Gardering – en ny strategi for norsk sikkerhetspolitikk

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

I sin sikkerhetspolitiske redegjørelse for Stortinget 12. februar fremhevet statsminister Jonas Gahr Støre at Norge fører en garderingsstrategi. Statsministeren utdypet ikke i detalj hva denne innebærer i praksis. Forsvarsminister Tore O. Sandvik har også pekt på behovet for en garderingsstrategi, men uttalte til Altinget under sikkerhetskonferansen i München at «dette er en strategi som vi jobber med å utvikle, og som ble nevnt av Forsvarskommisjonen».

Det er naturlig å anta strategien er en respons for å håndtere en farligere og mer uforutsigbar verden. Gardering er nemlig en strategi for å forsikre seg mot uheldige utfall og å spre risiko når usikkerheten er stor.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Den kalde krigen var utvilsomt farlig, men det var den gang liten grad av usikkerhet ved norsk sikkerhetspolitikk: Norge balanserte Sovjetunionen gjennom alliansen med Nato og USA, og trusselen fra Sovjetunionen var så omfattende at de allierte kunne stole på USAs sikkerhetsgaranti.

Dagens situasjon er fundamentalt annerledes, av to årsaker. For det første er USA nå mer opptatt av Kina enn av Russland. For det andre har Trump-administrasjonens politikk ført til betydelig usikkerhet hos europeiske allierte med hensyn til den amerikanske sikkerhetsgarantien. 

Les også på Altinget: Soldaten var først erklært død ved fronten

Samarbeidsgardering mot USA

I likhet med flere land i Europa søker Norge derfor å gjøre seg mindre avhengig av USA, og som Støre fremhevet, «gi norsk sikkerhet flere bein å stå på». En norsk garderingsstrategi kan bygges på dimensjonene risikoreduksjon og risikohåndtering. Ettersom Norge samarbeider tett med Europa, er garderingen rettet mot USA og Kina. Målsetningen med strategien bør være å gjøre Norge og nordeuropeiske allierte bedre i stand til å balansere og avskrekke Russland.

I forholdet til USA handler risikoreduksjon om å bli mindre avhengig av USAs sikkerhetsgaranti ved å ta mer ansvar for egen sikkerhet i Europa. Grep Norge kan ta for å oppnå dette er å styrke egen forsvarsevne, bygge opp et tettere nordisk forsvarssamarbeid og samarbeide mer med nordeuropeiske allierte, særlig Storbritannia, Tyskland, Frankrike, Nederland og Polen. Utover disse tiltakene i egne nærområder, kan Norge videreutvikle forholdet til EU og styrke relasjonene til globale partnere som Japan, Sør-Korea, Australia og India. 

Det er langt mer samarbeid og mindre konfrontasjon i Norges forhold til USA, og motsatt i forholdet til Kina.

Dette er ikke ensbetydende med å miste troen på USA. Som Støre påpekte, deler vi «fremdeles helt avgjørende interesser med våre amerikanske allierte». En slik gardering er også i tråd med USAs nasjonale sikkerhets- og forsvarsstrategi. Den amerikanske administrasjonen hevder at de ikke ønsker et avhengighetsforhold til sine allierte. Derimot vil de ha et partnerskap der USA fortsatt støtter sine allierte under forutsetningen om at Natos europeiske medlemsland tar hovedansvaret for sikkerhet i sin region.

Selv for et samlet og koordinert Europa er det umulig å erstatte USA i løpet av bare noen få år. Garderingsstrategien krever derfor også risikohåndtering. Dette fordrer oversikt over risiko som oppstår som følge av USAs omprioriteringer og at Europa ikke kan fylle disse strategiske og operasjonelle gapene raskt nok. Risikohåndtering vil også innebære å mestre uforutsette hendelser i det transatlantiske forholdet, slik som å motsette seg konfronterende politikk fra Trump-administrasjonen. 

Les også på Altinget: Putins utmattelseskrig mot Europa kan lykkes

Konfronterende garderingsstrategi mot Kina

Kina ble ikke nevnt som en del av garderingsstrategien i Støres tale, men Norges forhold til Kina er også en relevant del av en helhetlig garderingsstrategi. Her er det dog viktig å skille mellom samarbeidsgardering mot USA og en mer konfronterende garderingsstrategi mot Kina. Gardering kombinerer samarbeid og konfrontasjon, men dette kan vektes ulikt. Det er langt mer samarbeid og mindre konfrontasjon i Norges forhold til USA, og motsatt i forholdet til Kina. Kombinasjonen av risikoreduksjon og risikohåndtering er likevel nøkkelen.

I forholdet til Kina vil risikoreduksjon innebære at Norge og nære allierte søker å bli mindre avhengig av Kina på strategisk viktige områder, eksempelvis mineralutvinning. Europa er tilnærmet totalt avhengig av kinesisk import av de viktigste sjeldne jordartene som inngår i det meste av forsvarsindustri og teknologiutvikling. 

Samtidig besitter Fensfeltet i Telemark Europas største forekomster av sjeldne jordarter. Utvinning vil kreve en aktiv norsk og europeisk industripolitikk som trolig vektlegger tiltak som subsidiering, prisgaranti og proteksjonisme. Kanskje kan avhengigheten halveres gjennom slike grep i Norge og Europa. 

Utfordringen er om den vil gi like mye sikkerhet og stabilitet i Europa som den amerikanske sikkerhetsgarantien har gjort i 80 år.

På andre områder er risikoreduksjon langt vanskeligere og fordrer i stedet risikohåndtering. Dette gjelder kanskje særlig å øke evnen til å motstå påvirkning, spionasje, cyber- og hybride angrep fra Kina. Det er videre grunn til å anta at den kinesiske andelen av Europas elektriske bilpark, droner, kunstig intelligens og fornybar energi vil øke, ikke reduseres, i årene som kommer. Økt handel og samarbeid med Kina kan håndteres gjennom handelstiltak som toll, bedre overvåking, flere reguleringer og styrket konkurranseevne. Skulle avhengigheten vise seg å bli for stor kan Norge og allierte bevege seg mot risikoreduksjon.

Kombinasjonen av risikoreduksjon og risikohåndtering utgjør til sammen en garderingsstrategi for å mestre usikkerhet i relasjonen til Kina når den er preget av samtidig samarbeid, konkurranse og konfrontasjon.

Ny sikkerhetspolitisk strategi

En garderingsstrategi i møte med et mer usikkert forhold til både USA og Kina vil forhåpentligvis også gi bedre forutsetninger for å avskrekke Russland. Ettersom den dimensjonerende trusselen mot Norge og Europa er Russland, består norsk og europeisk tilnærming til Russland av balansering og oppdemming, hovedsakelig gjennom militær og økonomisk støtte til Ukraina og et omfattende sanksjonsregime.

Kombinasjonen av tilpasset gardering mot henholdsvis USA og Kina, tett samarbeid med Europa og balansering av Russland utgjør en ny sikkerhetspolitisk strategi for Norge. Utfordringen er om den vil gi like mye sikkerhet og stabilitet i Europa som den amerikanske sikkerhetsgarantien har gjort i 80 år. 

Les også på Altinget: Europa må spille på flere atom-hester

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.