Lykke til med det ingen har klart før

For tre uker siden skrev jeg at Jon-Ivar Nygård hadde hatt lang nok tid.

At han etter nesten fem år som samferdselsminister ikke lenger kunne vurderes på økte bevilgninger, antall krisemøter og gode intensjoner. Han måtte vurderes på resultatene.

Og resultatet var at togene fortsatt ikke var til å stole på.

En samferdselsminister skal ikke forklare hvorfor jernbanen er vanskelig å styre. Jobben er å gjøre den styrbar, skrev jeg.

Nå går Nygård av, og Kamzy Gunaratnam overtar. 

Lykke til med det.

Oppgaven hun arver, har verken Nygård eller ministerne før ham klart å løse. 

Problemet sitter i systemet

Norsk jernbane har åpenbare fysiske problemer: Gamle signalanlegg, slitte spor, for liten kapasitet og et enormt vedlikeholdsetterslep.

Ingen av disse problemene forsvinner med en ny samferdselsminister.

Men jernbanen har også et styringsproblem. Det er mindre synlig, men minst like alvorlig.

Jernbanedirektoratet skal samordne sektoren. Bane Nor har ansvaret for infrastrukturen. Norske tog eier togene. Togselskapene kjører dem. Andre selskaper vedlikeholder materiell og utfører arbeid på infrastrukturen. Over det hele sitter Samferdselsdepartementet.

På papiret er ansvaret fordelt. I praksis er det langt vanskeligere å se hvem som har ansvaret for at helheten fungerer.

Det er ikke bare frustrerte togpassasjerer som har påpekt dette.

Riksrevisjonen slo i 2024 fast at samordningen av aktørene og virkemidlene i jernbanesektoren var for dårlig. Samtidig hadde bevilgningene til jernbanen nesten doblet seg fra 2016 til 2024, uten at utviklingen i forsinkelser og innstillinger gikk riktig vei.

Mer penger er nødvendig. Men mer penger alene har ikke løst problemet.

Advarslene har kommet innenfra

Jeg har tidligere trukket fram to personer som kjenner systemet bedre enn de fleste.

Thor Gjermund Eriksen sluttet som konsernsjef i Bane Nor etter bare 16 måneder. Han mente rammene ikke lå til rette for å utøve det lederskapet han ønsket.

Forgjengeren Gorm Frimannslund var enda tydeligere. Han beskrev hvordan Bane Nor-sjefen i praksis måtte forholde seg til både styret, Jernbanedirektoratet og Samferdselsdepartementet.

Han kalte det «ansvarspulverisering satt i system».

Det er verdt å merke seg.

Når erfarne ledere forsvinner, mens problemene består, er det nærliggende å se på systemet de er satt til å lede – ikke bare personene på toppen.

På tide å levere varene

stemmer

Nygård ryddet ikke opp

Det ville være urimelig å gi Nygård skylden for tilstanden på norsk jernbane.

Vedlikeholdsetterslepet er bygget opp over flere tiår. Solberg-regjeringens jernbanereform bidro dessuten til en langt mer oppsplittet sektor.

Nygård arvet mange problemer. 

Men han fikk også nesten fem år til å gjøre noe med dem.

Arbeiderpartiet var kritisk til jernbanereformen før partiet kom i regjering. Likevel har hovedtrekkene i modellen fått bestå.

Nygård stanset videre konkurranseutsetting, Spordrift ble ført tilbake til Bane Nor, og Vy og Flytoget ble slått sammen. Det var reelle endringer, men de løste ikke det grunnleggende styringsproblemet.

Dermed går han av uten at det viktigste problemet er ryddet av veien.

Hvem har egentlig ansvaret?

Gunaratnam har sittet i Stortingets transport- og kommunikasjonskomité og kjenner dermed sektoren hun nå får ansvaret for.

Det mest grunnleggende spørsmålet for den nye samferdselsministeren er hvem som faktisk har ansvaret når jernbanen ikke fungerer.

Hvis det er vanskelig å gi et klart svar på det, sier det mye om hvordan sektoren er organisert.

Det må finnes myndighet til å styre helheten, til å prioritere når hensyn står mot hverandre og til å plassere ansvar når resultatene uteblir.

Konspirasjonsteorier har aldri hatt bedre grobunn

stemmer

Norsk jernbane har vært gjennom nok omorganiseringer. Behovet nå er ikke flere bokser og piler i organisasjonskartet, men at ansvar og myndighet faktisk henger sammen.

Det mangler ikke diagnoser

Riksrevisjonen har allerede dokumentert utviklingen.

Forsinkelser og innstillinger har økt. Vedlikeholdsetterslepet har vokst. Samordningen har vært for dårlig. Samtidig er det brukt stadig mer penger.

Det mangler ikke utredninger om hva som er galt. Det er resultater det skorter på.

Det var også grunnen til at jeg for tre uker siden mente Nygård hadde hatt lang nok tid.

Nå får Gunaratnam muligheten.

De første månedene bør brukes til å finne ut hvorfor norsk jernbane fortsatt er så vanskelig å styre, og hva som faktisk må endres for å få kontroll.

For passasjerene er organisasjonskartet fullstendig uinteressant. De vil bare at toget skal gå.

Det burde ikke være et urimelig krav.

Likevel har en pålitelig jernbane vist seg å være noe av det vanskeligste norske samferdselsministre kan levere.

Lykke til med jobben.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.