Hvilket EU skal de ha Norge inn i?

«Stortinget ber regjeringen starte en utredning av norsk EU-medlemskap.»

Slik lød forslaget fra Venstre, Høyre og MDG som Stortinget behandlet torsdag. Igjen er vi inne i en tid der skjebnesvangre valg må tas. Uten å ramse opp de påtrengende sakene her, med alt fra Ukraina-krig til Trump, og nå krig mot Iran, er det klart at den geopolitiske situasjonen virker som gjødsel for tilhengere av et nytt EU-framstøt. 

Spørsmålet som partier, forskere, tenketanker og medier reiser med stor kraft igjen, er om Norge skal omforme sitt nasjonale parlamentariske demokrati ved å bli medlem av Den europeiske union. 

I Stortinget ble forslaget nedstemt. Meningsmålingene gjør det ikke opportunt å ta en medlemskapsdebatt nå, og Arbeiderpartiet fant det ikke ønskelig å sikre flertall for det. 

Europabevegelsens leder, Arbeiderpartiets Trine Lise Sundnes – av alle – måtte meddele fra Stortingets talerstol at partiet stemte mot. Tenneskjærende, antar jeg.  

Full pakke?

Vi må også diskutere hva slags EU Norge eventuelt skal slutte seg til. EU er i kraftig omforming. På vei til hva – og er EUs veivalg likegyldig for ønsket om EU-medlemskap? 

Unions-begrepet har aldri vært en suksessoppskrift i EU-debatten her hjemme. Ja-siden har alltid lagt vekt på at EU er et samarbeid mellom suverene stater. 

Graden av suverenitet er det springende punkt.

Det som uansett ser ut til å skje, er at EU utvikler seg mer og mer i retning en føderasjon der overnasjonale organer overtar myndigheten på stadig flere samfunnsområder.  

Hva tenker man om det i en tid der ytre høyre-partier står for stadig mer av kjøttvekta i EU? 

I andre perioder kan en venstrevind feie over EU. Skiftningene vi blir underlagt som EU-medlemmer, vil uansett oppstå uavhengig av hva det norske samfunnet måtte mene.

Lag på lag legges inn i det representative demokratiet, mellom folket og gjeldende myndigheter. Styringen av Norge skal påvirkes av politikere fra 27, snart 28, andre land – kyprioter, portugisere, latviere ... 

Noe av det kjenner vi allerede som følge av EØS-avtalen. Men vil vi ta full pakke? 

Bør gjøre Norge bedre til å avskrekke Russland

Fra veto til flertallsavgjørelser

Så la oss se på noe av endringene som kan skje. 

Med Norge som medlem får også vi vår prosentandel av representasjon. EU-tilhengere flest vil gjerne hevde at det ikke spiller noen rolle at vi er små. Vi blir med i diskusjonene, og i EU er det angivelig de beste argumentene som vinner, uavhengig av om du er stor og liten. 

Og som kjent er det typisk norsk å ha gode argumenter.

Andre vil påstå at denne edle og saklige kappestriden forkludres av interessekamper basert på nasjonale interesser og/eller politisk ideologi.     

Alle EU-land har en nødbrems i form av vetorett i spesielt viktige saker som utenriks- og sikkerhetssaker, utvidelse av EU og langtidsbudsjettene. Men mange  saker kan ifølge traktatene avgjøres med kvalifisert flertall.

Da får tyngden av folketall større vekt. Minst 15 av de 27 medlemslandene må stemme for. Men for å få kvalifisert flertall, må disse i tillegg ha 65 prosent av EUs totale befolkning bak seg. 

Dessuten er det nå oppstått press for å bli kvitt vetoretten i viktige saker.

Én grunn er at veto-muligheten hindrer EU i kjappe avgjørelser, noe vi blant annet får demonstrert med Ungarns veto mot støtte til Ukraina. 

I det hele tatt har utvidelsen til så mange som 27 medlemsland skjerpet problemene med å være avhengig av enstemmighet i vanskelige saker. Og USA-regimet håner EU for manglende handlekraft.

Utviklingen som kan være på gang, betyr at Norge som medlemsland i større grad måtte være med på strategiske beslutninger de norske folkevalgte er uenige i. 

Syke strømpriser

Tungvekterne drar i fra

Nå skjer det én ting til. 

Europaveien som starter i en rundkjøring i Kirkenes og ender i Trellebort i Sverige, E6, har fått en navnebror. 

I januar slo de seks største statene i EU seg sammen i en nyoppstått gruppe kalt E6. 

Formålet er å drive gjennom vedtak uten problemer med den forbaskede vetoretten. 

– Nå er det på tide å få et Europa i to hastigheter, sa den tyske finansministeren  Lars Klingbeil på et møte i Berlin 27. januar. 

