Midt i Europa: Ungarns eneveldige nye leder

Den overveldende seieren til Ungarns nye statsminister Péter Magyar ved parlamentsvalget 12. april vakte begeistring og lettelse i EU og mange hovedsteder i Europa. I det historiske valget kom Magyar og hans parti Tisza (Respekt og frihet) inn med 2/3 flertall.

Fidesz, som med Viktor Orbán i spissen hadde styrt med like sterk dominans i fire perioder, 16 år, var elsket og hatet. Han var anklaget for å bygge ned demokratiet i landet, takket være sitt absolutte flertall. Og var hatet fordi han var kritisk til EU-ledelsen og stakk kjepper i hjulene for EU på viktige områder.

Men nå kunne vi trekke pusten. Eller?

 Kjappiser fikser grunnlov

Nylig ga Magyar oss et glimt av Ungarns politiske framtid. Det burde vekke uro.

Etter valget forlangte han som ledd i sin «opprydning» at landets president, Tamás Sulyok, skulle trekke seg.

Presidenten i Ungarn skal være politisk uavhengig. Men Sulyok ble i 2024 valgt av et parlament med overveldende Fidesz-flertall, og Sulyok kom fra deres egen flokk.

Men Sulyok nektet å trekke seg og påpekte at hans femårs-periode ifølge grunnloven strekker seg til 2029.

Grunnloven, ja – den hadde Fidesz visst å endre etter eget forgodtbefinnende på en rekke punkter i løpet av sine 16 år med absolutt flertall. Og fått kritikk for det i EU. Nå viser det seg at også landets nye ledelse slutter seg til samme ukultur:

EUs ministerråd godkjenner midler til Ungarn

nyheter

Magyar erklærte at dersom presidenten ikke går frivillig, ville han endre grunnloven slik at han kan bli avsatt på dagen.

I Ungarn er det ikke som i Norge, at den minste grunnlovsendring må vedtas i to påfølgende stortingsperioder.

Allerede 13. juli hadde parlamentsflertallet i Budapest besluttet grunnlovsendringen som ga presidentens avgang. Her var ingen heft med lov-forarbeid og høringer før man fattet grunnlovsbeslutninger. Vel, det vil si, regjeringen utlyste en offentlig høring med fem dagers frist (!) for grunnlovsendringene!

To indre og vekk med'n

I samme slengen innførte de i grunnloven at ingen representant kan sitte mer en to perioder i parlamentet. 

Det fører til at store deler av det avgåtte regjeringspartiet Fidesz sin gruppe, ikke kan stille til gjenvalg. Dette rammer blant annet deres parlamentariske leder. 

I Norge ville det ført til at politikere som Henrik Asheim, Nikolai Astrup, Ine Eriksen Søreide, Kirsti Bergstø, Hans Andreas Limi, Guri Melby, Tuva Moflag, Bjørnar Moxnes – og mange andre av våre kjente politikere, måtte avslutte sine politiker-karrierer på Stortinget.

Presidenten måtte signere egen avgang

Presidenten krevde at grunnlovsendringene måtte legges fram for forfatningsdomstolen. Det ble avvist. Tvert imot innførte Tisza samtidig en annen grunnlovsbestemmelse med aldersgrense på 70 år for dommere ved denne domstolen, noe som fjerner både dens leder og et par andre medlemmer.  

President Sulyok ba også Europarådets Venezia-kommisjon, som formelt heter Den europeiske kommisjon for demokrati gjennom lovgivning, om en vurdering av Tiszas krav om å fjerne ham. Kommisjonen gir juridisk hjelp til land som lager eller endrer lover og grunnlover, med sikte på å beskytte demokrati, menneskerettigheter og rettsstatsprinsipper.

Den vil gi sitt råd i oktober, noe Péter Magyar ikke ville vente på. 

Men – så dukket et skjær i sjøen opp: Grunnlovsendringer må signeres av presidenten!

I Ungarn har presidenten en lignende rolle som i Island, stort sett seremoniell. Formelt utnevner presidenten statsminister, noe Sulyok oppskriftsmessig gjorde med Magyar. Og lovendringer må signeres av presidenten for å bli iverksatt.

Sulyok har underskrevet alt Tisza har kommet med hittil. Men Magyar argumenterer med at Sulyok var troende til å bremse endringene han ønsker å gjennomføre.

Magyar om demonstranter: – Klovner

18. juli sto president Sulyok fram med en tale der han på bakgrunn av Ungarns tusenårige retts-kultur kritiserte, men aksepterte flertallsbeslutningen. Mannen som angivelig ville sabotere Magyars politikk ved ikke å signere vedtak, signerte på sin egen avgang.

