Hvis klimatoppmøtet i Brasil overdriver bioenergi, kan det gå galt

Nei, det skal ikke være lett. 

I november skal verdens land, minus regimet i USA, forsøke å bremse overoppheting av kloden som følge av for mye menneskeskapte klimagasser i atmosfæren. 

Det skjer symbolsk nok i den brasilianske byen Belém midt i «verdens lunge», Amazonas. Der er hotellkapasiteten så liten at noen land kvier seg for å delta. De har ikke råd til å innlosjere delegater for 7000 kroner natta. Kanskje blir det en løsning at Brasil sender inn to cruiseskip som overnattingsmulighet. 

Men det er ikke problemet. Problemet er hva i all verden FNs medlemsland kan stille opp med på dette 30. partsmøtet i klimakonvensjonen, populært kalt COP30.

Ett av virkemidlene er å omgjøre plantemateriale til energi. Altså bioenergi. 

Verre en fossilt brensel?

Etter FNs tellemåte for klimautslipp regnes forbrenning av biologisk materiale i utgangspunktet som utslippsfritt, enda det i stor grad også dreier seg om forbrenning av karbon som så fyker opp i lufta.

Nå har det kommet en ny utredning som minner oss om at heller ikke dette klimatiltaket er problemfritt. Det kan føre til avskoging, tap av mangfold i naturen; til sult eller økende matpriser fordi man bruker matplanter til biodrivstoff  i stedet. 

Ja, utredningen som advarer mot å forbrenne mat til arealkrevende produksjon av biodrivstoff, hevder at økende etterspørsel etter biodrivstoff skjer enda det fører til 16 prosent større CO₂ -utslipp enn den fossile energien det skal erstatte. 

Grunnen er at økt etterspørsel fører til rydding av skog til beste for åkre og dermed tap av  CO_2-opptak fra trærne og skogbunnen. 

Hæ – 90 prosent klimakutt om 14 år?

stemmer

Utredningen er bestilt av organisasjonen Transport & Environment (Transport & Miljø), som blant annet støttes av Bellona. 

Ifølge rapporten kan solceller produsere like mye energi på 3 prosent av arealet som biodrivstoff krever. 

Her må det i parentes bemerkes at de ikke er likeverdige som energikilder. Solenergi kommer og går avhengig av været. Biodrivstoff kan man putte på tanken når som helst. Likedan kan trepellets og annet biologisk materiale brennes til oppvarming når det trengs.

Karbonet som ikke regnes med

Uansett: I dag brukes 32 millioner hektar landbruksjord verden over til dyrking for biodrivstoff. Arealet er større enn Italias. Men det er nok til bare å dekker 4 prosent av det globale drivstoff-forbruket. 

Et forbruk som altså skal øke. Stadig større mengder biodrivstoff skal jo blandes inn på tanken også i Norge. Det gir minkende utslipp fra vei- og flytrafikk i klimaregnskapet.  

Vi dekker 17,5 av Norges totale energiforbruk på 215 TWh med biobrensel ifølge SSB. Danskene bruker biobrensel også til strømproduksjon og dekker 33 av 188 TWh energibruk med biologisk materiale.

Med maskingevær mot profitører

Brasil og Amazonas står midt oppi dilemmaet. President Lula da Silva har hele tida vært opptatt av å verne skogen, men vil likevel ha en stor satsing på produksjon av biodrivstoff. Fra før er store skogarealer ryddet til beste for endeløse åkre og beitemark for storfe.

Klar beskjed til Norge

nyheter

Forrige gang Lula var president, opplevde jeg selv på en reportasjereise de steile frontene innad i Brasil mellom vern og næringsliv. I småbyen Alta Floresta på grensa mellom skogen og jordbruksarealet, bodde jeg på samme hotell som miljøpolitiet. 

Tungt bevæpnet rykket de hver morgen ut i sine jeeper til koordinater for skogbranner, som de fikk fra satelittovervåking. Når de kom tilbake, vrengte de av seg maskingeværer og uniformer og kastet seg uti svømmebassenget. På samme hotell var representanten for delstaten Mato Grosso, som rykket ut til de samme stedene politiet hadde vært. Det for å bevise at bøndene som sved av skog, ikke gjorde noe galt. Landbruksnæringa var første prioritet. 

Ingen gratis lunsj

Brasil er en bioenergi-stormakt og nå har Lulas regjering utarbeidet en storstilt plan for utvikling av bioøkonomi, som i størst mulig grad tar sosiale- og miljøhensyn. Som vertskap for klimatoppmøtet COP30 vil de nok vite å sette bioenergi på dagsorden.

Skuffelsen var til å ta og føle på

stemmer

Temaet diskuteres heftig over hele verden, skriver CarbonBrief i en grundig gjennomgang. Beregninger over tap og gevinster ved klimatiltak kommer og går. Og ekspertene motsier hverandre. 

Kanskje er lærdommen at det ikke finnes noen «gratis lunsj». Enten det er biodrivstoff, vindkraft eller solceller, trengs store biter naturødeleggelser. Vi i den rike verden skal opprettholde og øke vårt forbruk. Alle andre land skal øke det kraftig for å bedre levestandarden. Alt dette vil kreve mer energi.

Hvis ikke atomkraft kan berge oss ut av knipa, går det ikke i hop. Klimatiltak vil ødelegge natur. 

Thomas Vermes kommenterer i ABC Nyheter på søndager

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.