forlanger at Norge skal vikle seg ytterligere inn i deres lovverk for energimarkedet. 

Lønnsom vannmangel

Kraftbransjens snedige manøvreringer blir ikke alltid gjennomskuet, som når NRK skriver at prisene stiger fordi magasinnivåene er lave, uten å nevne at kraftselskapene gjør dem lave ved hjelp av eksport. 

Saken er jo at markedsmulighetene  utenlandskablene gir, gjør at kraftselskapene kan presse opp prisene på sommeren, når strøm i det norske markedet egentlig skulle vært billig. Og ikke nok med det: 

Siden de har tappet ned magasinene sine på sommeren, venter en stygg overraskelse på oss når det virkelig røyner på til vinteren. 

Erna Solberg forsvarer Acer og 4. energimarkedspakke: – Vil være bedre for Norge

nyheter

For da kan bransjen påberope seg vannmangel som argument for strømpriser som skikkelig svir. Inntil videre får husholdningene, ikke næringslivet, riktignok strømstøtte. Men husk:

At det er lite vann i magasinene før vinteren, er det gode grunner til. Vel og merke for kraftselskapene og kraftspekulantene. 

Det er viktig og riktig at strømprisene er høye nok til at det kan motivere til å bygge ut noe ny kraft. Men i sør gjør kraftbransjens jakt på profitt at prisnivået blir provoserende høyt. Omvendt er priser som 2 øre i nord slett ikke bærekraftig. 

En midlertidig strømstøtteordning demper virkningene for husholdninger i sør, men tilbys ikke til næringslivet. 

Stortingsflertallet har skapt et strøm-marked som er så dysfunksjonelt at de inntil videre syns de må kompensere for de verste utslagene.

Men det er dette EU- og britiske markedet de ønsker at norsk strøm skal omsettes via i Norge.   

Thomas Vermes skriver i ABC Nyheter på søndager. 

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.