Grunnlovsendring i Ungarn – Orban kan ikke bli statsminister igjen

nyheter

– Dette skaper en alvorlig presedens for demokratiet, maktfordelingsprinsippet og rettsstatens verdier. Jeg står overfor dilemmaet – enten underskrive, eller bryte parlamentets rett til grunnlovsendringer. Dette til tross for at de tramper på rettsstatens verdier, demokratiet og prinsippet med maktfordeling, sa Sulyok (min oversettelse).

Ved midnattstid sist søndag utløp hans periode, og parlamentspresidenten ble satt inn midlertidig som fungerende statsoverhode.

Utenfor presidentpalasset demonstrerte Sulyoks støttespillere mot at han skulle gå av. Statsminister Magyars forhold til opposisjonen gjorde at han betegnet demonstrantene som klovner.

Det politiske klimaet er slik at landets statsminister karakteriserer den nye opposisjonen, Fidesz og dets politikere, som mafia, tyver og kjeltringer. 

Ja, også jeg antar at det foregikk betydelig korrupsjon i Orbáns tid. Men til det trenger man etterforskning, ikke vulgarisering av det politiske ordskiftet.

Etterforskning blir det. Denne uka beordret statsadvokaten razzia i partiet Fidesz’ kontorer. Alle datamaskiner ble beslaglagt. En rasende Viktor Orbán anklager Tisza for å ha en finger med i spillet og ser på det som et angrep på demokratiet, noe han uttrykte på nettstedet X:

I skrivende stund er hjemmesiden til Ungarns største opposisjonsparti fortsatt nede etter razziaen der datamaskinene ble raidet. 

Da presidenten reddet Island

Selv tenker jeg på slike seremonielle presidenter som Tamás Sulyok var, som viktige for maktfordelingen i et land. Et historisk eksempel på det har vi i Island. Som mange vil huske, kollapset Islands finansvesen med et brak i det som ble kalt Icesave-skandalen i 2010.

Bankvesenet opererte også utenlands og bygde opp en forvaltningskapital på utrolige ti ganger Islands brutto nasjonalprodukt. EU, EFTA-avtalens overvåkingsorgan ESA og Stoltenberg-regjeringen med Kristin Halvorsen som finansminister, forlangte alle at den islandske stat skulle dekke alle innskyternes tap.

Det ville ført til fullstendig kollaps i statsfinansene, med uoverskuelige følger for befolkningen. Regjeringen, ledet av Sosialdemokratene – som både den gang og nå ønsker EU-medlemskap – vedtok å gi etter for kravene.

Men da grep president Ólafur Ragnar Grímsson inn med et veto. Han sørget i stedet for at folket fikk si sitt i en avstemning. Innbyggerne avviste det vanvittige kravet og berget Island – takket være presidentens inngrep mot regjeringen.

Her i avisa argumenterte jeg underveis for at kravene Island ble utsatt for, gikk langt utover det EUs lovverk krever. I ettertid viste det seg at EFTA-domstolen vurderte saken likedan.

Grímsson satt i fem perioder under regjeringer med skiftende farger. Men i Ungarn kan ikke statsministeren leve med en president som ikke er i flokken.

 Ville ikke settes sjakk matt

Ungarns problem er et uforsonlig, antagonistisk politisk miljø. Magyar har selv vært høyt oppe i Fidesz-systemet og viderefører arven.

Dessuten har han konsentrert langt sterkere makt på egne hender, enn forgjengeren hadde. Orbán er partileder i et reelt parti med partidemokrati og valgte organer. Magyar har samlet rundt seg noen håndfuller støttespillere i partiet Tisza, som skal ha under 30 medlemmer. 

Orban gjenvalgt som partileder

nyheter

De hundretusener som støtter ham, organiseres i støttegrupper kalt Tisza-øyer (Tisza er også navnet på en elv i Ungarn), uten noen formell innflytelse på politikken. 

Nå skal landet på 30 dager velge en ny president. Magyar inviterte hele landet til å komme med forslag til navn – gjerne utenfra politikkens verden. Etter noen timer annonserte han selv sin favoritt – verdens beste kvinnelige sjakkspiller, stormesteren Judit Polgár.

Polgár takket for denne gesten, men sa nei takk. Begrunnelsen sier sitt:

– Jeg føler meg ikke sterk nok til å ta på meg det historiske ansvaret for å forene en splittet nasjon.

Stille fra Brussel nå

I Europa fører regjeringsskiftet til at Ungarn er mindre viktig nå som opposisjonsrollen til Orbán-styret er borte. EU-parlamentet, Kommisjonen og andre har vært på Ungarn som hauker i alle år under forrige regjering. Nå høres ingen uro for demokratiet fra den kanten.

Men jeg tenkte nå jeg skulle nevne dette.

Thomas Vermes kommenterer i ABC Nyheter på søndager. Les flere av hans artikler her

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.