Livsstil
Store forskjeller i strømprisene: Her var det billigst og dyrest i juli
Juli-regningen ble lavere for husholdninger i hele landet. Her ser du hvor prisene falt mest – og hvor de fortsatt er høye.
En usedvanlig varm juli kombinert med fellesferien fikk nordmenn til å bruke langt mindre strøm. Resultatet er at husholdninger over hele landet fikk lavere strømregninger sammenlignet med juni, viser ferske tall fra Fornybar Norges strømprisindeks.
– Strømprisene er ofte lavere i juli enn ellers på året, sier nestleder Bård Standal i Fornybar Norge til ABC Nyheter.
– Det skyldes først og fremst lavere forbruk, siden mye av strømforbruket vårt går til oppvarming. Når vi ikke trenger å varme opp boligene, faller forbruket. I tillegg har vi hatt høy produksjon av både vind- og solkraft i Europa, noe som har bidratt til lavere priser.
Slik ble strømregningen der du bor
-
Sørøst-Norge (NO1): ca. 850 kr – ned nesten 200 kr fra juni
-
Sørvest-Norge (NO2): ca. 1200 kr – ned om lag 70 kr
-
Midt-Norge (NO3): ca. 650 kr – ned omtrent 200 kr
-
Nord-Norge (NO4): ca. 500 kr – ned rundt 100 kr
-
Vest-Norge (NO5): ca. 750 kr – ned nesten 400 kr
I gjennomsnitt brukte husholdningene rundt 20 prosent mindre strøm i juli enn i juni, og forbruket var også 5–10 prosent lavere enn i juli i fjor. Den høye temperaturen spilte en nøkkelrolle – årets juli var den tredje varmeste siden 1901, med et landsgjennomsnitt på 2,8 grader over normalen.
Store prisforskjeller mellom nord og sør
Selv om regningen gikk ned i hele landet, er det fortsatt store prisforskjeller. I nord og midt lå prisene på henholdsvis 3 og 7 øre/kWh, mens Sør-Norge måtte betale betydelig mer: 50 øre/kWh i Sørøst og hele 83 øre/kWh i Sørvest.
– Hovedårsaken er manglende overføringskapasitet mellom nord og sør, forklarer Standal. Vi får en innlåsningseffekt: I sør kan prisene tidvis bli så høye at det er krevende for husholdninger og næringsliv, mens strøm i nord låses inne og selges til så lave priser at det går ut over lønnsomheten for produsentene.
Han understreker at løsningen er todelt: Mer overføringskapasitet og effektoppgraderinger av vannkraft.
– Vi har masse produksjonskapasitet på vannkraft, men den må kunne settes inn raskt når sol og vind ikke leverer nok. I dag bruker vi vannkraft selv når vind og sol kunne ha stått for produksjonen, og det gir store svingninger i prisene.
Sørvest-Norge skiller seg ut
Sørvest-Norge var det eneste området med prisøkning fra juni til juli – en oppgang på 30 prosent. Lav fyllingsgrad i magasinene, den laveste vindkraftproduksjonen på over fire år og prissmitte fra Europa bidro til oppgangen.
Likevel ble regningen i regionen noe lavere enn i juni takket være redusert forbruk.
– Solkraftproduksjonen var nest høyest noensinne i juli i Sørvest-Norge, men den totale mengden er fortsatt for liten til å påvirke prisene merkbart, forteller Standal.
Hva med vinterprisene?
På spørsmål om sommerens lave priser kan gi lavere vinterpriser, er Standal forsiktig.
– Det er for tidlig å si. Prisene til vinteren avhenger først og fremst av hvor mye vann som er i magasinene når vi går inn i kuldeperioden. Jeg tror vi må til oktober før vi kan gi et sikkert svar. Men situasjonen ser ikke så dårlig ut nå.
Lavere priser enn i Europa
Til tross for høye priser i sør sammenlignet med resten av landet, var juli-prisene i Norge generelt langt lavere enn i de europeiske landene vi utveksler strøm med. I Storbritannia var prisene over 30 prosent høyere enn i Sørvest-Norge, mens Nederland og Tyskland lå 25 prosent høyere.
Hetebølger på kontinentet bidro til de høye prisene der – både ved å øke forbruket og redusere produksjonen fra solkraft og kjernekraft.