Fredag er det 70 år siden demokrati-opprøret i Ungarn

Klokka er 5:20 om morgenen søndag 4. november 1956 idet en alvorstung og desperat stemme blir kringkastet ut i verden fra Den Frie Kossuth Rádio i Budapest.

Det var statsministeren i Den Ungarske Folkerepublikks ministerråd, Imre Nagy, som med skuddsalver i bakgrunnen kom med sine siste ord til offentligheten:

Ved morgengry i dag angrep sovjetiske styrker hovedstaden vår, i den åpenbare hensikt å felle den lovlige, ungarske, demokratiske regjeringen. Styrkene våre står i kamp! Regjeringen er på plass. Dette meddeler jeg landets folk og verdensopinionen.

Få timer etter ble Nagy tatt av fienden. Kampene raste i Budapests gater og ellers i landet. Ingen Nato-støtte kom Ungarn til gode. 20.000 ble drept før Sovjetunionen gjenopprettet sin kontroll og satte inn sin marionett, János Kádár, som regjeringssjef.

Som smågutt var jeg selv blant dem som på vei hjem fra butikken, gjemte meg sammen med mor bak noen busker, da sovjetiske tanks kom dundrende forbi.

Flerparti-regjering i noen dager

Hva hadde skjedd? Faktisk noe så positivt som et forsøk på å endre folkerepublikken Ungarn, den gang under Sovjetunionens paraply Warszawapakten, til et demokrati.

Imre Nagy ble som en liberal sosialist utnevnt til regjeringssjef i 1953. Men han møtte motbør og ble i 1955 avsatt og kastet ut av kommunistpartiet. Men i folket boblet et ønske om lettelser i diktaturet.

nyheter

60-årsjubileum for oppstanden i Ungarn

Det hele brøt ut 23. oktober 1956 da studenter fra Ungarns «NTNU», det tekniske universitetet ved Donaus bredd, startet en protestmarsj. Den dro med seg masse folk som startet et regelrett opprør.

Kravet var å gjeninnsette Nagy og innføre demokrati. Allerede dagen etter ble Nagy igjen statsminister, dannet en flerparti-regjering og erklærte at han ville dra Ungarn ut av Warszawapakten.

Ungarn, Latin-Amerika, Ukraina …

Regimet, støttet av sovjetiske styrker forlagt i landet, prøvde å slå opprøret ned, men møtte for sterk motstand, også fra ungarske soldater.

Bak kulissene forberedte Kreml et grufullt svar. Store styrker samlet seg ved Ungarns grenser, gikk inn i landet 1. november og nådde altså hovedstaden tre dager seinere.

Resten er historie, som det heter. En historie til ettertanke.

Hva er det som gjør at noen opprør mot stormakter får internasjonal støtte, andre ikke? At noen stormakter uten motstand kan erklære enorme «nærområder» som sitt område, andre ikke?

Tankene går unektelig til Latin-Amerika, Grønland og Ukraina.

Paradoksalt nok deltok også ukrainske styrker i sin tid i angrepet på Ungarn i 1956. Ukraina var som kjent del av Sovjetunionen den gang, og hadde neppe noe de skulle ha sagt. En statistikk over de ca. 700 sovjetiske soldatene som falt i Ungarn, som jeg ikke har fått bekreftet, indikerte at 22 prosent av styrkene besto av ukrainere.

Les også: CNN med alvorlig melding fra Ukraina

Henrettet for høyforræderi

Krigen mellom Sovjetunionen og ungarske opprøre førte til at 200.000 ungarere flyktet til vesten. Rundt 1500, blant dem undertegnede og mine foreldre, havnet i Norge. Noe jeg skrev om for ti år siden.

Imre Nagy ble forrådt da han tok dekning i Jugoslavias ambassade. Han ble lovet fritt leide om han kom ut, men ble straks tatt. Seinere ble han og hans nærmeste medspillere dømt til døden for høyforræderi.

De ble gravlagt i umerkede graver. Mange år seinere, da sovjetsystemet begynte å ryste i sine innvoller på slutten av 80-tallet, oppsporte opposisjonelle de hemmelige gravene.

På stolper pyntet med ungarske farger navnet de gravene. Som journalist besøkte jeg selv i februar 1989 disse gravene på «Parsell 301» i utkanten av Budapest. De var på det tidspunktet blitt symbol på et nytt, gryende opprør mot systemet.

Statsministeren som inviterte Sovjet

Denne gangen var kommunispartiet selv med på notene. De rehabiliterte Nagy og ga ham en høytidelig, offentlig begravelse i juni 1989. Blant talerne i seremonien var en ung studentleder ved navn Viktor Orbán.  

På denne tida fikk jeg også et møte med en historisk person – statsministeren som formelt ba Sovjetunionen om å invadere Ungarn for å berge landet fra kontrarevolusjon – András Hegedüs. Det var han som ble avsatt i 1956 da Nagy ble regjeringssjef.

I 1989 hadde han for lengst gjort seg upopulær hos sitt gamle parti ved å ha skiftet syn på politikken. Han ga ut bøker som gikk inn for demokratisk sosialisme. Samtalene om hans samfunnssyn og tanker om brytningstida i østblokken den gang, ble publisert i Klassekampen i mars 1989.

Midt i Europa: Ungarns eneveldige nye leder

Dette var et halvt år før den ungarske utenriksministeren tilhørende det kommunistiske regjeringspartiet, Gyula Horn, tillot østtyskere å krysse grensa fra Ungarn til Østerrike.

Det utløste «jernteppets» sammenbrudd.

Feiring med bismak

Vel, fredag denne uka feires altså det ungarske opprøret med pomp og prakt i Budapest.

Men det er ikke som 17. mai, en dag som samler landet.

Akkurat som i Orbán-regjeringenes tid, vil statsminister Péter Magyars tilhengere og opposisjonen, denne gang Orbáns Fidesz-parti, markere minnene hver for seg.

Magyar har etter å ha tatt makten i våres, snakket om nasjonal enhet.

Men sånn er ikke Ungarn anno 2026. I parlamentet omtaler statsministeren opposisjonen som mafia, og hånflirer ifølge videoer offentliggjort av Fidesz-folk, under innlegg fra opposisjonen.

Desto verre er det for demokratiet i et Ungarn som plages av en antanogistisk politisk kultur, at også Magyars Tisza-parti etter valget i april oppnådde supermajoritet i parlamentet, over 2/3 flertall. 

Akkurat som Orbáns Fidesz hadde det i 16 år. 

Dermed kan parlamentsflertallet ved å knipse i fingrene, endre grunnleggende lover.

For her er ingen hindre som i Norge, at en grunnlovsendring krever kvalifisert flertall i to stortingsperioder på rad. 

Det gjør ikke saken bedre at Tisza snaut nok kan kalles et parti, men er en gjeng på ca. 30 personer ledet av statsminsteren. 

Fredag blir det uansett feiring av opprørerne – på begge sider av Donau. 

ABC Nyheters kommentator er født i Ungarn og kom til Norge som flyktning i 1957.

Thomas Vermes kommenterer i ABC Nyheter på søndager. Les flere av hans artikler her

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.