Hva gjør du når det ikke er vann i kranen?

Å tvinge en fiende i kne ved å kutte vannforsyningen, er ingen ny strategi. Noe av det første Karl XII gjorde da han beleiret Akershus festning i 1716, var å kutte vannforsyningen fra Akerselven. Baglerne valgte i 1197 å forgifte vanntilgangen til Sverresborg festning ved å kaste en stakkars mann ned i brønnen.

Det har skjedd en del siden Karl XIIs tid. Å ødelegge et samfunns vannforsyning er i dag regnet som et menneskerettighetsbrudd, så vel som et brudd på internasjonal humanitærrett (krigens folkerett). 

Det har ikke stanset russerne fra å benytte seg av samme strategi mot Ukraina. 

Siden høsten 2022 har Russland gjennomført målrettede angrep på den ukrainske vanninfrastrukturen som overgår alt vi har sett tidligere i historien, både i varighet og i geografisk omfang. Noen forskere har myntet begrepet «aquicide» for å betegne det ukrainerne utsettes for. De økonomiske, økologiske og ikke minst humanitære konsekvensene av denne typen folkerettsstridig krigføring er kolossale.

Det kjenner vi i Caritas svært godt til. 

En av hovedoppgavene til Caritas i Ukraina siden fullskalainvasjonen, har vært å forsyne befolkningen i de mest utsatte områdene ved fronten med rent drikkevann. Det gjøres gjennom vannleveranser, inkludert hjemkjøring av flaskevann til eldre mennesker, reparasjon av eksisterende vanninfrastruktur, graving av brønner, oppføring av nye vanntårn og installering av filtreringsanlegg.

Disse tiltakene fungerer, for all del. Det sier seg likevel selv at ukrainerne ville vært bedre stilt om de hadde vært beredt på denne russiske strategien. 

Ukrainerne hadde imidlertid ikke noen historiske eksempler som kunne forberede dem på at Russland ville konsentrere sine angrep mot landets vannforsyning i et slikt omfang, og over så lang tid.

Les også: Kan få katastrofale konsekvenser

Vi i Norge kan ikke unnskylde oss med mangelen på advarsler. Vi har muligheten til å lære av angrepene som har rammet Ukraina, og kan styrke vår egen beredskap på bakgrunn av deres særdeles dyrekjøpte erfaringer.

Har vi gjort det?

Vi sitter ikke på svaret. Derfor har vi invitert både norske og ukrainske eksperter til åpningen av fotoutstillingen Wash in War på Nobels fredssenter den 26. mars. Utstillingen viser effekten av Russlands krig mot vann, «aquicide», på både mennesker og miljø i Ukraina. Panelsamtalen vil derimot i vesentlig grad handle om Norge, og hvorvidt vi har lært av Ukraina.

Vi håper svaret er ja. For en ting er ganske sikkert, russerne har lært. De har lært at der militære offensiver kommer til kort, kan angrep på samfunnets kritiske infrastruktur gi resultater.

Har allerede problemer – selv uten angrep

Karl XII skapte problemer for seg selv ved å kutte vannforsyningen til Christiania, ettersom hans beleiringshær var avhengig av den samme vannkilden, mens russernes luftangrep langt på vei har hatt den ønskede virkningen. Det er ingenting som tyder på at de kommer til å trappe ned angrepene mot Ukrainas vanninfrastruktur, og det er ingenting som tilsier at de vil avstå fra en strategi som har fungert adskillig bedre enn det meste annet de har forsøkt seg på i denne krigen. Kanskje vil de også bruke det de har lært mot andre land?

Ukraina er nesten dobbelt så stort som Norge, men Norge har mer enn tre ganger så mange demninger. Vi er veldig sårbare. Ikke bare mot massive luftangrep, som Ukraina opplever, men også hybride trusler som sabotasje og hacking. At 250 vannkraftverk har ukjente eiere basert i skatteparadis, er urovekkende.

Vi må fortsette å støtte Ukraina. Vi må også lære av Ukraina. Og vi kan ikke ta verken vannet vårt, eller strømmen vår, for gitt.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.