For å få fortgang i beslutningsprosessene inviterte tyskerne Frankrike, Italia, Nederland, Polen og Spania til å gå foran med egne beslutninger, uten å ha resten av EU med. 

Foran EU-parlamentsvalget: Når europeere setter bort makta til andre

nyheter

– Som de største økonomiene i EU ønsker vi å bli driverne, sa Klingbeil etter at de seks dagen etter avholdt et videomøte. 

– Vi skaper momentum. Så er det opp til andre å slutte seg til, la han til. 

E6 vil blant annet prioritere å utvikle EU til en enhetlig finansunion og samarbeid om verdikjeder for viktige råvarer.

Initiativet fra de seks store blir velsignet av EU-kommisjonens leder Ursula van der Leyen:

– Tiden er i ferd med å løpe ut for å vente på alle EU-land. Jeg foretrekker at det skjer med alle 27 land. Men hvis ikke det kan la seg gjøre, kan vi falle tilbake på et «forbedret samarbeid», sa hun. 

Ukrainas hurtigspor til EU

Og da er vi framme ved det som ser ut til å bli EUs 28. medlem, nemlig Ukraina. 

Utvidelsen til det som blir EUs fattigste og mest korrupte land, vil i seg selv endre EU. Ikke minst økonomisk. 

Tenk bare på landbruksområdet. En av de tyngste postene på EUs fellesbudsjetter er støtte til bygder og landbruk. I Ukraina står sektoren for 14,1 prosent av sysselsettinga, med 2,5 millioner personer før krigen.

EUs landbruksareal på 157 millioner hektar blir utvidet med hele 41 millioner humusrik svartjord. Der produseres langt mer enn ukrainsk forbruk. 

I EUs frie marked vil de øvrige bøndene først måtte dele EU-støtten med ukrainerne og deretter bli oversvømt av ukrainske landbruksprodukter på egne markeder. 

Med den frie flyten av arbeidskraft i EU og EØS, kan også arbeidsmarkeder bli rystet av tilgangen til ny, billig arbeidskraft. 

EU-ledelsen arbeider for å få Ukraina raskest mulig inn som medlem. Andre søkerland har stått årevis i kø for å oppfylle kravene til å bli medlem, kalt København-kriteriene.

Planen er å ta inn Ukraina, selv om det gjenstår enormt mye for å tilfredsstille kriteriene for medlemskap. Så er meningen at landet gradvis skal utvikle seg innenfor.  I EU-kommisjonens rapport om Ukraina omtales begrenset framgang i kampen mot korrupsjon og andre mangler. 

Å oppfylle EU-kriterier kan riktignok ikke være lett midt i en desperat forsvarskrig. Ukrainas sikkerhet er også begrunnelsen for hastverket med å få dem inn i EU. 

Men EU blir forandret.

Felles økonomi uten felles finansdepartement

Et betydningsfullt skifte i EU som allerede har skjedd, er at man har brutt med prinsippet om at EU ikke kan ta opp felles lån. 

Det prinsipielle skrittet skjedde ved at man nå prøver å sno seg rundt kravet om enstemmighet, for å ta opp et lån på 90 milliarder euro, over 1000 milliarder kroner. Ungarn er imot.

Pengene skal lånes ut til Ukraina. Betingelsen for å få dem tilbake så EU får gjort opp sin gjeld, er at Russland betaler krigserstatning til Ukraina. 

Rekk opp hånda de som tror det vil skje! EU-borgerne blir nok sittende med ansvaret for å betale. 

Med dette kan en barriere bli brutt, og den norske stat vil i tilfelle medlemskap også bli delaktig i fellesgjeld som følge av låneopptak vi kanskje er uenig i. 

Dette skjer i et økonomisk union med felles budsjetter, felles valuta og pengepolitikk, nå også inkludert gjeld – i en statsdannelse som, slik Sp-veteranen Per Olaf Lundteigen har påpekt, ikke har et felles finansdepartement. 

Tilbake til stortingsdiskusjonen torsdag om EU-medlemskap. 

En pussig ting er begrunnelsen forslagsstillerne MDG og Venstre i en særmerknad gir for EU-medlemskap i dagens geopolitiske situasjon: 

At norsk sikkerhet, markedsadgang, velstandsutvikling og handlefrihet best oppnås og ivaretas i tett samarbeid med Norges nærmeste naboland i EU.

De to miljøpartiene nevner ikke klima og miljø, men fokuserer altså på markedsadgang og økt velstand. 

Og demokratiet – hva skjer med det?

Thomas Vermes kommenterer i ABC Nyheter på søndager. Les flere av hans artikler her

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.