Norge må stå stødig i folkeretten

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

Norge har lenge hatt et internasjonalt sterkt renommé som en forkjemper for folkeretten og menneskerettighetene. Vi har vært sentrale i utviklingen av viktige folkerettslige instrumenter – blant annet landminekonvensjonen, hvis årlige møte med tilsluttede stater holdes denne uken i Genève.

Konvensjonen har ført til en betydelig reduksjon i bruken av landminer globalt, og dette har spart tusenvis av liv og reddet armer og bein på hundretusenvis av barn som har kunnet vokse opp med full førlighet i kroppen. Dermed har de kunnet arbeide og holde seg og sin familie over fattigdomsgrensen.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Nå står vi ved et kritisk veiskille: Konvensjonen svekkes. Flere land langs russergrensa – blant annet Polen, Litauen, Latvia og Estland – har kunngjort at de ønsker å trekke seg fra landminekonvensjonen eller har begynt prosessen. Samtidig har Ukraina formelt informert FN om at de vil «suspendere» sin deltakelse i konvensjonen – et konsept som det ikke er åpnet for mens man er i en væpnet konflikt.

Dersom denne «suspenderingen» skaper presedens, kan det få katastrofale globale følger ved at stater på egen hånd trekker seg fra konvensjoner som beskytter mennesker og natur hver dag. Gaza og Sudan er skrekkeksempler på hva som da kan skje. 

Les også på Altinget: Forbundskansler Merz utsetter norgesbesøk – reiser til Belgia

Bekymrende utvikling hjemme

Som en viktig statspart i landminekonvensjonen har Norge stor troverdighet når det gjelder å styrke både den og andre humanitære nedrustningskonvensjoner. 

Når Caritas i Gaza nå skal hjelpe palestinere mot normalitet etter to år med ødeleggelser og sult, er opplæring i beskyttelse mot eksplosiver en del av arbeidet. Da er det fint at norske myndigheter jobber aktivt med en rekke land for å begrense bruk av eksplosiver i befolkede områder. 

Når folkeretten svikter, er det de fattigste og mest sårbare som lider.

Samtidig skjer det en utvikling her hjemme: Stortinget har besluttet at det etiske rammeverket for Norges viktigste investeringsverktøy, oljefondet, skal revideres. Signalene fra regjeringen i denne sammenheng vekker en bekymring hos oss om at oljefondet vil kunne investere i produsenter av landminer, klasevåpen og atomvåpen. I dag er det utelukket. Det bør aldri bli mulig å så tvil om Norges vilje og evne til å følge folkeretten.

Hva man gjør med pengene sine, er et langt sterkere budskap enn hva man sier i taler og på møter. Dersom Norge lar profitthensyn uthule vår troverdighet når det gjelder folkeretten, vil vi miste den.

Norge må stå stødig på folkerettens side. Den beskytter menneskers liv og menneskers verdighet. Alle delene av det norske statsapparatet bør konsekvent unngå å svekke den, uavhengig av markedstrykk, avkastning eller internasjonalt image. 

For når folkeretten svikter, er det de fattigste og mest sårbare som lider. 

Les også på Altinget: Misvisende argumentasjon fra Sissel Kruse Larsen

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.