Registrer deg for å bli med i debatten
Registrerte brukere kan skrive egne innlegg, og delta i debattene.
Putin fikk anledning til å fremstille Europa som splittet. Hvorfor tok de risikoen?
Våre skandinaviske naboer tordnet mot samtalen. Flere EU-land frykter at initiativet svekker samholdet overfor Russland. En gavepakke til en machiavellisk Putin, som lenge har forsøkt å splitte Europa.
Radarparet Stubb og Støre har utenrikspolitisk erfaring få andre europeiske ledere kan vise til.
Begge har satset prestisje på nordisk samhold overfor Putins angrepskrig. De må ha forutsett reaksjonene. Hva kunne oppveie risikoen for å gi Putin en politisk seier?
Svaret kan ligge i Europas økonomiske knipe – og Norges ekstraordinære olje- og gassinntekter.
Ukrainakrigen har krevd enorme overføringer, særlig etter at Trump stanset nye, omfattende amerikanske støttepakker. Tyskland oppgir alene rundt 100 milliarder euro i bistand og krigsrelaterte utgifter.
Samtidig sliter europeiske regjeringer med gjeld, svak vekst og voksende misnøye.
Studenter tar til gatene mot utdanningskutt, dyrtid og dystre fremtidsutsikter. En generasjon føler seg avspist med budsjettsmuler.
I Frankrike står Marine Le Pens Nasjonal samling sterkt. I Tyskland vokser Alternative für Deutschland. Begge vil den økonomiske støtten til Ukraina til livs.
I vinter vedtok EU et lån på 90 milliarder euro til Ukraina for 2026 og 2027. Beslutningen satt langt inne. Ungarn, Slovakia og Tsjekkia stilte seg utenfor. Canada har nå meldt seg på: Statsminister Mark Carney varslet i Montréal et første bidrag på 500 millioner euro.
Ifølge Politico forventer EU også mer fra Norge, Storbritannia og andre partnere. Krigen tærer videre på Ukrainas økonomi. Og den dagen freden kommer, venter en ny regning: Hvem finansierer en ukrainsk Marshallplan?
I forrige uke la Equinor frem et justert driftsresultat på 12,35 milliarder dollar – rundt 113 milliarder kroner – for tredje kvartal. Opp 99 prosent på ett år. Gassprisene er nå over 30 prosent høyere enn gjennomsnittet i forrige kvartal, noe som kan gi enda større gevinster fremover.
Bak tallene ligger en ubehagelig sannhet norsk politikk helst går forbi: Ekstrainntektene våre betales i stor grad av europeiske familier og bedrifter som sliter med strøm- og gassregningene.
USAs krig mot Iran og den påfølgende blokkaden av Hormuzstredet har skjerpet skjevheten. EUs samlede ekstraregning for fossil energiimport er anslått til over 130 milliarder euro. Europa betaler mer uten å få et eneste ekstra gassmolekyl. Samtidig eser det norske Oljefondet ut.
Hvor lenge skal våre nærmeste handelspartnere tåle svekket kjøpekraft og konkurranseevne mens Norges petroleumsformue vokser?
Statens nettoinntekter fra petroleum går etter loven rett i Oljefondet. Bruker vi de ekstra milliardene hjemme, risikerer vi mer prispress og høyere rente. Så hva skal vi med dem?
Les også: Slik har Norges ordbruk om Ukraina-krigen endra seg
Stubb og Støre tok initiativet sammen. Motivene kan likevel være forskjellige.
Støre vil åpne en direkte kanal til Putin utenom USA. Stubb kan ha sett en større mulighet: Å trekke Norge inn i ansvaret for Ukrainas fortsatte forsvar og gjenoppbygging.
For når Støre setter seg ved bordet for å snakke om fred, blir det vanskeligere å trekke seg unna når regningen skal betales.
Stubb kjenner Norges handlingsrom. Vi kan yte langt mer gjennom lån og garantier der pengene brukes utenfor Norge. Reelle finansielle transaksjoner kan føres «under streken» i statsbudsjettet. Slik kan bidragene økes uten tilsvarende press på norske priser og renter – og uten å skjære i velferdsordningene.
Nansen-programmet er allerede omfattende. Men står innsatsen i forhold til de ekstra milliardene vi har tjent på Europas energikriser?
Vi kjenner selvsagt lite til Stubbs overveielser før samtalen med Putin. Men han er ingen politisk novise. Han ser Europas pengenød, og han ser Norges voksende formue.
Kanskje var Stubbs mål med Putin-samtalen å få Støre til å se Norge i speilet?
Og der har Stubb et godt poeng.
Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.